Vedums budsjettriks

Da forslaget til statsbudsjett for 2024 ble lagt frem for snart en måned siden, varslet regjeringen at de startet utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve innslagspunktet fra 750.000 kroner til 850.000 kroner. Dette ville ifølge de samme budsjettdokumentene medføre et inntektstap for statskassen på 1,5 milliarder kroner.

2 mrd. kroner mer i ekstra arbeidsgiveravgift

Den logiske slutningen av en slik fremstilling, ville naturlig være at den samlede belastningen for det private næringslivet ble redusert med 1,5 milliarder kroner i forhold til årets budsjett, der belastningen er beregnet til å utgjøre 6,4 milliarder kroner. I det minste kunne en vente en reduksjon fra den påløpte helårseffekten av årets regelverk, anslått av Finansdepartementet til 7,7 milliarder kroner.

Dette sa imidlertid budsjettdokumentene fint lite om, og det ble umiddelbart etterspurt fra både Stortinget og næringslivet.

Først 31. oktober kom svaret, i et brev fra Finansdepartementet med svar på spørsmål fra opposisjonspartiene på Stortinget: Næringslivets kostnader av regjeringens ekstra arbeidsgiveravgift blir ikke redusert med 1,5 milliarder kroner. Den øker med to milliarder kroner til 8,4 milliarder kroner.

Regningen vokser, mens Vedum forsøker seg med en historie om at belastningen blir mindre.

Regningen vokser, mens Vedum forsøker seg med en historie om at belastningen blir mindre.

Uforståelig og ulogisk politikk

Er vi overrasket? Dessverre ikke det minste. Men det er en helt uforståelig og ulogisk politikk. Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar til økt prisvekst – det motsatte av det regjeringen selv sier de ønsker. Den svekker norske bedrifters lønnsomhet og konkurransekraft.

Vår relative fordel med tilgang på høykompetent arbeidskraft til en i internasjonal målestokk lav kostnad forvitrer, og politikken er uforutsigbar og basert på rene antagelser uten noen form for konsekvensutredning.

Og det må være et tankekors for LO, som nå tilsynelatende ikke lenger er så bekymret, fordi regjeringen har startet utfasingen. Vel, det er 8,4 milliarder kroner mindre til lønnsoppgjøret i privat sektor i 2024.

I en tid med redusert kjøpekraft for de fleste arbeidstagere grunnet høy rente og inflasjon, vil konsekvensene på sikt kunne bli store. Redusert kjøpekraft og dermed redusert etterspørsel etter varer og tjenester har konsekvenser. Bl.a. reduserte overskudd og dermed reduserte skatteinntekter for staten.

Null oversikt

Dessuten føyer det seg inn i et mønster der regjeringen «finner på» nye argumenter underveis, gjemmer bort fakta og har null oversikt over konsekvensene av egen politikk.

Regjeringen «finner på» nye argumenter underveis, gjemmer bort fakta og har null oversikt over konsekvensene av egen politikk.

Et par eksempler: Regjeringens argumentasjon for å videreføre ekstra arbeidsgiveravgift er bekymringen for en sterk underliggende utgiftsvekst og et stramt arbeidsmarked. Men bekymringen for et stramt arbeidsmarked gjelder åpenbart ikke for offentlig sektors del. Statlige virksomheter og helseforetak blir kompensert for ekstra arbeidsgiveravgift.

Regjeringens politikk fører til at offentlige utgifter, eller den underliggende utgiftsveksten om du vil, øker med over en milliard kroner. Men nøyaktig hvor mye nekter regjeringen å oppgi. Det som var enkelt å beregne i 2023 (1,3 milliarder kroner) er nå «en del av offentlige virksomheters samlede kostnadsbilde, og dekket gjennom lønns- og prisjusteringen av budsjettet».

På spørsmål om hvor mange arbeidstakere og bedrifter i arbeidsgiveravgiftssoner 4 og 5 (soner med lav eller ingen arbeidsgiveravgift i dag) som nå må betale arbeidsgiveravgift, svarer regjeringen «vet ikke».

På spørsmål om de administrative merkostnadene (som regjeringen har lovet å redusere med 11 milliarder kroner) av ekstra arbeidsgiveravgift svarer regjeringen «vet ikke».

På spørsmål om fordeling av kostnadene av ekstra arbeidsgiveravgift på ulike næringer svarer regjeringen «vet ikke».

Det vi vet, er at det er mer enn en halv million arbeidstagere som blir omfattet av ekstra arbeidsgiveravgift i 2024. Det vi vet er at bare for it-sektoren er ekstraregningen i 2023 over en halv milliard kroner som følge av ekstra arbeidsgiveravgift.

Når vi på toppen av det hele tar med at staten nekter å betale for merkostnaden ekstra arbeidsgiveravgift er påført private leverandører til offentlige virksomheter, selv om dette er regulert i inngåtte avtaler og finansdepartementet selv har innrømmet at inngåtte avtaler skal forstås slik, begynner det å nærme seg en parodi.

Trygve Slagsvold Vedum har rotet seg inn i en skattefloke han snarest må komme seg ut av.

—

Innlegget er signer Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge og ble først publisert i Dagens Næringsliv