Hvordan skal vi egentlig bruke kunstig intelligens i samfunnet vårt?
KI har gått fra å være et buzzword til en uunngåelig del av debatten om fremtiden vår. Teknologien lover effektivisering, personalisering og revolusjonerende forbedringer i alt fra helse til offentlig forvaltning. Men midt i alle lovnadene må vi stille et grunnleggende spørsmål: Hvordan skal vi egentlig bruke KI i samfunnet vårt?
Årets IT i Praksis-rapport, som undersøker statusen for digitalisering i Norge, viser tydelig at mens optimismen rundt KI er høy, er den faktiske implementeringen langt lavere enn ønsket. Hele 83 % oppgir at mangel på innsikt i hva KI kan eller skal løse er en betydelig barriere for implementering. Dette peker på en stor utfordring: Vi mangler forståelsen av hvordan teknologien faktisk kan brukes til å løse de utfordringene vi står overfor, ikke bare effektivisere eksisterende prosesser.
Fra effektivisering til transformasjon
I dag blir KI mest brukt til automatisering og effektivisering. Dette har sin verdi, men potensialet strekker seg langt utover. Ifølge rapporten mener hele 72 % av respondentene at KI i stor grad kan bedre kvaliteten på tjenestene, mens 70 % tror KI kan effektivisere prosessene i virksomheten. Dette indikerer at KI har potensial til å gjøre mer enn å bare kutte kostnader – den kan forbedre hvordan vi leverer offentlige tjenester og gir mer nyanserte beslutninger i velferdsstaten.
En datadrevet offentlig sektor – muligheter og ansvar
Norge har en unik posisjon når det gjelder bruken av data. Vi har høykvalitetsregistre og strukturerte data som gir oss muligheten til å skape en datadrevet offentlig sektor. Imidlertid peker 74 % av de spurte på at manglende tilgang til format eller kvalitet på data er en betydelig hindring for å ta i bruk KI. Med denne muligheten kommer også et ansvar. Vi må balansere effektivitet med personvern og etikk.
Hva slags samfunn ønsker vi?
Debatten rundt KI må løftes. For mange virksomheter oppgir at de ikke har nok innsikt i hvordan KI kan hjelpe dem. Dette viser at vi har en lang vei å gå før KI kan bli en integrert del av offentlige tjenester, selv om potensialet er enormt.
Veien videre – kompetanse og regulering
For å få KI til å fungere som et transformativt verktøy, må vi ikke bare fokusere på teknologien i seg selv, men også bygge opp kompetansen og forståelsen rundt den. Hele 83 % av respondentene i IT i praksis-rapporten peker på mangel på innsikt som en av de største barrierene for implementering av KI. Dette er et tydelig signal om at vi må investere i utdanning og opplæring som setter både beslutningstakere og brukere i stand til å forstå hvordan KI kan brukes til å løse samfunnsutfordringer.
I denne sammenhengen jobber vi i IKT-Norge nå med en nordisk kraftsamling for å øke anvendelsen av KI i næringslivet og offentlig sektor ved å lansere et nordisk KI-senter. Dette senteret, som ble annonsert under et toppmøte i København, skal koordineres av AI Sweden og ledes av IKT-Norge i Norge. Målet er å styrke regionens digitale konkurransekraft, stimulere til overgangen fra pilotprosjekter til lønnsomme produkter, og fremme et etisk og innovasjonsvennlig miljø. Med dette initiativet håper vi å bidra til en mer effektiv datadeling og en kompetent arbeidsstyrke som kan drive KI-teknologier fremover. Dette er avgjørende for at Norden skal kunne hevde seg på den globale KI-arenaen og høste gevinstene som teknologien kan tilby.
Kunstig intelligens gir oss verktøyene til å transformere samfunnet vårt – men hvordan vi velger å bruke disse verktøyene, vil avgjøre om vi får et samfunn som er mer rettferdig og bærekraftig, eller et samfunn preget av økt ulikhet og tap av personvern. Det er på tide at vi løfter blikket og tar en bredere debatt om hvordan vi ønsker å bruke KI, og hvilket samfunn vi vil at denne teknologien skal bidra til å bygge. Dette handler ikke bare om teknologi, men om verdier.
IT i Praksis, som gjennomføres årlig av Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, KS og NTNU, har nå blitt lansert for 17. gang.
