Verdens grønneste it-infrastruktur
It-bransjen står for mellom 4 og 7 prosent av alle utslipp i verden. Dessuten er jakten på metaller til telefoner, biler, våpen og it-infrastruktur er på sitt mest intense noensinne. Selv om digitalisering er løsningen på mye av utfordringene, har vår bransje også en jobb å gjøre for å få ned utslipp og klimaavtrykk.
IKT-Norge har derfor iverksatt et bredt prosjekt, der både kode, utrulling av fiber og ressursbruken i it-infrastruktur inngår.
– Disse problemstillingene inngår i det prosjektet vi har startet med nå i 2023 der vi tar mål av oss å legge til rette for verdens grønneste IT-infrastruktur i Norge, sier Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge.
Der vil de blant annet stille spørsmål om hva som er klimaavtrykket ved utrulling av fiber.
Først i verden
– Vi har sammen med Telia, Telenor, Eidsiva, Lyse-Altibox, Otte og Global Connect kartlagt klimafotavtrykket på utrulling av fiber i Norge. Rapporten lanseres 15. Mars og viser at et utrullingsprosjekt med krav til gravedybde 60 cm inkludert håndtering av og gjenbruk av masse og påfølgende reasfaltering kunne gi utslipp i størrelsesorden 1470 kg CO2e pr 100m fiber. Til sammenligning vil et utrullingsprosjekt hvor utbygger tillates å benytte microtrenching kunne gi utslipp i størrelsesorden 170 kg CO2e pr 100m fiber. Dette er nybrottsarbeid som vi er først i verden med, sier hun.
Dette er nybrottsarbeid som vi er først i verden med
Microtrenching er en måte å legge ned fiber på der man legger rør i en smal grøft kuttet i vei. Denne metoden blir sett på som svært kostnadseffektiv og tidsbesparende. Dette regnes som en metode som er positiv både i et økonomi-, tids- og miljøperspektiv.
Mer bærekraftig
– Totalt sett forsøker vi å bygge en helhetlig tanke, der ideen er å se på prosjekter for de ulike delene av IT-infrastrukturen. Både datasentre, fiber og spillvarme er forhold vi vil se på. Fordi alt som lagres og prosesseres i et datasenter krever kraft og maskiner, har vi alle et ansvar for hva vi lagrer. Her spiller også selve koden en rolle. Grønn og effektiv kode er mer bærekraftig enn tunge script, legger Skogen til.
Hun påpeker også at både lagring og prosessering av data er store, internasjonale politiske spørsmål. Datalagring spiller en avgjørende rolle både i det grønne skiftet og den digitale revolusjonen.
Norge er økonomisk og geopolitisk stabilt, med tilgang på ren kraft og innovasjonsmiljøer som jobber med å løse restvarmeproblematikk. Det skal være trygt og bærekraftig å lagre data i Norge.
Grønt skifte på speed
– Vår bransje står i noe av det vanskeligste vi har stått i noen gang. Utover de politiske sidene knyttet til lagring må vi også adressere utfordringene knyttet til alle metallene som inngår i alle datasentrene vi har i Norge. Metallene som inngår i maskiner og servere kommer i hovedsak fra gruver som det kan være betydelige bærekraftsutfordringer med. Det er de samme metallene som inngår i elektronikk og som er helt avgjørende for digitalisering, som kreves til møller, solcellepaneler og elektriske biler som inngår i det grønne skiftet, sier hun.
– I tillegg krever militær opprustning de samme metaller. På toppen av det har den geopolitiske situasjonen i Europa ført til at det er ekstremt mye vanskeligere å få tak i disse metallene i dag enn bare for et år siden, legger Skogen til.
Hun løfter også frem arbeidet som pågår i EU på dette området.
– Vår tid er preget av 2 store omveltninger – det grønne skiftet og den digitale revolusjonen – det EU omtaler som «The twin transition». Datasentrene og den digitale infrastrukturen spiller en avgjørende rolle i begge. Da er det viktig at vi utvikler den og drifter den så bærekraftig som mulig. Akkurat nå har vi et grønt skifte på speed der alle trenger strøm og råvarer, avslutter hun.
—
Les mer i Computerworld (bak betalingsmur)
