Flere søkere, men færre studieplasser til IKT-utdanningene

Tall fra samordna opptak som ble offentliggjort denne uken viser en økning i søkere med informasjonsteknologi som førstevalg med 6,9% sammenlignet med opptaket i fjor. Samtidig reduseres antall studieplasser med 3,6 prosent. I tillegg viser tallene at andelen kvinnelige søkere har økt med 1,5 prosent, men det er fortsatt nesten dobbelt så mange gutter som har informasjonsteknologi som førstevalg.

Bare 1 av 3 får plass

– Det er sterkt beklagelig at antall studieplasser går ned, selv om det ikke er store utslag isolert sett for 2023. Vi trenger langt flere studieplasser og vi ser også at søkertallet til IT-utdanningene har økt kraftig ved årets opptak. Spesielt gledelig er det at det er flere jenter som søker. Utfordringen er at det bare er ca. 1 av 3 som har IT som førstevalg, som faktisk vil komme inn ved høstens opptak, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge. 

Olsen peker også på at dette er stikk i strid med den politikken regjeringen har varslet i forbindelse med Utsyns-meldingen, der regjeringen slår fast at det er studieplasser innen IT, helse og det grønne skiftet som skal prioriteres. – Utfordringen er at regjeringens eneste virkemiddel er en «forventning» om at det er universitetene og høyskolene som skal prioritere dette innenfor dagens antall plasser. Det vi ser, er at forventninger ikke er nok, her må det både penger og sterkere politisk styring til, sier Olsen.

Forventninger er ikke nok, her må det både penger og sterkere politisk styring til

Flere studieplasser i RNB

– De grepene som må tas er for det første at Stortinget må bevilge øremerkede midler til flere IKT-studieplasser, allerede fra RNB 2023 som kommer 11. mai, slik IKT-Norge har foreslått, men vi trenger også en snarlig gjennomgang av både innhold i IT-utdanningene og om vurdering om utdanningene bør samles på færre læresteder. Det fremstår f.eks. ikke spesielt formålstjenlig med 20 studieplasser i HINN, noe også søkertallet til det aktuelle studiet indikerer, med en reduksjon på nesten 50 prosent, påpeker Olsen.  

– Konsekvensene av færre, eller status quo i antall studieplasser, blir at kompetansegapet øker. En rapport IKT-Norge m.fl. fikk utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse i 2021 viser at vi trenger å utdanne 40.000 flere med IKT-utdannelse innen 2030. Skal vi få til det må det nesten til en dobling i antall studieplasser fra dagens nivå. Det får vi ikke til med en vennlig henstilling til universiteter og høyskoler om å prioritere IKT innenfor dagens totale antall plasser, sier Olsen.

Omstillingen stopper

– Dersom vi ikke lykkes med å utdanne flere, vil konsekvensene bli store. Norske bedrifter og offentlig sektor vil ikke få tak i den kompetansen vi trenger. Det vil bety at viktige digitaliseringsprosjekter stopper opp eller blir forsinket, det blir vanskeligere å realisere ny grønn industri og Norge og norsk næringsliv vil sakke akterut i internasjonal konkurranse. Det igjen vil kunne få store konsekvenser – på lang sikt – for bærekraften i norsk økonomi, mener Olsen

Stortingshøring om Utsynsmeldingen

IKT-Norges Mali Hole Skogen deltok tidligere i denne uken på Stortingets høring om Utsynsmeldingen. Hun pekte bl.a. på meldingen er modig i den forstand at regjeringen er tydelig på at det er IT, helse og studier knyttet til bærekraft og det grønne skifte som skal prioriteres. Hole Skogen mente også at de foreslåtte endringene i finansieringsmodell kan medføre at flere fullfører studier på normert tid, og at det er bra med en gjennomgang av innholdet i IT-studiene, men at meldingen er svak på gjennomføring og hva som skal prioriteres bort.

– Dersom Norge både skal klare en grønn og digital omstilling og bruke teknologi til å gjennomføre FNs bærekraftsmål, blir vi nødt til å være mye tydeligere på viljen til å satse på teknologi. Norge er i ferd med å havne i bakevja når det kommer til satsing på digitalisering og teknologi fordi vi har så få mennesker med den nødvendige kompetansen. For IT spesielt  trenger vi sterke utdanningsmiljøer hvor vi gjør hverandre gode og hvor det også er en klarere sammenheng mellom IT og bærekraft slik at vi kan bygge ny grønn industri.. Derfor er regjeringens politikk om å bevare fagmiljøer på alle eksisterende studiesteder ikke den rette politikken, sa Hole Skogen på høringen. 

Dersom Norge både skal klare en grønn og digital omstilling og bruke teknologi til å gjennomføre FNs bærekraftsmål, blir vi nødt til å være mye tydeligere på viljen til å satse på teknologi.

Se opptak fra høringen her. Mali Hole Skogens innlegg er etter ca. 3 timer og 12 minutter. 

Les også: “Vi trenger flere utviklere, men får færre studieplasser: – Håpløst, nesten komisk” på kode24.no