Nasjonal strategi for kunstig intelligens: – Et steg i riktig retning

Hvordan skal Norge på best mulig måte legge til rette for at næringslivet og det offentlige kan utnytte det potensialet for økt verdiskaping som ligger i kunstig intelligens? Strategien er et godt steg i riktig retning, men er ikke et framtidsbyks for Norges posisjonering.

Kunstig intelligens beveger seg i det vanskelig knutepunktet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, og denne kompleksiteten krever at man ser på rammebetingelsene i en større kontekst. Strategien tar derfor for seg utfordringer med data og dataforvaltning, språk, regelverk, digital infrastruktur, forskning, kompetanse, innovasjon, etikk og sikkerhet. Regjeringen ønsker at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. I den globale konkurransen kan dette bli et viktig fortrinn. Dette er en ambisjon vi i IKT-Norge deler. Vi må utnytte våre konkurransefortrinn for ikke bare å være gode brukere, men også utviklere av kunstig intelligens. Det kan ikke strategien alene realisere, men gjennom tett forpliktende samarbeid mellom offentlig sektor, akademia og næringsliv kan vi som liten nasjon få til mye. Samtidig må det stilles både krav og investeres.

En felles datakatalog er viktig for bevisstgjøring og tilgang til data. Ofte behandles data innenfor en rekke ulike systemer, og tilgangen man har på disse vil variere. Selv om man eier dataene, eier man ikke nødvendigvis tilgangen til disse, og det kan være hemmende i utforskingen av bruken av kunstig intelligens. Samtidig mener IKT-Norge at det må være et krav til alle offentlige aktører om at ikke-sensitive data skal være fritt tilgjengelige også for næringslivet. Slik kan vi både få tilgang til treningsdata og utvikle kunstig intelligens til gode for samfunnet, enkeltindivider og offentlig tjenester. Det eneste potensielle kravet til data deling som stilles i strategien, er ved inngåelse av offentlige kontrakter, og dette er til gjengjeld noe regjeringen kun vurderer.

Strategien tar opp ulike utfordringer knyttet til etisk bruk av data innenfor KI, slik som: prinsippet om å begrense mengden innsamlede personopplysninger (dataminimering), datakvalitet og bias, manglende transparens i enkelte løsninger, samt spørsmål knyttet til autonomi. Å ivareta personvern og rettssikkerhet er viktige prinsipper for anvendelsen av kunstig intelligens, og i den globale konkurransen kan dette bli et viktig fortrinn for oss. Tidlig bevissthet rundt etisk bruk av KI vil dermed kunne være en god langsiktig investering.

Kompetanse, både i spiss og bredde, vil være avgjørende for om Norge kan ta en posisjon i anvendelse og utvikling av kunstig intelligens. Regjeringen signaliserer ingen nasjonal satsing, men overlater til universitetene og høyskolene selv å omdisponere og opprette studieplasser. Vi mener det er avgjørende med en nasjonal kompetansedugnad for å heve ansatte og lederes digitale forståelse, utdanne flere eksperter innen kunstig intelligens og gjøre teknologi til et viktig element i alle profesjonsutanninger. Norge ligger bakpå i å sko seg for framtiden og da trenger vi et felles løft slik vi gjorde da vi fant olja for 50 år siden.

IKT-Norge var initiativtager til en regulatorisk sandkasse innenfor fintech, og det er gledelig å se at KI-strategien er positiv til å etablere regulatoriske sandkasser på områder der det er særlig behov. Hvordan sandkassene vil se ut, vet vi ikke enda, men det er viktig at det gir mulighet for reelle testmuligheter av innovative løsninger med KI, og ikke kun fungerer som en veiledningstjeneste. Forhåpningen er at dette kan legge til rette for økt verdiskaping og større konkurranse i det norske markedet.

Det er gledelig å se at strategien setter søkelys på noe flere av aktørene i gründermiljøer har etterlyst, nemlig rammeverket for KI-drevet innovasjon i offentlig sektor. Slik dette fremstår i dag, er det vanskelig for mindre aktører å konkurrere med det etablerte. Regjeringen ga allerede i Digitaliseringsstrategien lovnader om et program for gründerselskaper med offentlig sektor som marked. Dette gjentar regjeringen også i denne strategien, og vi har forventninger til at nettopp dette programmet nå realiseres. Det kan raskt bli ord uten reell verdi for vekst.

Adgangen til kapital, i stor grad risikovillig kapital, er en av forutsetning for Norges konkurranseevne og for at oppstartsbedrifter skal kunne skalere og eksportere sine teknologier. Av den grunn, er det skuffende at KI-strategien ikke legger mer vekt på alternative finansieringsløsninger.

Ett av tiltakene Storbritannia lanserte i oppfølgingen av sin nasjonale KI-strategi, var den såkalte UK AI Sector Deal. Som et supplement til private investeringer, ble det etablert et investeringsfond på 2,5 milliarder Pund i British Business Bank, som skal sørge for en langsiktig satsing på lovende, innovative KI-løsninger, og sikre Storbritannias fremtidig markedsposisjon. Den norske strategien har lite fokus på næringsrettede virkemidler for vekstfase, men overlater dette til næringslivet selv. Det vi trenger er vekstmuligheter i form av kapital, investeringer, kompetanse og marked. Det løses ikke alene gjennom dagens virkemiddelapparat, men er en forutsetning for den videre vekstskapingen i Norge.

Strategien er et godt utgangspunkt, men må følges opp i handling og investeringer om Norge skal være mer enn bare verdens beste bruker av kunstig intelligens.