Sammen med flere av våre medlemmer møtte IKT-Norge kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik til innspillsmøte om regjeringens handlingsplan for digital inkludering.
Med på møtet var flere av IKT-Norges medlemmer som BankID, Posten (Digipost), DNB, Microsoft, Telia og Telenor, i tillegg til No Isolation som også huset selve møtet. På innspillsmøte ble konkrete forslag til tiltak og aktiviteter som kan bidra til at alle innbyggere kan være digitale hele livet, diskutert.
IKT-Norges direktør for utdanning og kompetanse, Line Gaare Paulsen er selv med i arbeidsgruppen som skal lage utkastet til handlingsplanen. Hun trakk frem tre konkrete tiltak for at alle skal kunne delta.
Tilgang til digitale tjenester er nødvendig for likeverdig deltakelse, for demokratiet. I dag er det om lag 161 000 husstander eller om lag 350 000 innbyggere som ikke har tilgang til høyhastighetsbredbånd, noe som må til for å få tilgang til digitale offentlige tjenester, jobbsøking, helsetjenester, studier og kommunikasjon mellom skole og hjem. Hele 385 000 husstander har ikke fiberaksess.
– Det er positivt med en økning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging i statsbudsjettet for 2023, men det er dessverre ikke nok til å innfri regjeringens eget løfte om full dekning til alle innen 2025, sier Gaare Paulsen.
For å nyttiggjøre seg av internetttilgang må folk også ha digitale enheter. I England er de nå i ferd med å lage en “National Device Bank” for å støtte folk som ikke har råd til å kjøpe enheter. IKT-Norge foreslår det samme for Norge.
Line Gaare Paulsen understreket behovet for en sosial infrastruktur for å bringe sammen ulike aktører som alle har en rolle i å bidra til digital inkludering. Det finnes mange ulike samarbeid mellom private, frivillige og offentlige aktører over hele landet.
Oslo har f.eks. et tiltak som heter Oslo Kollega hvor OK:data jobber på oppdrag fra NAV og samler inn brukt IKT-utstyr som sorteres, rengjøres, repareres og klargjøres for salg til en rimelig pris. Tilbud som OK:data bør gjøres nasjonalt og bli tilgjengelig over hele landet.
Et annet eksempel er britiske “Digital inclusion network”som enkelt kan gjøres om til en tilsvarende norsk modell.
Offentlig tilskudd for støtte til bredbånd og IKT-utstyr må styrkes og gjøres tilgjengelig for de som i dag av økonomiske eller andre grunner ikke har tilgang.
I England og USA har de ordninger som sikrer at lavinntektsfamilier har tilgang til høyhastighets bredbånd slik at alle kan få tilgang til digitale utdannings- og helsetjenester, og digitale kommunikasjonsløsninger mellom skole og hjem. IKT-Norge ber regjeringen utrede hvordan en slik ordning kan innføres i Norge.
Les mer om britiske myndigheter som har satt av midler i et fond kalt Digital Lifeline.
Les mer om USAs ordning for rimelig internett kalt Lifeline Support for Affordable Communications, her.
Et tredje tiltak er å etablere en ressursbank eller nasjonalt nettverk som kan samle alle tiltak, initiativ og tjenester på et sted.
– Det finnes mange gode private initiativer som bidrar til digital inkludering på ulike områder, sier Line Gaare Paulsen. Utfordringen er å gjøre disse kjent for både det offentlige som tilbyr ulike tjenester og brukere som har behov, men som ikke er veldig digitale. Hun vil bl.a. fremheve
—
Fakta om regjeringens handlingsplan for digital inkludering:
Handlingsplanen skal følge opp hovedmålene og innsatsområdene fra Digital hele livet-strategien, med spesielt søkelys på tiltak og aktiviteter som: