Mer kunstig intelligens i skolen

–Med kvalitativt gode data kan læreren få bedre innsikt og støtte til undervisningen, og elevene få tilpasset pedagogisk innhold til sin læring. Vi er svært fornøyde med at flere av IKT-Norges innspill er tatt med i NOUen, sier Line Gaare Paulsen, direktør for utdanning og kompetanse i IKT-Norge.

Utvalget foreslår at det årlig settes av 130 millioner som tilskuddsordning til innovasjon, forskning og utvikling av utdanningsteknologi på feltet.

–Bruk av kunstig intelligens for læringsanalyse i skolen er kostnadskrevende og kompleks å utvikle. Vi er derfor svært fornøyd med utvalgets forslag. Den norske læringsteknologibransjen er relativ ung. I likhet med ekspertutvalget mener IKT-Norge at det er et statlig ansvar å bidra til at det etableres et marked med grobunn for både store og små leverandører som sørger for innovasjon og mangfold av pedagogisk innhold som er utviklet for den norske skolen.

–Det er et statlig ansvar å bidra til innovasjon og mangfold av pedagogisk innhold

Digital læringsanalyse handler om å benytte digital teknologi til å sor­tere, analysere og tolke data for å finne ny kunn­skap og få nye innsikter.

–Vi er glade for at en del av mulighetene og utfordringene knyttet til læringsanalyse basert på kunstig intelligens nå behandles med det alvoret det fortjener, sier Gaare Paulsen.

Personvernet er dyrebart

–Det samles inn mye data om elever i dagens skole-Norge. Nå må vi ta debatten om hvilke data lærere bør samle inn og hvordan disse skal sammenstilles. Myndigheter, skole-Norge og leverandørmarkedet må jobbe sammen for å samle inn kvalitativt gode data som kan støtte læreren i sin undervisning, og elevene i sin læring. Elever skal vite at deres data er trygge. Vi støtter derfor helhjertet fokuset på elevmedvirkning, personvern og ikke minst betydningen dette har for å bidra positivt til elevens mestring og læring, sier Line Gaare Paulsen

Leverandørene må ha bærekraftige vilkår

–Når det gjelder NOU’ens anbefaling av betalingsmodeller for digitale læremidler, opplever vi dette at disse samsvarer med digitaliseringsstrategien som kunnskapsminister Tonje Brenna nylig lanserte, men har likevel behov for å se nærmere på implikasjonene av forslagene. Det er viktig at leverandører i dette markedet har forutsigbarhet over egne inntekter slik at man kan planlegge for tjenester med langsiktige livsløp. Å bidra til elevers læring og mestring er en langvarig og ansvarsfull prosess, og leverandører i denne bransjen må ha bærekraftige vilkår. For at dette arbeidet skal lykkes forutsetter det bred inkludering av den norske edtechnæringen. Med det vil sjansen for å realisere potensialet til læringsanalyse bli større, avslutter Gaare Paulsen.

Ekspertutvalget med professor Marte Blikstad-Balas i spissen har gjort et solid arbeid. Nå skal NOU-rapporten på høring og vi i IKT-Norges Edtechforum samler oss over sommeren for å sende høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet. Vi bidrar dessuten gjerne til å utforme en norm for personvern i grunnopplæringen.

—

Du kan lese mer om  saken i digi.no.

Se også vår debatt om kunstig intelligens i skolen fra utdanningsmessen Bett tidligere i år.