Norge ligger bak i KI-kappløpet, viser rapporten som ble lagt fram på konferansen. – Å ikke ta Ki i bruk raskt nok er den største faren, sa digitaliseringsministeren. IKT-Norge overrakte våre 7 forslag til å løse dette.
Årskonferansen. startet med bra trøkk denne gangen, da vi fikk satt KI på dagsorden allerede fra morgenen av med oppslag i NRK.
Vår frykt, om at vi taper kappløpet om KI i Norden, viste seg begrunnet.
IKT Norge sin undersøkelse Kappløpet på kunstig intelligens i Norden, viser at Norge ligger bak på en rekke områder.
Vi skårer bra på det vi kan kjøpe for penger som infrastruktur, men dårlig på kompetanse, forskning, innovasjon, bruk og verdiskapning. I tillegg er nordmenn de mest skeptiske til KI i Norden. Vi taper kappløpet i Norden, men enda mer alvorlig er det hvis vi taper kappløpet med tiden – om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og en ny geopolitisk situasjon for Norge.
Norge har et svært godt utgangspunkt, både økonomisk og strukturelt. Hvis Norge ikke lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene med KI – skyldes det vilje, ikke evne.
Vi mener Norge må gjøre disse 7 tingene:
1. Sette mål om å bli Europamester
Norge må ha ambisjon om å være Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI. Vi trenger tydelig offentlig veiledning for trygg navigering, f.eks iht AI Act og GDPR for å stimulere til innovasjon og realisering av Norges KI-potensial.
2. Trygge den nasjonale grunnmuren
Vedta en forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge som omhandler fiber, 5G og datasenter. Konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap.
3. Etablere en KI-plattform.
En «KI-plattform» etter modell fra «Grønn plattform» vil vise at Norge mener alvor med å satse på KI-utvikling. Over en periode på tre år settes det av midler over statsbudsjettet til konkrete satsing på kunstig intelligens. Ordningen bør minimum ha en ramme på 150 mill. kroner per år.
4. Ha et krafttak på forskning og utdanning.
Minimum 1.000 nye IKT-studieplasser fra høsten 2024, og minimum 2500 nye fra høsten 2025. Innfør KI som eget valgfag i videregående, slik Sverige gjør. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter.
5. Kople oss på Europa for fullt
Norge må utnytte mulighetene i programmet for digitalt Europa mye bedre. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Vi må også delta aktivt i internasjonale fora for trygg og innovativ bruk av KI.
6. Ha en skattepolitikk for vekst og innovasjon
Vi må ha en skattepolitikk som stimulerer til grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Da må innstrammingene i “Exit-skatt” revurderes, slik at ikke gründere med kun gode ideer straffes. Vi mener også opsjonsbeskatningen må bedres, og at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens økes.
7. Utnytte våre fordeler bedre.
Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri, blant annet gjennom bruk av eksisterende offentlige anskaffelser.
Kravene er også omtalt hos Digi.no her
Administrerende direktør i IKT-Norge Øyvind Husby og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).