Kvalitet og trygghet koster penger

Høringsuttalelser | 7. mars 2023

EdTech, Personvern

I et innspill til Ekspertgruppen for digital læringsanalyse peker IKT-Norge på at det er helt avgjørende at skolene har tilstrekkelige midler til innkjøp av gode norske digitale læremidler. IKT-Norge mener også at elevene må få større medvirkning når det gjelder digital læringsanalyse og at offentlige initiativ må ikke fortrenge velfungerende private løsninger.

 

Ekspertgruppen skal gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger om digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Gruppen skal vurdere pedagogiske, etiske, juridiske og personvernmessige spørsmål ved bruk av digital læringsanalyse, og gi råd om behov for utvikling av regelverket og innspill om god praksis.

Behov for kompetanse

I innspillet til Ekspertgruppen, peker IKT-Norge på at det er et stort behov for å utvikle kompetanse knyttet til læringsanalyse, på alle trinn i grunnskolen, samt hos skoleledere og -eiere. Å heve skolelederes og læreres digitaliseringskompetanse haster, må finansieres, og senere kobles på strategiarbeidet, skriver IKT-Norge. IKT-Norge peker på følgende tiltak: 

  1. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning (EVU) i digital kompetanse herunder må man sikre midler til utvikling og gjennomføring av EVU innen læringsanalyse.
  2. Statlige tilskudd bør helt eller delvis finansiere en slik etter- og videreutdanning.
  3. Kompetanseheving gjennom skoleutviklingsprosjekter bør vurderes.
  4. Lærerutdanningene må i større grad forberede studentene på å håndtere de digitale klasserommene og må etablere en løsning på tilstrekkelig lisenser til lærestedene. 
  5. Skolelederutdanningen må styrkes i tråd med økte behov for digital kompetanse.

Økt elevmedvirkning

IKT-Norge mener elever fra de yngste til de eldste må ha en sterkere stemme i arbeidet med digital læringsanalyse. I innspillet peker IKT-Norge på at det er behov for en tydeliggjøring av hva digital læringsanalyse kan brukes til og hva det ikke kan brukes til i skolen og hvordan dette endrer seg. Bl.a. peker IKT-Norge på ulike utfordringer og dilemmaer som må løses dersom det skal gå et skille ved elever som er over eller under 18 år. 

Gjeninnfør den “teknologiske skolesekken”

IKT-Norge mener at det er for store variasjoner i hvor mye kommuner beregner på å bruke til innkjøp av digitale læremidler. Det finnes skoler som ikke kjøper digitale læremidler i det hele tatt. Da regjeringen avviklet den  “Teknologiske skolesekk”, hadde nær alle norske kommuner søkt på tilskudd til kjøp, oppgradering eller utvikling av digitale læremidler gjennom ordningen. Den Teknologiske skolesekken fungerte dermed som en sunn fordelingsmekanisme som hjalp til med innføringen av fagfornyelsen og som samtidig stimulerte til konkurranse i leverandørmarkedet. Regjeringen må derfor fortsette med nasjonale tiltak for innkjøpsstøtte og andre ordninger som stimulerer til økt konkurranse i markedet. Ordningen med Den teknologiske skolesekken bør etter IKT-Norges syn gjenopprettes, utvides og styrkes for å jevne ut forskjeller mellom kommuner.

Offentlige initiativ må ikke fortrenge velfungerende private løsninger

IKT-Norge mener det bør være høy terskel for å utvikle digitale brukertjenester i offentlige virksomheter i konkurranse med private løsninger. Det bør kun skje ved markedssvikt. Det er i samarbeidet og samspillet mellom det offentlige og private virksomheter at de beste resultatene oppnås. IKT-Norge er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet initiativene NDLA (videregående skole) og FriDA (grunnskole) og KS´ planlagte aksjeselskap for digitale fellestjenester.

IKT-Norge mener derfor det er nødvendig å tydeliggjøre at offentlig sektor ikke skal utvikle egne digitale løsninger der det finnes et velfungerende marked i privat sektor og å påse at ikke prosjekter innen forskning og utvikling i realiteten blir anskaffelser med innvirkning for forretningsmodeller og markeder.

 

Les hele IKT-Norges høringsinnspill her.

 

Bli medlem!

Les mer om hvorfor din bedrift bør bli medlem av IKT-Norge

Medlemskap