Etter USAs endrede syn på verden, er det nå enda tydeligere at vi i Europa må ta ansvar for egen sikkerhet. Like klart bør det være at effektiv bruk av teknologi er en avgjørende faktor i denne sammenhengen. Når storpolitikken gjør oss mer sårbare, påvirker dette også teknologibransjen. Les vår fredagskommentar og meld deg på vårt høyaktuelle Brussel-webinar.
Vil du ha siste nytt om utviklingen i Europa? Bli med på vårt første Brussel-webinar fredag 28. februar kl. 9.
Der får du ferske analyser fra NUPI-forsker Karsten Friis og fra våre folk i Brussel.
Den ekstremt urolige situasjonen i storpolitikken gjør mange bekymret. Og først og fremst er det selvsagt viktig å satse på forsvar av eget land og region.
Men dernest må vi holde hodet kaldt og tenke et stykke fram. Vi i teknologibransjen mener det er to ting som bør skje:
Teknologibransjens bidrag i forsvar og sikkerhet
Etter de nye signalene fra USA, vil Russland trolig revidere sine kost-nytte-analyser for aksjoner mot Norge og andre land. Sannsynligheten for at USA vil reagere mot Russland har gått ned, og terskelen for utløsing av NATOs artikkel 5 har gått opp. Dette øker umiddelbart faren for flere og mer alvorlige aksjoner mot NATO-land.
Som ett av de minste landene i Europa, er Norge særlig utsatt gitt vår beliggenhet og rolle som gassleverandør til Europa. Samtidig er Norge ett av få europeiske land som står utenfor EU. Sivilsamfunnet, og særlig næringslivet, må utvide sitt bidrag i styrkingen av forsvar og sikkerhet. Dette var også hovedbudskapet i IKT-Norges innspill under Stortingets høring om totalberedskapen forrige uke.
IKT-Norge har startet egen satsing innen forsvar, sikkerhet og infrastruktur, ledet av tidligere Nkom-sjef Pål Wien Espen. IKT-Norge samarbeider også med en bred allianse av selskaper og myndigheter for å sikre en mer effektiv bruk av sivil teknologi i totalforsvaret. I april leder IKT-Norge en norsk delegasjon av toppledere til Brussel med møter i blant annet NATO-hovedkvarteret og EU-kommisjonen. Målet er å fremme salg av norsk teknologi.
Reguleringer for lønnsom innovasjon
EUs svar på Draghi- og Letta-rapportene er å endre fokus: Fra mer regulering til tydeligere regulering, og mer fokus på forenkling, innovasjon og konkurransekraft. Behovet for dette har akselerert etter helgen.
Det er avgjørende at Norge er med på, og forstår, utviklingen av reguleringer og støtteordninger i Europa. I tillegg må norske myndigheter jobbe hardere for å få ned ulempen med å stå utenfor, og for å implementere ny EU-regulering raskt og tydelig. Regjeringen har fremdeles ikke utpekt en ansvarlig aktør i Norge som skal følge opp KI-forordningen. Dette er et eksempel på hvordan vi ikke skal jobbe.
IKT-Norge presser på for tydelighet og fortgang i implementering av reguleringer, samtidig som vi ønsker forbedringer av de økonomiske rammebetingelsene for å akselerere investeringer i omstilling og innovasjon.
Så hva nå, Europa? Vi må ta dette varskoet på alvor og prioritere forsvar og sikkerhet gjennom å styrke innovasjon og samarbeid med teknologibransjen, slik at vi bedre kan navigere i en tid preget av økende usikkerhet og sårbarhet.