Media og teknologi-bransjen diskuterte kunstig intelligens på Mediedagene i Bergen. IKT-Norge fikk lede debatten.
Mulighetene er vel så store som farene. Det var den gjennomgående oppfatningen på KI-debatten under Nordiske Mediedager i Bergen. Selv med alvorlige fallgruver som desinformasjon og deep-fakes, mente debatt-deltakerne at pressens muligheter er enda større, hvis man bruker KI riktig. Når nettet blir stadig mer «forurenset», får redaktørstyrte medier en gyllen mulighet til å formidle kvalitetskontrollerte fakta, mente både VG-sjef Gard Steiro og Aftenpostens Christina Pletten.
Tall fra den store medieundersøkelsen viser nokså stor skepsis til kunstig intelligens, både blant nordmenn generelt, og hos mediefolk. Hvor stor motstanden er blant mange journalister vises i et av de mest bemerkelsesverdige funnene fra undersøkelsen. Hele 40% av dem var i mot å bruke KI til rene oversettelser, selv med menneskelig etterkontroll.
– Et helt uforståelig funn mente VGs Gard Steiro. Han representerer redaktørene, som er langt mer positive til den nye teknologiens rolle i media.
Lederen for Institutt for Journalistikk, Siri Skaalmo sier mediefolk blir mindre skeptiske med mer innsikt. IJ holder kurs i KI-bruk for journalister og sier teknologien kan gjøre de tunge og kjedelige jobbene, slik at journalister kan benytte tiden til menneskemøter og kreative prosesser.
IKT-Norge mener diskusjonen om ny teknologi i mediebransjen er veldig nyttig å delta i. Ikke bare for at mediene skal kunne bruke KI på best mulig måte, men for at samfunnet i stort skal kunne se mulighetene i den nye teknologien. Norske medier er viktige når det gjelder å forme folks holdninger til KI. Internt i mediebransjen viser det seg altså at med innsikt forsvinner mye av skepsisen, og det tror vi også gjelder i andre deler av samfunnet.