Stortingsmeldingen om ekom ble nylig behandlet i Stortinget. For IKT-Norge har det vært viktig å understreke behovet for en trygg og forutsigbar ekompolitikk som gir insentiver til fortsatt høye investeringer i konkurrerende infrastruktur.
Hovedlinjene i Stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur«, ble bekreftet: En ansvarlig behandling fra et Storting som har respekt for det faglige grunnlaget for ekompolitikken – som Regjeringen har foreslått, og for hvor viktig markedsdrevet utbygging har vært for å oppnå så gode ekomtjenester som vi har i Norge. Vi i IKT-Norge er fornøyde med Stortingets tilnærming til dette.
Regjeringen har heldigvis bekreftet at bredbåndsutbyggingsstøtten, som forvaltes av fylkeskommunene, skal bestå. Dessverre har de ikke vært i nærheten av å sette av nok penger til dette når de har lagt frem sine budsjetter, og Stortinget har heller ikke prioritert det høyt nok. IKT-Norge, sammen med 17 andre organisasjoner, har i et felles brev pekt på at en bevilgning på 1 milliard kroner i året ut neste stortingsperiode vil sikre alle i Norge raskt bredbånd.
Det er Stortinget som til sist bestemmer prioriteringene på Statsbudsjettet. Opposisjonen vedtok, snedig nok, å be Regjeringen om å øke bredbåndsmidlene. Den første anledningen til å øke utbyggingstakten for dem som faller utenfor bredbåndsmarkedet er revidert nasjonalbudsjett før sommeren. Her bør stortingsrepresentantene fra både posisjon og opposisjon kjenne sin besøkelsestid. I alle tilfeller vil enhver regjeringskonstellasjon ha et betydelig press for å følge opp videre etter valget til høsten.
Fra plenumsdebatten var det mest interessante at digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, under press fra opposisjonen måtte svare om innbyggere som opplever at de faller mellom flere stoler og ikke får fungerende internettilgang overhodet. Hun meldte at det i løpet av kort tid vil komme med et forslag om en målrettet ordning for å sikre grunnleggende tilbud til alle: Forslaget vil etter hva vi forstår innebære at innbyggere som ikke har et tilbud, skal kunne henvende seg til myndighetene for å søke om støtten de trenger økonomisk. Om dette er den lenge diskuterte bredbåndsgarantien som er på trappene, eller om virkemiddelet ser annerledes ut, gjenstår å se. I alle tilfeller blir det viktig at den ikke forstyrrer markedsdrevet utbygging der det er grunnlag for det, men treffer riktig og raskt for å sikre at alle kan få digital tilgang.
En stortingsmelding gir overordnet retning for politikken, og er ikke fasit for de mer detaljerte avgjørelsene som myndighetene skal ta for å forvalte den grunnleggende infrastrukturen som norsk ekom er. Når politikken skal settes ut i livet blir det særdeles viktig at det faglige grunnlaget er godt, og at det gode utgangspunktet vi har i Norge forvaltes klokt videre.