Brett eller bok? Skolen må selv få bestemme

 

De siste månedene har det vært mye diskusjon om skjermbruk i skolen. Det er veldig bra. Vi trenger debatt om hvordan vi får bedre læring med og uten skjerm. Uvettig bruk av digital teknologi vil verken føre til en bedre skole eller bedre læring for elevene.Ordskiftet i mediene har dog i den siste tiden vært preget av å bremse bruken av digitale verktøy og læremidler i undervisningen. Vi mener det må balanseres.Vi ønsker oss nasjonale og lokale skoleeiere som støtter skoleledelsen og skolens personale i langsiktige valg av metoder og verktøy. De bygger opp under læreplanverket og digitaliseringsstrategien vi fikk presentert denne våren.

Ny politisk ledelse

I disse dager får landets 356 kommuner ny politisk ledelse. Flere har tatt til orde for at politikerne bør sette grenser for elevers skjermbruk. Det er feil sted å starte, fordi det er en direkte overstyring av skolenes lokale autonomi og læreres metodefrihet.Politikere bør ikke være opptatt av å detaljregulere klasserommene, men å legge til rette for en best mulig skole. Vi trenger politikere som er bevisste sitt ansvar som skoleeiere, som bidrar til en fremtidsrettet skolepolitikk, som har et eierforhold til de omtalte styringsdokumentene og ikke detaljstyrer skolen.I den tidvis så polariserte debatten om brett eller bok må vi ikke glemme at det er eleven som skal stå i sentrum. Det er kompetente fagfolk som er de rette til å ta faglige og pedagogiske avgjørelser til det beste for elevers læring – i tett dialog og samarbeid med elevene, ikke kommunepolitikere.

I den tidvis så polariserte debatten om brett eller bok må vi ikke glemme at det er eleven som skal stå i sentrum

Alle skjønner at det ikke er skjermene i seg selv, men bruken av dem, som avgjør om de gjør skolehverdagen bedre eller ikke. På sitt verste kan bruk av skjerm være passiviserende for elevene. På sitt beste kan digitale læremidler sørge for relevant, aktiv og inkluderende læring.

Styrke elevens kompetanse

Elevene våre må ha allsidig kompetanse både videre i studier og yrkesliv. Vi må sørge for å styrke elevenes kompetanse, kritisk tenkning og kloke valg i sin bruk av digitale verktøy og flater. Det gjør vi ikke ved å ta fra dem alt av digitale verktøy i skolearbeidet.Det er allerede altfor store forskjeller i Skole-Norge, og ulikhetene øker. Elevene er prisgitt hvorvidt den enkelte lærer har nødvendig kompetanse. Det er ikke nok å ha tilgang til teknologien, den må brukes riktig.Vi har derfor tre innspill til nasjonale myndigheter og landets nye kommunestyrer om en helhetlig, digital skolepolitikk:

1. Sett tydelige mål i anskaffelser:

Digitalisering av skolen begynner med å anskaffe relevant teknologi. Det er her det første skrittet mot suksess må tas. Anskaffelsen av digitale verktøy bør være langsiktige, forankres i læreplanene og kjøpes inn som et middel til å oppnå pedagogiske mål, ikke kun basert på pris.De som faktisk skal bruke teknologien, må være med på anskaffelsene. Videre bør offentlige virksomheter stille strenge krav til personvern, inkludering og bærekraft når de anskaffer digitale verktøy.

2. Alle elever må få tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet:

Bruk av digitale verktøy i undervisningen kan gjøre elevenes hverdag mer engasjerende og nyhetsaktuell, og digital teknologi gir lærerne gode muligheter til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev – dersom lærerne faktisk har tilgang til mange av de gode digitale læremidlene som finnes.

3. Løft skoleieres, skolelederes og læreres digitale kompetanse:

Digitale verktøy fører ikke i seg selv til økt læring. Kvaliteten på digital undervisning avhenger av hvordan verktøyene brukes.Selv om det har vært betydelige investeringer i teknologisk utstyr, er det store forskjeller mellom skoler og kommuner når det gjelder digital kompetanse blant skoleledere og lærere – og det er også derfor det er så stort sprik i fortellingene om hva digitalisering fører til i klasserommet.Vi foreslår at en andel av midlene som er satt av til etter- og videreutdanning, bør gå til helhetlig skoleutvikling øremerket digitalisering.Gjennom å heve kompetansenivået blant lærere og skoleledere, vil teknologi kunne brukes på en effektiv måte for å forbedre elevenes læring.Vi oppfordrer politikere til å ta hensyn til dette i utviklingen av politikk rundt skjerm i skolen. Beslutninger må baseres på pedagogiske hensyn, forskning og dialog med dem som har erfaring med teknologi i klasserommet – og ikke minst elevene selv.La oss sammen skape en skole der teknologi muliggjør god læring for alle!

—

Kronikken stod først på trykk i Bergens Tidende og er signert Line Gaare Paulsen, direktør utdanning og kompetanse, IKT-Norge, Petter Andreas Lona, leder Elevorganisasjonen; Stig Johannessen, leder Skolelederforbundet; Marte Blikstad-Balas, professor og skoleforsker, Universitetet i Oslo og Trond Ingebretsen, divisjonsdirektør, Utdanningsetaten i Oslo kommune.