2024. Året teknologi må gi produktivitetsvekst

I en tid hvor teknologiske fremskritt og økende helsekrav konvergerer, står helsevesenet nå overfor en kritisk utfordring: Hvordan øke produktiviteten for å imøtekomme de voksende behovene til en aldrende befolkning? Rapporten fra Menon Economics som ble lagt frem på IKT-Norges eHelseforum den 8. desember i fjor gir verdifull innsikt og noen oppsiktsvekkende funn.

Produktivitetsutfordringer i helsevesenet

Rapporten identifiserer produktivitetsutfordringer som en av de tre hovedutfordringene i helsevesenet. Med en økende befolkning og presset helsebudsjett, er det essensielt å øke effektiviteten. Norge, med en helseutgift på 10,4 prosent av BNP, ligger over OECD-gjennomsnittet, noe som understreker behovet for bedre ressursbruk. Det kanskje mest interessante er dette; Dersom vi klarer å øke produktiviteten med én prosent i dag, vil resultatet være 260.000 sparte årsverk i 2050. Det er greit å gjenta: 260.000! Denne produktivitetsveksten hviler på oss som teknologileverandører. Vi må sammen med våre kunder i tjenesten bli enda flinkere til å vise hva våre produkter og tjenester bidrar med i dette bildet. Det bør vi klare. 

Dersom vi klarer å øke produktiviteten med én prosent i dag, vil resultatet være 260.000 sparte årsverk i 2050

Helseteknologiens urealiserte potensial

E-helse fremstår som et kritisk verktøy for å forbedre kvalitet og effektivitet. Rapporten påpeker at Norge investerer betydelig i e-helse, men mangler full utnyttelse av teknologien. Økt bruk av e-helse kan redusere kostnader ved fysisk legebesøk, estimert til 1500 kroner per besøk. Hvorfor gjør vi ikke de organisatoriske endringene som vi vet fungerer? Jeg tror igjen vi må få opp data som gir tallene mer tyngde, da kan vi med større sikkerhet kreve endringer som øker kvaliteten og produktiviteten i tjenestene. 

Virker virkemiddelapparatet?

Til tross for en solid innsats i forskning og utvikling og et stort hjemmemarked, er den norske helseindustrien mindre enn sine nordiske naboer. Rapporten viser at det er en eksport av helseprodukter på rundt 8 milliarder kroner, betydelig lavere enn Sveriges 95 milliarder kroner. Jeg tror det er på tide å stoppe opp og evaluere både klyngemekanismer og hvordan vi har rigget oss til for eksport både blant leverandørene selv og ikke minst virkemiddelapparatet – noe virker ikke. Rapporten fra Menon viser overraskende nok (eller kanskje ikke) er de fleste leverandørene veldig fornøyd med tingenes tilstand, med seg selv og virkemiddelsiden. Derimot er man ganske misfornøyd med både statens og kommunenes bidrag til næringsutvikling. Mulig vi må justere speilet så vi får bedre innsikt i hvordan vi selv kan fremstå som bedre partnere med våre kunder når det gjelder egen næringsutvikling. Det må vi i IKT-Norge jobbe mer med.

Mulig vi må justere speilet så vi får bedre innsikt i hvordan vi selv kan fremstå som bedre partnere

Produktivitetsvekst er nøkkelen til helsevesenets fremtid. Ved å implementere teknologiske løsninger som effektiviserer hverdagen både for ansatte og pasienter og å fokusere på innovasjon, kan vi sikre en bærekraftig og kvalitetsmessig helseomsorg. Vi må ha øye på målet i 20224. 

—

Kronikken er signert Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT-Norge og ble først publisert i Dagens Medisin