Personvern-kommisjonen: Felles regler med EU og nei til generelt forbud mot atferdsrettet markedsføring

I et omfattende høringsnotat peker IKT-Norge på at et et godt personvern er svært viktig og at det i møte med både et nytt trusselbilde og ny teknologi er avgjørende viktig med åpne diskusjoner om dilemmaer i krysningspunktet mellom den enkeltes ukrenkelige rettigheter og storsamfunnets behov for effektive tiltak for å bekjempe grov kriminalitet, overgrep og alvorlige nasjonale – ofte digitale eller hybride – trusler. Vårt utgangspunkt er at den enkeltes rettigheter skal settes først.

Støtter forbud mot biometrisk fjernidentifikasjon

IKT-Norge deler også det vi oppfatter er Personvernkommisjonen viktige hovedanliggender. Et generelt forbud mot biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom, nasjonalt og internasjonalt og strenge regler knyttet til barns rettigheter og tiltak for å styrke personvernet i skolen og barnehagen.

Dramatiske konsekvenser

IKT-Norge  mener derimot ikke at det er om å gjøre å ha de til enhver tid strengest mulig regler knyttet til personvern eller særnorske reguleringer, med mindre dette helt åpenbart er fornuftig, slik vi opplever at Personvernkommisjonen flere steder tar til orde for. Det meste åpenbare eksempelet på dette er Personvernkommisjonens flertalls forslag om (å utrede) et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring. Et forslag som etter IKT-Norges syn vil få dramatiske konsekvenser for norsk næringsliv, og neppe bidra til verken bedre personvern eller forbrukervern.

Et forslag om om forbud mot adferdsbasert markedsføring vil få dramatiske konsekvenser for norsk næringsliv

Ikke norske særregler

Vi står foran store og omfattende reguleringer fra EU som vi vil måtte inkorporere i norsk lovverk. I første rekke gjelder dette Forordning om digitale tjenester (Digital Services Act) og Forordning om digitale markeder (Digital Markets Act), men også reguleringer knyttet til bl.a. kunstig intelligens og datadeling vil berøre personvernrettslige spørsmål i tillegg til å være viktige for utvikling av, og markedet for digitale produkter og tjenester. 

Dette er viktige og riktige reguleringer som etter IKT-Norges syn bør være likest mulig i hele EU/EØS-området. Jo flere nasjonale tilpasninger eller norske særregler, jo lenger tid vil det ta før disse reguleringen kan bli satt i kraft i Norge og jo større konsekvenser vil det kunne få for norsk næringsliv og Norges plass i den globale økonomiske arkitekturen.

Norge og Europa må henge med

IKT-Norge mener også at den største trusselen mot personvernet på sikt ikke nødvendigvis er de store amerikanske plattformselskapene, men at vi i Europa og Norge ikke klarer å utvikle og bli ledende på teknologi og på å etablere forretningsmodeller og verdiskapning basert på data, også persondata. Eller at vi ikke klarer å bli ledende på teknologi for å beskytte oss mot organiserte kriminelle og statlig aktører, som bevisst angriper våre verdier.

Mer IKT-kompetanse, større tverrfaglig innsikt, og mer samarbeide på tvers, er strategien på hvordan sikre dynamikken mellom personvern, innovasjon og verdiskapning. Men da må vi forstå, bruke og utvikle ny teknologi på et nivå som er minst på høyde andre deler av verden. Personvern er svært viktig. Tillit til at data er trygge og at systemer og forretningsmodeller faktisk tjener samfunnet er avgjørende.  Det kan bare skje gjennom fornuftig, internasjonale reguleringer som samtidig bidrar til at udemokratiske stater ikke får friere spillerom i “teknologikrigen” enn det som gjelder for andre.

Datatilsynets rolle

En rekke steder i Personvernkommisjonens innstilling drøftes Datatilsynets rolle og plass. På generelt grunnlag vil kommisjonen gi Datatilsynet økte ressurser, flere oppgaver, økt myndighet og styrke tilsynets mulighet til å påvirke utviklingen. Med to konkrete unntak, har IKT-Norge ingen prinsipielle motforestillinger mot dette, men vi mener det er behov for en klarere rolledeling mellom Datatilsynet, Digitaliseringsdirektoratet og Teknologirådet. Vi mener også Datatilsynet bør ha større fokus på generell og konkret veiledning, enn på sanksjoner og regelverksutforming.

Færre og bedre begrunnede forslag

IKT-Norge støtter  – med noen unntak – hovedretningen i Personvernkommisjonens innstilling. Flere av kommisjonens anbefalinger er viktige og riktige. IKT-Norge ville imidlertid foretrukket om Personvernkommisjonen hadde færre og bedre begrunnede anbefalinger enn hva som er tilfellet. Så vidt vi kan se inneholder Personvernkommisjonens rapport over 140 ulike anbefalinger, der store og omfattende forslag har omtrent samme omtale og begrunnelse som det som fremstår som rene selvfølgeligheter. 

Økonomiske konsekvenser

Økonomiske konsekvensene av en rekke forslag er mangelfullt utredet og vil helt åpenbart ha store økonomiske og administrative konsekvenser, uten at det nødvendigvis medfører en reell forbedring knyttet til den enkeltes personvern. Det er overraskende mange anbefalinger om økte krav til rapportering og dokumentering med uklar effekt på måloppnåelse.  

Helse mangler

IKT-Norge peker også på at personvernspørsmål knyttet til helsesektoren ikke er en del av Personvernkommisjonens mandat og at kommisjonen derfor ikke har anbefalinger på dette området. Dette er noe IKT-Norge beklager fordi det er en rekke viktige dilemmaer i grenseland mellom personvern og sikkerhet knyttet til pasientdata og lagring av disse som fortjener en bredere debatt og som naturlig burde sees i sammenheng med øvrige endringer i lov- og regelverk knyttet til teknologi og personvern. 

Les hele IKT-Norges høringssvar til Personvernkommisjonen rapport her.