Nå formes norsk politikk fram til 2029. IKT-Norge har sendt partiene over 100 forslag.

Fram mot valget neste år må vi påvirke politikerne til å tenke helt nytt om teknologi, sier Husby.

I dag tenker mange av oss helt feil om teknologi.

– Teknologi er ikke et mål. Teknologi er ikke et middel.  Smart bruk av teknologi er en forutsetning for å løse alle de store oppgavene vi står overfor sier Husby. Både for klima, helse, sikkerhet og økonomi er riktig bruk av ny teknologi avgjørende.

Et kappløp

Det er et kappløp. For den demokratiske verden mot diktaturer og den autoritære delen av verden som ønsker bruke teknologi for å skape en ny verdensorden basert på autoritære prinsipper. 

Og det er et kappløp mot andre land for å bli konkurransedyktig så vi klarer å skape arbeidsplasser, verdier og løsninger tilpasset norske forhold.

Men enda viktigere – er det et kappløp mot tiden. Klokken tikker. Vi er i ferd med å bli rammet av en klimakrise vi vet konsekvensene av – men som vi ikke har en plan for å løse. 

Spilt inn 120 forslag

Mange av IKT-Norges medlemmer har bidratt til de 120 forslagene Husby nå har sendt partiene. Det spenner fra det grunnleggende – den digitale grunnmuren (infrastrukturen), til rammebetingelser for næringslivet og IT-fokus i skoler og studier.

Det handler om hvordan få mest ut av KI, hvordan sikre oss mot cyber-angrep, osv.

–  Det vi oppfordrer partiene til, er å lage programmer som tar inn over seg at teknologi er en ramme for all politikk. Det bør ikke være et kapittel på slutten, men integrert i alle deler, avslutter Øyvind Husby.

Mer om saken kan du lese hos Computerworld

Hele IKT-Norges brev til partiene kan du se her:

Kjære programkomité.

Det er mye som sies å være viktigst i vår tid, og dere som programkomiteer har mange hensyn å veie opp mot hverandre.

Vi vil hevde at digitalisering og KI er en forutsetning for å løse de aller fleste samfunnsoppgaver.

Med det bakteppet ønsker vi dere lykke til i arbeidet, og sender våre forslag til kulepunkter for partiprogrammet deres for 2025-2029.

Men først – våre 5 viktigste innspill:

• En forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge, inkludert et mål om “full” Gbit/s-dekning i løpet av neste stortingsperiode.

• Konkrete tiltak for å dekke kompetansebehovet innen IT- og teknologi, både gjennom studieplasser, kompetansehevende tiltak og skattepolitikken. Og vi foreslår KI som eget valgfag i VGS.

• Konkrete mål for bruk, utvikling og regulering av kunstig intelligens.

• Styrket digital sikkerhet og beredskap.

• En skattepolitikk som stimulerer grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser.

Vi har valgt å gjøre våre innspill til partienes programarbeid i form av en rekke forslag til strek- eller kulepunkt som kan stå i partienes program. Disse er utformet på en slik måte at de enkelt kan gjøres om til vanlig tekst dersom det er mer ønskelig. Vi har også gruppert disse etter ulike områder, selv om det åpenbart er standpunkt som passer inn på flere ulike steder. Dersom dere ønsker utfyllende kommentarer eller forklaringer til de ulike forslagene bidrar vi selvfølgelig mer enn gjerne med det. 

1. Digital infrastruktur

1. Etablere en langtidsplan for digital infrastruktur etter modell fra NTP som bl.a. tydeliggjør det offentliges rolle, ansvar og prioriteringer 
2. Ha som mål at 98 pst av norske husholdninger og virksomheter har tilgang på bredbånd med 1 Gbit/s hastighet, og de øvrige med 100 Mbit/s hastighet innen 2029, tilsvarende våre naboland Danmark og Sverige.
3. Stimulere samarbeidet mellom offentlige og private aktører for å akselerere utbyggingen av bredbåndstilgang, bl.a. gjennom forenkling av regelverk og tilgang til offentlig infrastruktur.
4. Øke investeringene i utviklingen av en robust og fremtidsrettet digital infrastruktur som er tilgjengelig for alle deler av landet.
5. Bidra til utbygging av 5G-infrastruktur for å støtte fremveksten av nye digitale tjenester, 
6. Implementere sikkerhetsstandard for digital infrastruktur for å beskytte mot cybertrusler og digitale angrep i tråd med NIS 2-direktivet.
7. Utvikle og støtte initiativer for å gjøre den digitale infrastrukturen mer energieffektiv og miljøvennlig.
8. Sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft til å håndtere utviklingen, driften og vedlikeholdet av den digitale infrastrukturen.
9. Bruke utbyggingen av digital infrastruktur som et verktøy for regional utvikling, skape arbeidsplasser og øke tilgjengeligheten til digitale tjenester i hele landet.
10. Fremme Norge som en attraktiv destinasjon for både nasjonale og internasjonale investeringer innen datasenterindustrien.
11. Sikre nasjonale interesser ved lagring av sensitive data
12. Sikre at offentlig støttet bredbåndsutbygging ivaretar ønskede krav til robust infrastruktur
13. Etablere en nasjonal klokkestyring i digital infrastruktur som er uavhengig av GNSS for å sikre livsviktige tjenester som bl.a nødnett

2. Kompetanse

1. Øke antallet nye studieplasser innen IT og teknologifag med minst 1.000 per år. 
2. Sikre at UH-sektoren følger opp intensjonene i “Utsynsmeldingen” og selv prioriterer flere studieplasser innen IT og teknologifag innenfor sine samlede utdanningsprogram og følge dette opp med økonomiske insentiver og sanksjoner. 
3. Samle studieplassene innen IT og teknologifag på færre studiesteder for å styrke undervisningen og gjøre den mer oppdatert og relevant.
4. Etablere STEM-økosystem i samarbeid med skole, utdanning og arbeidsliv. STEM = Science, Technology, Engineering, and Mathematics.
5. Innføre KI som obligatorisk valgfag for videregående skole, slik Sverige og Danmark har gjort.
6. Oppmuntre til samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner for å styrke den digitale kompetansen i arbeidsstyrken.
7. Etablere en digital kompetanseplattform for livslang læring.
8. Stimulere kompetansepåfyll og etterutdanning gjennom skattesystemet
9. Gjøre det enklere for norske bedrifter å rekruttere utenlandsk arbeidskraft/kompetanse som mangler i Norge, bl.a. ved å innføre en “tech-visum” ordning og den finske modellene der entreprenører, investorer og tech-talenter får “prøvebo” gratis i tre måneder.
10. Etablere et utdanningstilbud for lærere i digital kompetanse, algoritmer og kunstig intelligens.
11. Videreføre og styrke medfinansieringsordningen til norske prosjekter i forskningsprogrammet digitalt Europa og særlig prioritere prosjekter innen avansert digital kompetanse og kunstig intelligens.
12. Oppheve forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskap.
13. Sikre en riktig balanse mellom innleide spesialister, konsulenter og egne eksperter i offentlige virksomheter.

3. Digital sikkerhet og robusthet

1. Utvikle en nasjonal cybersikkerhetsstrategi som klart definerer mål, ansvar, og forventninger. Strategien må oppdateres regelmessig for å reflektere skiftende trusselbilde.
2. Etablere en operativ situasjonsforståelse på tvers av sektorer ved å tydeliggjøre ansvaret for innhenting, analyse og kommunikasjon på tvers av alle sektorer i Norge, etablere løsninger for sikkerhetsgradert samhandling og opprette et rammeverk for obligatorisk rapportering av cyberhendelser i tråd med NSMs sikkerhetsfaglige råd.
3. Videreutvikle dagens nasjonale cybersikkerhetssenter og bl.a. etablere en SMB CERT.
4. Sikre at kritisk infrastruktur (telekom, datasenter, kraftnett, finans, transport, helsevesen) er spesielt beskyttet og kan gjenopprettes raskt etter et angrep for å understøtte totalforsvarsevnen.
5. Utvikle, tilpasse og implementere robuste lover og regelverk for cybersikkerhet som dekker alle aspekter av den digitale infrastrukturen, og setter klare standarder for organisasjoner og enkeltpersoner.
6. Styrke satsingen på utdanning innen cybersikkerhet på alle nivåer og fremme bevissthet om cybersikkerhet blant befolkningen.
7. Øke bevilgningen til forskning og utvikling for å holde tritt med den raske utviklingen innen teknologi og trusler. Dette inkluderer også offentlig-private partnerskap for å støtte innovasjon.
8. Bidra til at privat sektor blir tettere integrert i Totalforsvaret
9. Arbeide tettere med allierte land og internasjonale organisasjoner for å dele trusselinformasjon, beste praksis og koordinere respons på grenseoverskridende trusler.
10. Igangsette en særskilt satsing på nordisk sikkerhetssamarbeid, herunder å realisere et fellesnordisk klareringsregime og utrede hvordan nasjonal autonomi kan operasjonaliseres i en nordisk ramme – i tråd med anbefalingen fra Totalberedskapskommisjonen
11. Innføre KPIer som måler trusselbildet og beredskapen, og gjennomføre regelmessige risikovurderinger og «red team»-øvelser for å identifisere sårbarheter i systemene, samt teste beredskap og responskapasitet.
12. Utvikle en verdensledende sikkerhetsindustri som vil bidra til at Norge kan ligge i front på cybersikkerhet. 
13. Styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren, herunder å sette kommunene bedre i stand til tjenestekjøp fra tilbydere innen cybersikkerhet samt videreføre og styrke Kommune-CERT.
14. Styrke ressursene til politi og etterforskning for å håndtere digitale kriminelle og etterforske cyberangrep generelt og det nasjonale cyberkrimsenteret (NC3) spesielt.
15. Styrke kapasiteten i NSM/SKM ifbm klarering av sikkerhetspersonell.
16. Opprette et nasjonalt beredskapslager for sentrale IKT-komponenter.
17. Styrket telesikkerhet og beredskap under Nkom. Det bør stadfestes at datasenter som huser samfunnskritiske funksjoner gis prioritert tilgang til kraft.
18. Sørge for fortgang i arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal om digital sikkerhet etter dansk modell.
19. Sette i gang et forsknings- og kartleggingsarbeid med formål å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter, og se dette i sammenheng med arbeidet til ekspertutvalget for nasjonal kontroll med digital infrastruktur.
20. Sikre at viktige offentlige dataløsninger har backup-løsninger i andre allierte land eller kan flyttes på kort varsel.

4. Kunstig intelligens (KI)

1. Sikre rask implementering av AI Act, og ligge i front innen ansvarlig KI. 
2. Etablere klare mål for hvordan Norge skal bruke, utvikle og regulere kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor, og hvordan vi kan bruke kunstig intelligens for både å nå viktige samfunnsmål og økt verdiskaping.
3. Ha som mål at Norge skal være en betydelig aktør i utvikling  og bruk av ansvarlig og effektiv KI. Målet er å fremme bærekraft, forbedre helse, utdanning, cybersikkerhet, personvern, fremme teknologisk innovasjon i offentlig og privat sektor og sikre det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten.
4. Fremme bruk av KI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri gjennom å utvikle sektorspesifikke implementeringsstrategier for KI.
5. Styrke investeringene i KI-forskning og utdanning. Vi må få et tettere samarbeide mellom næringslivet, universiteter og forskningsinstitusjoner for å skape mer robuste KI-programmer og forskningsinitiativer. Det er også avgjørende at næringslivet sikrer at det er tilstrekkelig opplæring og omskolering for å forberede arbeidsstyrken for en KI-drevet økonomi. 
6. Styrke SkatteFUNN-ordningen når det gjelder forskningsprosjekter i næringslivet knyttet til kunstig intelligens. 
7. Etablere en “KI-plattform” etter modell fra “Grønn plattform” med en årlig ramme på minimum 150 mill. kroner
8. Utvikle klare etiske retningslinjer for bruk av KI, som sikrer personvern, forhindrer diskriminering og fremmer ansvarlig og transparent bruk av KI samtidig som den fremmer datadeling og innovasjon. Slike retningslinjer bør være basert på internasjonale prinsipper. 
9. Bidra til at Norge har den best tilpassede lovgivningen som legger grunnlaget for at Norge blir ledende innen KI. 
10. Samarbeid og partnerskap: Norge må fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid om KI. Vi må samarbeide med andre land, internasjonale organisasjoner, privat sektor og akademia for å fremme Norges KI-mål.
11. Utvikle robuste strategier for å håndtere potensielle risikoer og trusler knyttet til KI, inkludert datasikkerhet og potensielt misbruk av KI. Det er avgjørende med et tett, gjensidig og tillitsbasert samarbeid mellom det offentlige, industrien og akademia for å sikre at vi har de nødvendige verktøyene og ferdighetene for å møte disse utfordringene.
12. Videreføre medfinansieringsordningen til norske prosjekter i forskningsprogrammet digitalt Europa og særlig prioritere prosjekter innen avansert digital kompetanse og kunstig intelligens.

5. Skatt

1. Gradvis avvikle formuesskatten på næringseiendom og driftsmidler
2. Redusere utbyttebeskatningen til 2021-nivå.
3. Legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske. 
4. Gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for “vanlige” datasentre.
5. Avvikle ordningen med skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver.
6. Gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstaker er ansatt.
7. Endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. Mars 1999 nr. 14, §15-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
8. Utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling. 
9. Gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering. 
10. Redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
11. Utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering og/eller innføre avskrivningsregler som gjør det mulig for bedrifter å raskere avskrive kostnadene knyttet til investeringer i digital infrastruktur.
12. Utrede en ordning med fritak for selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskap etter irsk modell.
13. Vurdere avgiftsendringer som stimulerer sirkulærøkonomi i tråd med anbefalingene fra Skatteuvalget (NOU 2022:20), herunder innføring av avgift på fossil plast og tekstiler, samt redusert mva eller fritak for mva knyttet til reperasjon og omsetning av brukt produkter, i første omgang elektronikk. 

6. Digitalisering i skolen

1. Bruke teknologi og teknologiforståelse som et verktøy for å styrke undervisningen og elevenes læringserfaring.
2. Lage en nasjonal strategi for å styrke digital kompetanse blant både elever og lærere.
3. Legge til rette for jevnlig opplæring og etterutdanning for lærere innen digitale verktøy og læringsplattformer generelt og innen kunstig intelligens spesielt.
4. Sikre lik tilgang til digitalt utstyr for alle elever, uavhengig av geografisk beliggenhet eller økonomisk bakgrunn.
5. Fremme utviklingen av norske digitale læringsressurser som støtter læreplanen og fremmer engasjerende undervisning.
6. Oppmuntre til samarbeid mellom skoler, lærere og edtech-selskaper for å utveksle beste praksis og erfaringer med digitale ressurser.
7. Redusere digitale klasseskiller ved å etablere eller videreutvikle ordninger som støtter familier med lav inntekt og gir dem tilgang til nødvendig teknologisk infrastruktur.
8. Sikre elevenes personvern og data i digitale læringsmiljøer.
9. Styrke forskning på effektene av digitalisering i skolen for å kontinuerlig forbedre og tilpasse digitale undervisningsformer.
10. Gjeninnføre tilskuddsordningen “den teknologiske skolesekken” med en årlig ramme på 50-100 mill. kroner.
11. Utvide ordningen med rentefrie lån til bygg og utstyr i skolen til også å omfatte digitalt utstyr og digital infrastruktur.
12. Bidra til etablering av et nytt vitensenter for digital teknologiforståelse.

7. Velferdsteknologi og e-helse:

1. Støtte innovasjon og forskning innen velferdsteknologi og e-helse gjennom økte bevilgninger og samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og ulike aktører innen helsevesenet. 
2. Lage en strategi for tilgang til og bruk av helsedata i forskning og utvikling, for å utvikle nye løsninger, ny teknologi og økt verdiskaping.
3. Støtte utvikling av teknologiske løsninger som kan hjelpe eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, slik at de kan bo lengre hjemme.
4. Utvide den statlige tilskuddsordningen til helseteknologi i kommunene til minst 150 mill. kroner årlig
5. Legge til rette for at mange ulike aktører kan levere tjenester knyttet til offentlige e-helseløsninger som digitale journalsystemer. Klare krav til standarder vil gi både et enhetlig sømløst tjenestetilbud og samtidig sikre innovative og gode løsninger.
6. Definere klare grenseoppganger for hva det offentlige skal utvikle av produkter og tjenester og i langt større grad  gjøre nytte av næringslivet for å realisere samfunnsoppgaver.  
7. Implementere digitale verktøy for bedre samhandling og informasjonsdeling mellom helsepersonell, fra fastleger til spesialister og sykehus.
8. Fremme utvidet bruk av telemedisin for å gi pasienter muligheten til å konsultere helsepersonell uten fysiske besøk, spesielt for de som bor i avsidesliggende områder.
9. Integrere digitale løsninger i omsorgssektoren for å effektivisere planlegging, kommunikasjon og rapportering.

8. Bærekraft

1. Bruke digitalisering som en sentral kraft for å realisere det grønne skiftet og oppnå FNs bærekraftsmål ved å effektivisere ressursbruk og redusere miljøavtrykk.
2. Legge til rette for et lavest mulig klimafotavtrykk ved utbygging av digital infrastruktur, bl.a. ved valg av klimasmarte løsninger for utrulling av fiber m.m.
3. Støtte forskning og utvikling av smarte teknologier som kan optimalisere energiforbruk og redusere utslipp.
4. Stimulere til utviklingen av digitale plattformer og løsninger som fremmer bærekraftig transport, inkludert elektriske kjøretøy, delingstjenester og intelligente transportsystemer.
5. Fremme utviklingen av smarte byer ved å implementere digitale løsninger for energieffektivitet, avfallshåndtering, offentlig transport og økt tilgjengelighet for innbyggere.
6. Bruke digitale teknologier, inkludert sensorer og droneteknologi, for overvåkning av naturressurser som skog, vann og luftkvalitet.
7. Investere i digitale verktøy og plattformer for å håndtere og tilpasse seg klimaendringer, inkludert varslingssystemer, analyser av klimadata og planleggingsverktøy.
8. Fremme forskning og utvikling av teknologier som kan bidra til å redusere sårbarheten mot klimarelaterte hendelser.
9. Stimulere til etablering av bærekraftige datasentre som utnytter fornybar energi, bidrar til å redusere klimaavtrykket og styrker Norges posisjon som en grønn datasenternasjon med standardiserte og enhetlige krav for datasenter

9. Offentlige innkjøp og anbud

1. Øke åpenheten rundt offentlige innkjøpsprosesser ved å dele informasjon om kriterier, vurderingsmetoder og resultater.
2. Bruke digitale plattformer for å lette tilgangen til informasjon om offentlige anbud og kontrakter, slik at flere kan delta i konkurransen.
3. Styrke opplæringen og kompetansebyggingen for offentlige innkjøpere for å sikre at de har nødvendig kunnskap om teknologitrender, bærekraftstandarder og innovative innkjøpsmetoder.
4. Fjerne forskriften om å vektlegge klima- og miljøkriterier med 30% til fordel for standardiserte minimumskrav. 
5. Sikre at sikkerhet og beredskap vektlegges tydeligere i offentlige innkjøp og anbud
6. Heve terskelverdien for å bli omfattet av forskrift for offentlige anskaffelser til 500 000 kroner.
7. Innføre krav i offentlige IT-anskaffelser, om at anbud som inkluderer lærlinger skal vektlegges.
8. Gjøre om større deler av anskaffelsesregelverket fra forskrift til lov. Diskusjoner og avgjørelser om hvilke formål regelverket skal oppfylle, hvilke forpliktelser ulike offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til og hva næringslivet skal forholde seg til, bør tillegge Stortinget.
9. Åpne for mindre etablerte selskaper og startups gjennom innovative anbudsprosesser for å oppmuntre til mangfold og konkurransedyktighet.
10. Videreføre StartOff-ordningen. 
11. Oppmuntre til kjøp av digitale tjenester og plattformer som kan modernisere offentlige tjenester.

10. Annet

1. Oppmuntre til samarbeid og datadeling som kan stimulere til utviklingen av nye digitale tjenester og forretningsmodeller. 
2. Endre og styrke medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter gjennom å utvide ordningen til også å gjelde for kommunesektoren og avvikle kravet til gevinstrealisering. 
3. Opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester og sette mål om at samlet eksport av varer og tjenester fra det norske digitale næringslivet skal minst dobles fram mot 2030. 
4. Sikre raskere implementering av viktig EU-regelverk knyttet til digitalisering, kunstig intelligens og cybersikkerhet m.m. 
5. Utforme regelverk knyttet til digitalisering og digitale løsninger slik at det ikke unødig hindrer innovasjon og verdiskaping.
6. Sikre at offentlige data og data-løsninger er plassert i sikre skyløsninger.
7. Prioritere arbeidet med å sikre en trygg og robust digital grunnmur for Forsvaret inkludert militær anvendelse av skytjenester
8.  Etablere en høy terskel for å utvikle egne digitale brukertjenester i offentlige virksomheter, der det allerede finnes velfungerende løsninger. Ved utvikling av digitale tjenester fra det offentlige skal dataene alltid tilgjengeliggjøres gjennom APIer i god tid før tjenesten leveres i markedet.