Anskaffelsesregelverket må bli enklere og mer politisk

IKT-Norge støtter mange av forslagene i den første delutredningen knyttet til ny lov om offentlige anskaffelser, men advarer mot for mange og til dels motstridende krav og ønsker.  IKT-Norge tror at de mange samfunnsmålene som listes opp i forslaget til ny lov i  unødig grad bidrar til kompleksitet som gir kostnader og reduserer anskaffelsens nytteverdi for innkjøper. Formål knyttet til anskaffelsesregelverket er dessuten i for stor grad konsentrert rundt virkningene for det offentlige.

På generelt grunnlag mener IKT-Norge at utvalget dessverre har fått et bredt og smalt mandat på en gang. Forslaget til nytt regelverk bærer etter IKT-Norges oppfatning i for stor grad preg av at offentlige anskaffelser skal løse for mange hensyn, men mest av alt skal det nå fokuseres på grønn omstilling. 

Viktige rammebetingelser også for næringslivet

IKT-Norge er opptatt av at anskaffelsesregelverket må anerkjennes som en viktig regulatorisk rammebetingelse, – også for det norske næringslivet og ikke alene for offentlig sektor. Norge er avhengig av en god og robust digital infrastruktur i hele landet og landet står overfor viktigheten av et riktig fokus for å sikre at denne type investeringer blir riktige. 

Anskaffelser er ikke og skal ikke være noe som «innkjøpere holder på med». Anskaffelser og inngåelse av kontrakter med private aktører er, enten det gjelder generelt eller relatert til IKT- tjenester/-infrastruktur spesielt, en avgjørende forutsetning for at det offentlige skal kunne tilby landets befolkning det tjenestetilbudet vi kan forvente, og løse de utfordringer landet til enhver tid står overfor. 

Trenger vi endringer?

IKT-Norges inntrykk er at verken offentlige oppdragsgivere eller leverandørsiden/næringslivet faktisk etterspør større endringer av dagens regelverksstruktur. Dette tilsier at vi per i dag har et system som innkjøpere og leverandører er kjent med. Det må forventes at en større omarbeiding av hele regelverket for offentlige anskaffelser faktisk vil medføre store endringer for innkjøpere og leverandører.  Dersom regelverket skal favne så mange uttrykte samfunnsmessige formål som det nå legges opp til, blir regelverket i mye større grad et viktig politisk virkemiddel enn det man har sett de siste 30 årene.

Mer i lov, mindre i forskrift

IKT-Norge støtter derfor utvalgets betraktninger om at anskaffelsesregelverkets praktiske og prinsipielle betydning tilsier at større deler av det løftes til lovs nivå. Diskusjoner og avgjørelser om hvilke formål regelverket skal forfølge, og hvilke forpliktelser ulike offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til og hva næringslivet skal forholde seg til, bør tilligge Stortinget gjennom lovvedtak og ikke regjeringen gjennom fastsetting av forskrifter. Det er uheldig at viktige deler av et regelverk blir utformet av et departement uten en bred diskusjon, slik vi så i 2023 da næringsministeren fremmet ny klima- og miljøbestemmelse, uten faglig grunnlag og kost/nytte betraktninger. 

Terskelverdien må heves 

Utvalget foreslår å heve terskelverdien for å bli omfattet av reguleringer (lov og forskrift) om offentlige anskaffelser heves fra 100 000 kroner til 300 000 kroner. Når et antatt nytt/revidert regelverk trer i kraft er det sannsynligvis allerede gått ytterligere et par år. IKT-Norge mener derfor at terskelen bør heves til 500 000 kroner. Det ville gi offentlige oppdragsgivere, kanskje særlig i kommunal sektor, et viktig incitament til å se på sine interne rutiner og arbeide frem gode anskaffelsesfaglige strukturer og klargjøring av ansvar/roller/fullmakter.

Innovasjon

Utvalget mener at anskaffelsesregelverket allerede er tilrettelagt for innovasjon, og at det ikke er behov for store regelverksendringer for å fremme innovative anskaffelser.  IKT Norge er ikke nødvendigvis uenig i dette, men mener at formatet dette temaet nå er gitt til dels er en uthuling av dette viktige området, om det ikke samtidig følges opp med eksplisitte plikter til å gjennomføre innovative anskaffelser. Det må forventes og legges til rette for at hele offentlig sektor kan og tør inngå kontrakter som innebærer innovasjon. Offentlig sektor må dessuten ta en større del av risikoen i de innovative prosjektene, – og dette må gjenspeiles i de relevante kontraktene.

Grønn omstilling

IKT-Norge deler utvalgets grunnleggende utgangspunkt om at å begrense klimaendringer, naturtap og forurensning er de tre største miljøutfordringene i verden, og disse utfordringene må sees i sammenheng. Vi er også overbevist om at riktig bruk av digitale teknologier er en forutsetning for å oppnå mange av de gjeldende bærekraftsmålene. IKT-Norge har over tid søkt mot å ha en bred faglig diskusjon om sammenhenger mellom digitalisering og bærekraft.

IKT-Norge er svært positive til at utvalget foreslår en helhetlig tilnærming til hvordan de nevnte klima- og miljøhensyn kan ivaretas i norske anskaffelsesprosesser. IKT-Norge mener – som utvalget – det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes at det etableres legale plikter og kultur for å ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder. IKT Norge mener at det i mange tilfeller går for tregt og at offentlige innkjøpere og næringslivet må bære risikoen knyttet til tilfeldige og forskjellige krav og kriterier fra oppdragsgiver til oppdragsgiver, ofte uten faglig fundering. 

IKT-Norge støtter utvalgets oppfordring til allerede nå å ta i bruk veiledende standardiserte minimumskrav der det finnes. Dette vil gjøre at den senere overgangen til obligatoriske standardiserte minimumskrav gjennom forordninger fra EU vil bli lettere, fordi både oppdragsgivere og leverandører gjennom en slik praksis er blitt vant til å bruke standardiserte minimumskrav.

Utvalgets forslag innebærer i realiteten at de nye bestemmelsene om klima- og miljø som trådte i kraft i de gjeldende anskaffelsesforskriftene fra 1. januar 2024, nå foreslås skrotet. Som utvalget selv påpeker;  «Det samlede bildet av offentlige anskaffelser inneholder kontrakter av svært ulik karakter, og med ulik grad og type av klima- og miljøbelastning. Utvalget finner det derfor ikke hensiktsmessig å foreslå et bestemt tiltak, eller en bestemt fase av anskaffelsen, som per definisjon skal være best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn. Dette medfører at utvalgets forslag inneholder flere tiltak for å fremme grønn omstilling i offentlige anskaffelser. Utvalget mener at oppdragsgiver må gis handlingsrom til å velge de tiltakene som er best egnet i den konkrete anskaffelsen, innenfor de angitte rammene i lovforslaget.,»

I det vi alle vet av lovgivningsprosesser relativt sett kan ta lang tid, vil IKT-Norge sterkt oppfordre til å endre gjeldende forskrift i samsvar med de føringer og forslag som fremkommer i lovutkastet. En plikt til å vektlegge klima- og miljøkriterier 30 % virker mot sin hensikt og tar fokuset bort fra det egentlige målet,- nemlig å bidra til å begrense klimaendringer, naturtap og forurensning.

Les hele IKT-Norges høringsuttalelse her