De aller fleste har nok fått med seg at Arbeiderpartiet har landsmøte denne uka, men hva partiet faktisk skal diskutere av politikk har druknet i debatt om valg av nestleder(e) og partisekretær. Ikke så rart kanskje, for det er lite, om noe, nyskapende eller interessant når det kommer til politikk.
IKT-Norge fortsetter å gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge, tette kompetansegapet og det grønne skiftet.
Vi er snart ferdige med årets landsmøtesesong. Senterpartiet (17.-19.3.), SV (17.-19.3.), Høyre (24.-26.3.), Rødt (21.-23.4.) og KrF (21.-23.4.) og Frp (28.-30.4.) har alle avholdt sine landsmøter. På torsdag starter Arbeiderpartiet sitt landsmøte (4.-7.5.) og neste helg avslutter MDG (12.-14.5.) landsmøtesesongen. Venstre har ikke landsmøte i 2023.
Opptakten til Arbeiderpartiets landsmøte som starter i morgen (torsdag 4.5.) er preget av personstrid og dårlige meningsmålinger. De politiske sakene eller den politiske fornyelsen er vanskeligere å få øye på.
For å ta det først som sist: Arbeiderpartiets landsmøte er i enda større grad enn andre partiers en gjennomregissert forestilling. Alle statsråder har egen taletid i landsmøteprogrammet og vi kan forvente oss et lass av budsjettlekkasjer fra RNB som legges fram i neste uke. Budsjettet for 2023, som skulle være svært stramt for å få ned rente og inflasjon, kommer til å bli et budsjett som innebærer en massiv utgiftsvekst i offentlig sektor.
Det meste av valg og vedtak skjer ved at “noen har snakket sammen” og ved rare kompromisser som knapt nok partiet selv forstår. Det er ytterst sjeldent at store saker eller personvalg kommer til votering med åpent utfall. Så også på det kommende landsmøtet. På forhånd er det sendt inn 525 ulike forslag til politiske vedtak, som alle er oversendt til “redaksjonskomite for andre politiske saker”, men med en sterk anmodning fra partiets sentralstyre om at de – for alle praktiske formål – ikke bør vedtas. Hvilke av forslagene som faktisk blir behandlet er rimelig umulig å vite. Dessuten er alle forslagene over et halvt år gamle. Fristen for å sende inn forslag var nemlig 1. desember i fjor!
Med 525 ulike forslag skulle man kunne tro at noe av det IKT-Norge mener er viktig, også er reflektert i de ulike forslagene. Svaret er dessverre nei, med noen ytterst få unntak. For å sette det litt på spissen er Arbeiderpartiet mer opptatt av stønadsnivået til parykk (to ulike forslag) enn av cybersikkerhet, kompetansemangel, digital infrastruktur og rammevilkår for det private næringsliv, til sammen. Det er heller ingen interesse for store digitale dilemmaer knyttet til AI, stordata, plattformselskap, personvern og sosiale medier. Og det er et nesten oppsiktsvekkende fravær av forslag som bidrar til å løse klimakrisen og/eller få fart på det grønne skiftet, med noen hederlige unntak fra enkelte AUF-lag som på ulike måter vil begrense petroleumsvirksomhet, samt enkelte forslag om sirkulærøkonomi og et forslag fra Drammen Arbeiderparti (# 279) om å styrke KlimaSATS-ordningen.
For å sette det litt på spissen er Arbeiderpartiet mer opptatt av stønadsnivået til parykk enn av cybersikkerhet, kompetansemangel, digital infrastruktur og rammevilkår for det private næringslivet, til sammen.
Er det spor av intern uenighet om regjeringens skattepolitikk, f.eks. når det gjelder økt arbeidsgiveravgift? Svaret er nei. Skatteforslagene til landsmøtet er snarere mer skatt. Her er forslag om arveavgift, nasjonal eiendomsskatt, økt formuesskatt, innstramming i fritaksmetoden og grunnrenteskatt på uttak av stein (!) og mineraler,
I rettferdighets navn skal det også nevnes at det er et forslag om å fjerne moms på gjenbruksvarer fra Lillehammer Arbeiderparti (#26) (noe Arbeiderpartiets sentralstyre i sin argumentasjon mot, mener vil føre til “økt profittmargin til bedriftene”) og et forslag fra Røros Arbeiderparti om å innføre ROT-fradrag (#131) samt forslag om økt grunnfradrag (hva nå det er) med 2000 kr. per måned per person fra Drammen Arbeiderparti (#326).
Av forslag knyttet til digitalisering som har et snev av interesse for IKT-Norges medlemmer (i enten negativ eller positiv forstand) kan vi nevne forslag om lovfesting av digitale læremiddel og læringsplattformer på nynorsk fra Vestland Arbeiderparti (forslag # 390), forslag om statlig finansiert gratis skole-pc til alle elever i den videregående skolen fra samme fylkeslag (#393), vern om lærernes metodefrihet gjennom økonomisk å legge til rette for bruk av både trykte og digitale læremidler, læringsressurser og verktøy fra Troms Arbeiderparti (forslag #472) og muligheter for å jobbe digitalt ved utflytting av statlige arbeidsplasser fra Vestnes Arbeiderparti (forslag #283). Det sistnevnte forslaget blir for øvrig avvist av partiets sentralstyre med begrunnelse om at verken partiet eller regjeringen ønsker å flytte på statlige arbeidsplasser.
Basert på forhåndsomtale – og en gjennomgang av alle forslagene – er det kraftsituasjonen og arbeidslinja som peker seg ut som de eneste store sakene. Når det gjelder kraft skjer det neppe noe spennende på landsmøtet all den tid regjeringen har satt ned et eget utvalg som først kommer med sin innstilling i oktober, men det er mer åpen om partiet justerer den tradisjonelle linja om at arbeid alltid skal lønne seg i forhold til trygdeytelser (aka. arbeidslinja). Det er en rekke forslag om å øke ulike stønadsordninger og en mer eller mindre koordinert aksjon fra en rekke lokal- og fylkeslag om forslag om en “ny sosialpolitikk” knyttet til bl.a. økt barnetrygd, uføretrygd, pensjon og sosialhjelp.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har også her gitt noe uklare signaler.
Det store spørsmålet er om Arbeiderpartiets landsmøte medfører noe slags linjeskift eller fornyelse. Det blir valgt to nye nestledere som begge har påpekt at de heller vil se framover enn bakover, være for nødvendige reformer og ta upopulære avgjørelser når det er påkrevd. Det er lov til å håpe at det faktisk medfører et linjeskifte, men samtidig har både Tonje Brenna og Jan Christian Vestre vært sentrale statsråder i hele denne regjeringsperioden og de styrer på en regjeringsplattform hvor måloppnåelsen når det gjelder reversering er imponerende og omvendt proporsjonal med måloppnåelse når det gjelder digitalisering og fornyelse.
—
For orden skyld:
Les mer om Arbeiderpartiets landsmøte her.