Totalberedskapsmeldingen. Bra, men ikke bra nok.

En kritisk tid for Norge 

Den største trusselen mot Norge på kort og mellomlang sikt er ikke et væpnet overfall fra Russland, men hybride angrep, som vi alle opplever allerede pågår mot ulike samfunnsfunksjoner og -aktører.  Vi ser fra krigen i Ukraina at sivil infrastruktur er et sentralt mål for russisk krigføring for å  svekke motstandskraften og -evnen hos ukrainsk befolkning og myndigheter. Å sikre denne bedre må derfor være et helt sentralt poeng i en gjennomdigitalisert stat som Norge.  Her i Norden opplever vi nesten ukentlig  digitale sabotasjeaksjoner på ulikt nivå , og det haster med flere konkrete tiltak.

Til tross for dette er det lite fokus på den sivile delen av totalforsvaret. Stortinget har bevilget mer enn 1600 milliarder kroner til den militære delen i langtidsplanen, men vi ser for få  konkrete bevilgninger til den sivile delen, hvor utfordringene er like store, om ikke større, og mer komplekse.

 Manglende oppfølging av anbefalinger 

NSM og Nkom har det siste året kommet med klare anbefalinger, men vi kan ikke se at disse er fulgt opp tilstrekkelig i meldingen.

Et par eksempler: 

·        Forsterkning av ekom-nettet 
Bevilgningene er for små, og Nkom anslår at det vil ta mange år å gjennomføre regionale ROS-analyser som kartlegger sårbarheter i grunnleggende infrastruktur. Dette er uakseptabelt i dagens situasjon. 

·        Beredskapslager for telecom:  
Regjeringen foreslår beredskapslagre for korn, men har ingen forslag om desentraliserte sikkerhetslagre for kritisk telekomutstyr, som er avgjørende for beredskapen. 

·        Kompetanse innen cybersikkerhet:  
Regjeringen erkjenner mangel på kompetanse, men har ikke bevilget ekstra midler til studieplasser de siste årene. Å løse kompetansemangelen krever investeringer i utdanning, ikke dugnadsarbeid. 

·        Sikkerhet i offentlige anskaffelser:  
Det må komme klare krav om prioritering av sikkerhet i offentlige anskaffelser, og midler må bevilges slik at dette kan gjennomføres. 

Næringslivet og kommunene må inkluderes 

Det er helt avgjørende med tettere samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, men dette er ikke en gratis løsning. Sikkerhet er ikke et frivillig valgfag. Det krever konkrete planer, budsjetter og midler til f.eks. felles øvelser, gradert kommunikasjonsnett og prosesser for å dele kritisk informasjon. Næringslivet selv mangler tilstrekkelig tilgang på kompetanse på grunn av for lav utdanningskapasitet, og kan ikke alene bære ansvaret for samfunnets sårbarhet.

Alt dette er tiltak som det offentlige må ta ansvar for at kommer på plass, også økonomisk.

Mye av sikkerhetsarbeidet og investeringene må skje i kommunene, og de trenger også midler for å gjennomføre dette. Det er kommunene som forvalter store deler av samfunnets kritiske infrastruktur, og uten dedikerte ressurser vil tiltakene forbli urealiserte. 

Forrige ukes stortingsmelding gjør ikke Norge tryggere ut i fra situasjonen vi står i.  Den er et steg i riktig retning og bringer oss nærmere budskapet til Sverige, Danmark og Finland, men uten tilstrekkelige konkrete tiltak og budsjetter vil den ikke utgjøre noen reell forskjell på dagens situasjon.

IKT Norge vil fortsette å jobbe tett med myndigheter og næringsliv for å styrke Norges beredskap. Vi vil følge opp både i Stortinget og på vår egen årskonferanse den 21. mai der trygghet og sikkerhet blir tema.