RNB 2023: IKT-Norge ber regjeringen fjerne økt arbeidsgiveravgift

I et innspill til Finansdepartementet argumenterer IKT-Norge med at forutsetningene og argumentene som lå til grunn for å innføre økt arbeidsgiveravgift på høye inntekter, ikke lenger er til stede.  

Ikke lenger situasjonstilpasset

For det første ble den økte avgiften innført under argumentasjon om at det var et “situasjonstilpasset” tiltak. Den “situasjonen” som lå til grunn for forslaget, bl.a. et svært stramt arbeidsmarked, er ikke lenger til stede. Selv om det fortsatt er et relativt stramt arbeidsmarked, er det varslet nedbemanning i flere bransjer, bl.a. enkelte av IKT-Norges medlemsbedrifter. Begrunnelsen for nedbemanning er økte kostnader og økte skatter og avgifter, herunder arbeidsgiveravgift. I tillegg var regjeringens argumentasjon ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2023 at dette var det private næringslivets (offentlig sektor får som kjent kompensert økt arbeidsgiveravgift over statsbudsjettet) bidrag til en slags felles dugnad, mens offentlig sektors tilsvarende bidrag var underregulering av pris- og lønnsvekst. Når regjeringen nå har varslet at det siste ikke lenger gjelder og det skal brukes mange milliarder kroner ekstra på å kompensere offentlig sektor for økte kostnader, bør det samme gjelder for privat sektor. 

IKT-Norge har også merket oss vedtaket på landsmøtet til finansministerens parti, Senterpartiet, om at partiet vil “til enhver tid tilpasse oljepengebruken for å sikre høyest mulig sysselsetting.” Økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner bidrar ikke til “høyest mulig sysselsetting”. 

Kan løse streiken

– Dersom regjeringen allerede i denne uken varsler bortfall av den økte arbeidsgiveravgiften vil den i tillegg være et viktig bidrag for å løse den pågående streiken i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Bortfall av økt arbeidsgiveravgift vil bare i 2023 bety at næringslivet har inntil 6 mrd. kroner i forbedret resultat som igjen medfører økt lønnsevne, påpeker Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge.  

Kompetanse, digital infrastruktur og sikkerhet

I brevet til Finansdepartementet peker også IKT-Norge på at det er en rekke lovnader og vedtak hvor regjeringen må levere resultater og/eller forpliktende planer om hvordan resultatene skal nås. Det gjelder blant annet innen kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. IKT-Norge mener bl.a. At regjeringen allerede i RNB må følge opp signalene fra  den nylige framlagte “Utsynsmeldingen”, hvor det bl.a. framgår at antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet skal økes. IKT-Norge  ber derfor regjeringen om minst 500 flere studieplasser innen IT fra og med høsten 2023 og en tydeligere avklaring på hvordan regjeringen ser for seg at universiteter og høyskoler skal omprioritere ressurser i tråd med forventningene i Utsynsmeldingen. 

Fortsatt ingen plan for egne bredbåndsmål

Regjeringen og regjeringspartiene lovet i fjor vår både en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet og et forsterket mål. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 1,5 og 10 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har. Full gigabit-dekning i hele landet (bredbåndsaksess til alle norske husstander og virksomheter) vil måtte medføre en offentlig medfinansiering på nær 10 milliarder mrd. kroner, ref. en oppdatert analyse utført av Analysys Mason på oppdrag for KDD (per november 2022). 

Vi viser også til at Senterpartiets landsmøte nylig vedtok at partiet vil “sikre tilgang til 1 Gbit/s bredbånd for alle husstander og virksomheter i tiltakssona og de minst sentrale kommunene i løpet av 2025”.  

IKT-Norge ber derfor om at regjeringen i forbindelse med RNB 2023 fastslår hva som faktisk er regjeringens mål knyttet til hastighets og utbyggingsgrad i 2025 og en plan for hvordan dette skal nås. 

Cybersikkerhetstiltak på vent

IKT-Norge er fortsatt bekymret for Norges evne til å stå mot cybersikkerhet, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. IKT-Norge er særlig bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene. Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. Vi etterlyser derfor resultater av de 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” i fjor vår og viser bl.a. til Dokument nr. 15:1726 (2022-2023) hvor det framgår at regjeringen fortsatt ikke har en plan for hvordan disse midlene skal brukes, snart ett år etter at Stortinget bevilget disse midlene. 

Konkret ber IKT-Norge regjeringen gjøre følgende i RNB 2023:

• Avvikle ordningen med økt arbeidsgiveravgift for inntekter og ytelser over 750.000 kroner

• Minimum 500 nye studieplasser innen IT-utdannelser høsten 2023. 

• Øke bevilgningene til bredbåndsutbygging, klargjøre og legge fram en realistisk og forpliktende plan  for å nå regjeringens egne 2025-mål. 

• Følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett.

• Sørge for at bevilgningene til cybersikkerhetstiltak i kommunesektoren fra 2022 snarlig blir benyttet til konkrete og effektive tiltak og om nødvendig øke bevilgningene ytterligere.

• Sette i gang et forsknings- og kartleggingsarbeid med formål å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter.

• Reversere kuttene i medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter som er gjort i 2022 og 2023 og endre ordningen i tråd med innspill fra SKATE.

• Videreføre bevilgningene fra nysalderingen 2022 til digitale fellesløsninger under Digitaliseringsdirektoratet  

Les IKT-Norges brev til finansdepartementet her.