IKT-Norge ber regjeringen prioritere egne løfter i statsbudsjettet 2023

Nyheter | 24. juni 2022

Cybersikkerhet, digital grunnmur, EdTech, Grønt skifte, Kompetanse, Kunstig intelligens, Skatter og avgifter, Statsbudsjett

IKT-Norge ber regjeringen prioritere egne løfter knyttet til bredbåndsutbygging, IKT-studieplasser, cybersikkerhet og bruk av kunstig intelligens som motor i det grønne industriløftet, når regjeringen rett over sommeren skal ferdigstille forslag til statsbudsjett for 2023.

I et brev til finansdepartementet som IKT-Norge har sendt i dag, viser vi til vårt innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2023 som vi sendte til Finansdepartementet i forkant av marskonferansen. Mange av IKT-Norges prioriteringer fra det innspillet gjelder fortsatt, men i tiden som har gått har også situasjonen endret seg dramatisk som følge av Russlands invasjon av Ukraina og et økt trusselbilde mot Norge. Ikke minst er har det digitale og hybride trusselbildet mot Norge økt markant. Det må selvfølgelig også reflekteres i statsbudsjettet for 2023.

 

Fire hovedområder

IKT-Norge peker på fire hovedutfordringer som må løses i statsbudsjettet for 2023 og årene som kommer.

Det første er kompetanseutfordringene norsk næringsliv og våre medlemmer møter hver dag: Det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger,  nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. Derfor må det både etableres flere studieplasser og fagskoleplasser og det må gjøres enklere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft fra land og områder utenfor EØS. 

Det andre er full bredbånds- og mobildekning og sikker digital infrastruktur. Regjeringen og regjeringspartiene lovet for kun kort tid siden både en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet og et forsterket mål. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 2 og 12 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025. IKT-Norge mener at det er behov for minimum 1 mrd. kroner i 2023. I tillegg kommer lovnader om «en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet, og sikre mobildekning langs hovedfartsårene både på land og til sjøs» og behov for en robust digital infrastruktur som både takler klimautfordringer, nye sikkerhetsutfordringer og økt digitalisering.

Det tredje er økt satsing på cybersikkerhet. Russlands invasjon av Ukraina har medført et økende digitalt og hybrid trusselbilde mot Norge. Det er dessverre nærliggende å frykte angrep på norsk infrastruktur og norske institusjoner. IKT-Norge er bekymret for Norges evne til å stå mot slike angrep, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. IKT-Norge ber derfor regjeringen om at bevilgningene til digital sikkerhet ifbm. Prop 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” minimum videreføres på samme nivå i 2023, og at kommunal sektors kapasitet til å håndtere uønskede IKT-hendelser styrkes med ytterligere 50 mill. kroner.

Det fjerde er bruk av kunstig intelligens (AI) som motor i det grønne industriløftet. I regjeringens veikart for grønt industriløft skriver regjeringen at «Datadrevet innovasjon og bruk av mulighetene som ligger i tingenes internett, kunstig intelligens og bruk av andre teknologier, kan danne grunnlaget for avansert industriell produksjon hvor skreddersøm kan tilbys til lave priser og med høy kvalitet.» Dette kan igjen bidra til produktivitetsvekst og konkurransemessige fordeler for bedrifter og næringer. Dette vil imidlertid ikke skje av seg selv. IKT-Norge foreslår derfor at det innenfor rammene av det grønne industriløftet etableres en «AI-plattform» etter modell og omfang av «Grønn plattform» hvor det i en periode på tre år settes av midler over statsbudsjettet til en konkret satsing på kunstig intelligens og hvor de beste prosjektene som bidrar til at det grønne industriløftet kan realiseres, støttes. 

 

Skattegrep for økt digitalisering, innovasjon og kompetanse

IKT-Norge foreslår også 6 konkrete endringer i skatte-systemet som alle bidrar til økt digitalisering og kompetanse. Dette gjelder 1) å fjerne den skattepliktige fordelen av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver, 2) gjeninnføre og utvide ordningen med skatteincentiver for medeierskap, 3) utvide opsjonsskatteordningen til også å gjelde Fintech-selskaper, 4) gjennomgå og forbedre skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte, 5) gunstigere skatteregler for (enkelte) utenlandske arbeidstakere og 6) fradrag/avskrivning for driftsmidler knyttet til teknologi og digitalisering. I tillegg ber vi regjeringen starter et arbeid med å ​​vurdere om momssystemet kan brukes for å stimulere til sirkulærøkonomi, i første omgang knyttet til elektronikk ved at det enten innføres redusert moms eller momsfritak knyttet til reparasjon og omsetning av brukt elektronikk.

 

Stramt budsjett er nødvendig

IKT-Norge er innforstått med at arbeidet med statsbudsjettet for 2023 er krevende og at det er viktig at regjeringen holder igjen pengebruken for å unngå ytterligere press på rente. Vi har derfor spilt inn det som etter vårt syn er rimelig moderate ønsker, som i det alt vesentlige er knyttet til områder regjeringen selv har lovet og som enkelt kan dekkes inn innenfor den samlede budsjettrammen. IKT-Norge foreslår i brevet til finansdepartementet hvordan dette konkret kan gjøres.

 

Oppsummert ber IKT-Norge om følgende i statsbudsjettet for 2023:

  1. Minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cyber-sikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2023 og minst 250 plasser på fagskoler knyttet til IKT-fag og digitalisering fra høsten 2023. 
  2. Bevilgningene til bredbåndsutbygging økes til minimum 1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2023. 
  3. Bevilgningene til digital sikkerhet ifbm. Prop 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” minimum videreføres på samme nivå i 2023, og at kommunal sektors kapasitet til å håndtere uønskede IKT-hendelser styrkes med ytterligere 50 mill. Kroner.
  4. Det etableres en «AI-plattform» etter modell og omfang av «Grønn plattform» hvor det i en periode på tre år settes av midler over statsbudsjettet til en konkret satsing på kunstig intelligens og hvor de beste prosjektene som bidrar til at det grønne industriløftet kan realiseres, støttes. 
  5. Enkelte skatteendringer som bidrar til økt digitalisering og omstilling, og som tetter kompetansegapet.
  6. Tilskuddsordningen for innkjøp av digitale læremidler under «den teknologiske skolesekken» dobles til 100 mill. kroner i 2023 slik at langt flere elever kan få flere og bedre digitale læremidler. 
  7. Strategien «Digital hele livet» må følges opp i statsbudsjettet for 2023 og bevilgningene må økes. Her kan små midler (2-3 mill. kr. ekstra) gi stor effekt. 
  8. Deling av offentlige data stimuleres ved å videreføre tilskuddet til Datafabrikken under Digitaliseringsdirektoratet på minimum 2022-nivå, tilsvarende 20 mill. kroner. 
  9. Bevilgningene til eksportfremmetiltak økes med 10 mill. kroner og øremerkes en satsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter knyttet til digitale tjenester. 
  10. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter styrkes med 25 mill. kroner, og det vurderes om ordningen kan utvides til også å gjelde for kommunesektoren

 

Les hele brevet til finansdepartementet her.

 

Illustrasjonsfoto: Stortinget

Bli medlem!

Les mer om hvorfor din bedrift bør bli medlem av IKT-Norge

Medlemskap