Tre mindre direktiver ga full sprekk i den norske regjeringen. Samtidig setter EU full fart framover på nye områder Norge må være klare til å kaste seg på. Og i mens raser KI-kappløpet globalt. Det har vært litt av en uke.
Tre mindre direktiver ga full sprekk i den norske regjeringen. Vi støtter de som jobber for mer samarbeide i en tid hvor alenegang både truer økonomien, og som også kan være direkte farlig.
Et presset EU vil ikke lenger gi Norge fripass, og Norges mulighet til å plukke godene vi ønsker uten å levere på egen forpliktelser er slutt. Et fortjent klapp på skulderen til Jonas på denne.
Samtidig setter EU full fart framover på områder Norge må være klare til å kaste seg på.Denne uka kom unionens kraftpakke på konkurransekraft.
Det er en plan Norge må gripe med begge hender. Vi trenger mer drahjelp fra EU, ikke mindre. Der EU har trøbbel med innovasjon og nye ben og stå på, gjelder dette enda mer Norge.
En av de viktigste omstillings-motorene er kunstig intelligens.
EU-kommisjonen vil mobilisere 150 milliarder euro i offentlig og privat kapital for å prøve å ta igjen USA og Kina i det globale KI-kappløpet. Norge har en unik mulighet til å ta del i denne utviklingen, men det krever politisk vilje og reelle investeringer.
Norge har satt av fattige 1 milliard kroner til forskning og utvikling på KI over fem år (som finansieres ved å ikke inflasjonsjustere opp eksisterende bevilgninger til forskning!). Selv Forskningsrådet sier vi minst må opp i 3,4 milliarder bare til å øke regnekraften.
IKT-Norges undersøkelser på 27 KI-parametre, viser at vi allerede ligger bak i Norden. Dette etterslepet er alvorlig for velferdsstaten Norge. Vi trenger nye ben å stå. Regnestykket går ikke opp.
Vi kan ikke fortsette å slepe bena etter oss med å utvikle og ta i bruk ny teknologi. KI kan gi enorme innsparinger og mer effektive arbeidsmetoder, og ikke minst skaffe oss nye eksportmuligheter, men det trengs et taktskifte. Norge har i dag minst på F&U, minst antall patenter og ligger på delt siste plass på bruk av KI i Norden.
Å satse på KI handler ikke bare om å investere i teknologi, men også om å bygge kompetanse på hvordan man tar ut gevinstene av KI i viktige sektorer som helse, utdanning, industri og offentlig forvaltning. Dette krever langsiktige investeringer, og en tydelig strategi fra myndighetene. Og det krever forutsigbare rammebetingelser. Norge har enda ikke engang besluttet hvem som skal ha ansvaret for AI Act i Norge, selv flere måneder etter at DFØ har kommet med sin anbefaling. Dette er det motsatte av det vi må gjøre.
Denne uken dominerte nyhetene om DeepSeek, og KI-kortene ble delt ut på nytt. Eller ble de egentlig det? DeepSeek reiser viktige debatter om blant annet innovasjon, regulering, konkurransekraft og geopolitikk. Men mest kritisk nå – sikkerhet: Her er vår kommentar i Dagbladet rundt sikkerheten.
USA og Kina er i et intenst KI-kappløp der de investerer enorme summer i forskning, utvikling og kommersialisering. EU ser nå alvoret og skrur opp tempoet. Da kan ikke Norge stå på perrongen og vinke farvel.