Senterpartiet og SVs landsmøter 2023: Svaret er staten, hva var spørsmålet?

IKT-Norge fortsetter å gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge, tette kompetansegapet og det grønne skiftet. 

Vi går nå inn i en svært hektisk landsmøtesesong. Kommende helg (17.-19.3.) har både Senterpartiet og SV landsmøter. Så følger Høyre neste helg (24.-26.3.), før vi etter påske får landsmøter i Rødt og KrF (21.-23.4.), Frp (28.-30.4.), Arbeiderpartiet (4.-7.5.) og til slutt MDG (12.-14.5.). Venstre har flyttet sine landsmøter til høsten og har ikke landsmøte før i 2024. 

—

I gode gamle dager var det nærmest uhørt at to partier hadde landsmøter samme helg. Landsmøter var det store utstillingsvinduet for partiene og det var nærmest en slags opplest og vedtatt sannhet at det ble et oppsving på meningsmålingene – ofte kortvarig – i ukene etter et landsmøte. Slik er det åpenbart ikke lenger, og det er ikke veldig mye spenning knyttet til de to partienes landsmøter. Spesielt ikke Senterpartiets der det innstilles på gjenvalg av hele partiledelsen og hvor det ikke legges opp til noe linjeskift i politikken eller noen politisk fornyelse – med et mulig unntak for skattepolitikken og et slags tja til kjernekraft (se mer under). For SVs del er det noe mer spenning. På partiets landsmøte skal det velges ny partileder, og det blir (trolig) kampvotering om ny nestleder. I tillegg skal partiets NATO-standpunkt diskuteres og virkelighets realiseres. 

Sett med IKT-Norge-briller er det likevel Senterpartiets landsmøte som kan være det mest interessante, fordi det er en del formuleringer i det som det legges opp til å vedtas som vil kunne berøre IKT-Norges medlemmer direkte eller indirekte bla. knyttet til skattepolitikk, utbygging av bredbånd og eierskap i digital infrastruktur. Det siste gjelder også for SVs del. 

Staten er løsningen

Men tilbake til utgangspunktet: Felles for de to partienes politiske dokumenter som skal behandles er en holdning om at staten er løsningen. Mer stat, mer nasjonal kontroll, økte offentlige budsjetter, økt statlig eierskap for å nevne noe. Av “highlights” kan nevnes: 

• Styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser (Senterpartiet)
• Foreta en gjennomgang av lovverket knyttet til småkraft, med sikte på å styrke og sikre nasjonalt eierskap i sektoren. (Senterpartiet)
• Innføre nasjonale matlagre av korn i løpet av 2023 (Senterpartiet)
• Stille nasjonale krav til universitet og høgskoler om regionalt nærvær for å styrke det desentraliserte tilbudet (Senterpartiet)
• At staten kjøper seg inn i selskaper på områder der Norge har strategiske interesser (Senterpartiet)
• Sikre nasjonalt eierskap i strategisk viktige virksomheter og teknologier (Senterpartiet)
• Styrke den nasjonale kontrollen med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur, som mobil- og bredbåndsnett (Sp)
• Gjenopprette den statlige støtten til kommunale næringsfond (Senterpartiet)
• Staten må ta kontroll over kapitaltilgangen og styre den mot fellesskapets mål, gjennom direkte engasjement, lover og reguleringer, skatter avgifter og finans- og pengepolitikk. Det offentlige må eie og styre viktige funksjoner, tjenester og infrastruktur på nasjonalt og regionalt nivå. (SV)
• Det må etableres et eget statlig salgsselskap – Statstrøm – som overflødiggjør private salgsselskaper av strøm. (SV)
• Bygge opp et offentlig tannhelsetilbud på bekostning av private (SV)
• Forsvaret må selv drifte og vedlikeholde sine IKT-systemer, og Forsvarets data må lagres i statlig regi (SV)

Sosialisme på norsk

SVs landsmøte skal behandle nytt prinsipprogram “Sosialisme på norsk”. Hovedmålet til SV er “å endre dagens kapitalistiske system til en demokratisk styrt, sosialistisk økonomi.”

SVs prinsipprogram er rimelig schizofrent i sin virkelighetsforståelse. Innledningsvis peker partiet på at de fleste verdiene og funksjoner i dagens Norge egentlig er rimelig identiske med SVs sosialisme på norsk, men samtidig legger SV til grunn en middels talt subjektiv historiefortelling om det norske samfunn de siste ti-år der det påstås at “Forvaltningen av staten har gjennom flere tiår blitt formet av nyliberal markedsideologi som har skapt stor avstand mellom staten og menneskene den skal tjene. Nyliberalismen har skapt en blind tro på at markedsstyring er den eneste naturlige måten å organisere samfunnet på. Mennesker reduseres til kunder og brukere, og ansatte blir produsenter og rapportører”. Det er et ørlite poeng å peke på at SV selv satt i regjering i 8 av disse “mørke” årene. Generelt er prinsipprogrammet preget av fyord om alt som handler om marked, kapitalisme og private initiativ og en tilsvarende hyllest av offentlig kontroll og løsninger. 

Ny nestleder og nytt NATO-standpunkt

Det mest spennende på SVs landsmøte er valg av ny partiledelse. Alt tyder på at dagens nestleder Kjersti Bergstø blir ny partileder etter Audun Lysbakken, mens det er mer åpent hvem som erstatter henne som nestleder. Her står valget mellom to stortingsrepresentanter; Lars Haltbrekken fra Sør-Trøndelag og Marian Hussein fra Oslo. Vi i IKT-Norge holder oss selvfølgelig for gode til å anbefale et parti å velge den ene eller den andre, men i forhold til sakene vi er opptatt av, har nok Haltbrekken en profil og portefølje som – så langt – er mer kompatibel enn Husseins. 

Den andre “store” saken på SVs landsmøte er knyttet til partiets NATO-standpunkt, eller snarere, om partiet skal slå fast at en norsk utmelding av Nato ikke er noe man skal jobbe aktivt for. Et flertall på 25 av 39 i partiets landsstyre vil at landsmøte vedtar en formulering som sier at det er viktigere for SV å arbeide for sikkerhetsordninger og allianser på nordisk og/eller europeisk nivå, framfor en norsk utmelding av Nato, mens mindretallet på 14 ikke ønsker en slik formulering. 

Dette kan man gjerne si at er en slags realitetsorientering i forsvars- og sikkerhetspolitikken fra SVs side, men den er fortsatt full av paradokser og manglende realisme. På den ene side slås det fast at SVs mål er en europeisk og nordisk sikkerhetsordning som er uavhengig av USA, mens man på den andre side vil arbeide for at Norge ikke integreres tettere i EUs ulike sikkerhetspolitiske initiativ. Altså en europeisk sikkerhetsordning uten EU, da bestående av … Norge, Sveits, Island, Bosnia, Albania, Moldova, Montenegro, Serbia, Kosovo, Nord Makedonia og Belarus? 

SV skal på den andre siden ha kred for å mene at «Norges forsvarsevne mot hybrid krigføring og digitale angrep må styrkes, både sivilt og militært.»

SVs forsvars- og sikkerhetspolitikken fra SVs er fortsatt full av paradokser og manglende realisme

Senterpopulisme i skattepolitikken og den økonomiske politikken?

Det mest interessante med Senterpartiets landsmøte er forslag til formuleringer om skattepolitikk i dokumentet “livskraftig næringsliv”. Her foreslås det at Senterpartiets landsmøte skal vedta at “det samlede skatte- og avgiftsnivået for norsk næringsliv skal reduseres” og at “bunnfradraget i formuesskatten skal øke og formuesgrunnlaget for driftsmidler skal reduseres”. Dette er selvfølgelig vedtak som IKT-Norge vil applaudere, men det lukter senterpopulisme lang vei. Populisme i den forstand at det er formuleringer som vil gi gjenklang hos næringslivet, men som er politikk som det ikke er mulig å få gjennomslag for og som partiet neppe vil kjempe (hardt) for heller. Regjeringen har allerede avklart at skattenivået for næringslivet vil ligge noenlunde fast i 2024 og formuleringen om redusert verdsettelse på driftsmidler er f.eks. en ren omkamp mot regjeringsplattformen hvor det står at “aksjer- og næringseiendom mm skal verdsettes til 80 prosent”. Det er også gjeldende regler for 2023. 

Dette er selvfølgelig vedtak som IKT-Norge vil applaudere, men det lukter senterpopulisme lang vei.

I tillegg prøver Senterpartiets landsmøte seg på enkelte forskutteringer av det nylig framlagte forslaget fra Skatteuvalget ved å slå fast at Senterpartiet verken vil gjeninnføre skatt på fordel ved bruk av egen bolig eller arveavgift.

Verd å merke seg er også at Senterpartiet – litt ut av det blå – legger opp til at landsmøte skal mene at “oljepengebruken skal til enhver tid tilpasses for å sikre høyest mulig sysselsetting”. Det er interessant av flere årsaker. For det første sier partiet – i hvert fall indirekte – at handlingsregelen er underordnet, og at det i prinsippet alltid kan argumenteres for et ekspansivt budsjett med begrunnelse i “høyest mulig sysselsetting”. For det andre er det det motsatte av hva det samme partiet brukte som argumentasjon for å innføre høyere arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner i årets budsjett, nemlig at ekstra arbeidsgiveravgift vil dempe etterspørselen etter arbeidskraft – og da i en positiv betydning. 

Nytt bredbåndsmål?

Det har ikke vært helt enkelt å få tak i hva som er regjeringens og kommunal- og distriktsministerens bredbåndsmål. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil “sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.”, men hvor høy denne hastigheten skal være har i beste fall vært et uavklart spørsmål. Senterpartiet prøver seg med en slags presissering der det legges opp til at landsmøte skal vedta at man skal “sikre tilgang til 1 Gbit/s breiband for alle husstander og virksomheter i tiltakssona og de minst sentrale kommunene i løpet av 2025”. Det er en formulering det er mulig å si mye om. I denne sammenheng skal vi begrense oss til å si at det blir dyrt og svært lite realistisk. Tilskuddene til utbygging i Troms og Finnmark (som utgjør “tiltakssona”) for 2022 gav bredbånd (og ikke 1 Gbit/s til alle) til 202 nye bygg. 7754 mangler fortsatt. Med samme tilskudd/tempo som i 2022 vil vi muligens være i mål rundt 2060.

Tja til kjernekraft

Senterpartiet mener tiden er inne for å hente inn mer kunnskap og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor kjernekraft. Partiet mener at regjeringens satsing på kjernefysikk og kjernekjemi i 2022 var en god start. Senterpartiet mener at vi som nasjon vil vi uansett måtte forholde oss til dette fenomenet, og vi har behov for kritisk kompetanse på området.

Til slutt: Det mest opprørende med Senterpartiets landsmøte er at de tar et sitat fra Johan Sverdrup fra 1872 (om all makt i denne sal) til inntekt for sitt eget syn om økt nasjonal kontroll. Det er nærmest som blasfemi å regne. 

—

For orden skyld: 

1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering og det grønne skiftet.
2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).

Les mer om Senterpartiets landsmøte her.

Les mer om SVs landsmøte her.