Regjeringen peker på næringslivet, og vi tar utfordringen. Vi ser også frem til å bidra aktivt inn i arbeidet med ny stortingsmelding om samhandling i helsesektoren.
I morgen har EHiN ti-årsjubileum. Aldri før har e-helse – og behovet for samarbeid med næringslivet – vært viktigere, spesielt i Kommune-Norge.
Gitt utviklingen i e-helsemarkedet etter årets statsbudsjett er det opp til oss, som produkt- og tjenesteleverandører, å trygge våre kommuner i en litt uoversiktlig periode. Vi ønsker å forsikre Kommune-Norge at vi leverandører – til enhver tid – skal jobbe for å levere løsninger som «snakker med» hverandre, til det beste for pasienten, de ansatte, og for å ha sunn konkurranse i dette markedet.
Regjeringen har pekt på markedet som den viktigste nøkkelen for å oppnå mer og bedre samhandling. Denne tilliten bygger på at aktørene kjenner Norge, og vet hva som skal til for å levere gode løsninger med brukerne er i fokus. Denne tilliten skal forvaltes til felles beste.
Samtidig må vi leverandører erkjenne at dagens systemer som brukes i Kommune-Norge, ikke er gode nok, og dermed trenger fornying. Frem til årets statsbudsjett har det vært flere sentralfinansierte prosjekter (Akson og FKJ) med formål om et journalløft. Dette har medført usikkerhet for leverandørene hva dere rolle er tiltenkt fremover.
Samtidig må vi leverandører erkjenne at dagens systemer i Kommune-Norge ikke er gode nok, og dermed trenger fornying
Med den avklaringen som regjeringen kom med i forslaget til årets statsbudsjett, er næringen nå i gang med å finne løsninger som ivaretar samhandling på tvers. I den nærmeste fremtid vil vi se på spesifikke prosjekter som både ivaretar fornyelse og samhandling. Dette må skje parallelt med de store fellesløsningene som myndighetene nå leverer til hele sektoren, og i tett samarbeid med alle tre nivåene; fastlegene, kommune- og spesialisthelsetjenestene.
Vi i næringen kommer til å ha aktive samarbeid med representanter for dem alle, og med andre relevante myndigheter. Vi ser også frem til å bidra aktivt inn i arbeidet med ny stortingsmelding om samhandling i sektoren.
I de senere årene har en rekke nasjonale initiativ ført til at eksisterende IT løsninger innen helsevesenet samhandler. Først ute var elektroniske meldinger. I 2021 gikk det 280 millioner e-meldinger over Norsk Helsenett. E-meldinger er, og vil i lang tid fremover, være den viktigste informasjonsbæreren i samhandlingen mellom helsepersonell
I forslaget til året statsbudsjett er det satt av midler til arbeidet med felles språk/kodeverk, i tillegg til å styrke arbeidet i prosjektet Digital samhandling.
Målsettingen er å gi en tryggere og mer effektiv måte å digitalt dele informasjon på.
Kjernejournal er at annet eksempel på et vellykket nasjonalt prosjekt. Her vil både helsepersonell og innbyggere få tilgang på viktig informasjon. Kjernejournal utvikles fortløpende. Sentral forskrivingsmodul er på plass i spesialisthelsetjenesten, og gir en oppdatert og korrekt oversikt over legemidler som er forskrevet. I tillegg er elektronisk resept (e-resept) samt Pasientens legemiddelliste (PLL) integrert i denne løsningen. Kommunehelsa vil i løpet av 2022–2023 også få tilgang.
Pasientens prøvesvar vil i løpet av 2022–2023 muliggjøre å dele prøvesvar på tvers, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen, og hvor den er utført.
Med dette bakteppet er vi i næringen både beredt på – og har avsatt nødvendige ressurser – for å levere på de behovene som sektoren har. Ikke minst er vi villig til å arbeide tett med sektoren og relevante myndigheter fremover.
Innlegget er signert IKT-Norges direktør for strategi og forretningsutvikling, Fredrik Syversen og ble først publisert i Dagens Medisin