Hvilke politiske saker jobber IKT-Norge med nå? 

Høsten er på vei, og den høytidelige åpningen av Stortinget finner snart sted. Allerede fredag 7. Oktober skal Regjeringen presentere Statsbudsjettet for 2021, et budsjett som skal vedtas av Stortinget i midten av desember.

Siden regjeringspartiene ikke har flertall på Stortinget, er drakampene om innholdet snart i gang. I denne prosessen er vi i IKT-Norge tett på, og deler våre medlemmers synspunkter.

Men, budsjettarbeidet er på langt nær den eneste prosessen vi følger tett.

Her er noen av sakene vi jobber med nå:

• Akson er feil medisin
• Stortingsmelding om ekom
• Stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon
• Stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning
• Eksporthandlingsplan
• Gode vilkår for etablering av datasentre
• Nasjonal strategi om sirkulær økonomi
• Nasjonal handlingsplan FNs bærekraftsmål
• Felles kjøreregler for offentlige anskaffelser
• EUs Digital Services Act

Akson er feil medisin

Helsedepartementet og direktoratet for e-helse jobber for å etablere én felles journalløsning for kommunene – Akson. Plattformen skal sørge for at de ulike delene av Helse-Norge snakker bedre sammen. Intensjonen er god, men medisinen er feil. Løsningen er ikke å investere i ett gigantisk prosjekt som hindrer innovasjon og investeringer de neste ti årene.

IKT-Norge står sammen med leverandørnæringen om å anbefale at Regjeringen å droppe ideen om én mastodont og heller fokusere på behovet for samhandling og integrasjon. Tankegangen om «det ene systemet» som løser alt, er en tankegang IT-bransjen og Regjeringens egen IT-strategi forlot for lenge siden.

Behovet for nye teknologiløsninger i helsesektoren er så absolutt til stede, men vi anbefaler alternativer som åpner for et mangfold av leverandører basert på standarder og krav til dette slik at vi sikrer informasjonsdeling på tvers i sektoren. Dette kan vi få til raskt om myndighetene vil.

Den digitale grunnmuren: Innspill til stortingsmelding om ekom

I nært samarbeid med våre medlemmer som deltar i vårt Bredbåndsforum leverte IKT-Norge høringssvar på Stortingsmelding om Ekom før sommeren. Den kommende meldingen vil sette retningen for norsk ekompolitikk i et tiårsperspektiv, og vårt budskap bygger opp under dette.

Norge er et lite land i verdenssammenheng, og vi trenger flere ben å stå på i årene som kommer. For å lykkes med omstillingen Norge står overfor, må ekomnettene videreutvikles i takt med samfunnets økende behov. Vi må sikre at alle kan delta fullt ut i det digitaliserte samfunnet.

En nøkkel for å sikre tilgang for alle og norsk innovasjon og verdiskaping er at det legges til rette for et fortsatt høyt investeringsnivå i ekomnett i Norge, og kloke offentlige bidrag. Sammen med våre medlemmer jobber vi i høst med å gi ytterligere innspill til den nye stortingsmeldingen om ekom.

Stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon

Forståelsen av hvilken verdi data har for forskning, samfunnsutvikling og næringslivet er i stadig utvikling, og med det også mulighetene for verdiskaping. Dette er store endringer som kommer langsomt. Samtidig har dagens situasjon vedrørende Covid-19 tydelig vist viktigheten av digitalisering, og Norge gjør seg nå erfaringer man normalt ville brukt lang tid på.

Det som har vært forutsetningen for Norges levestandard er i kraftig endring, og vi er dermed desto mer avhengig av å lykkes med overgangen til en datadrevet økonomi. IKT-Norge er derfor svært glade for at Regjeringen har tatt initiativ til det vi håper blir en tydelig, ambisiøs plan for økonomisk vekst og innovasjon basert på data.

Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon er et meget viktig arbeid som vil ha vesentlig betydning for hvordan Norge skal forvalte sine data på best mulig måte, og for hvordan vi skal sikre vår fremtidige konkurranseevne. IKT-Norge leverte i samarbeid med våre medlemmer innspill til stortingsmeldingen tidligere i år. Arbeidet med stortingsmeldingen er forventet ferdig sent i år/tidlig 2021.

Stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning

Bør universitetene og høgskolene måles på om studentene får jobb når de er ferdige med utdanningen? Skal finansieringen av studiene påvirkes av utdanningsinstitusjonenes måloppnåelse? Før sommeren var dette tema for debatt i Stortinget da Kompetansereformen – Lære hele livet var oppe til debatt. AP, FrP og SP gikk inn for disse målekriteritene, mens Høyre, SV og KrF gikk imot forslaget.

Utgangspunktet for denne debatten er at arbeidsmarkedet er i stor endring. IKT-Norges medlemmer har lenge gitt uttrykk for at utdanningene som gis ikke alltid er relevant i forhold til næringens behov. For å tilpasse studiene til den kompetansen det er behov for må samarbeidet mellom utdanning og næringsliv styrkes betraktelig, noe vi mener alle parter vil høste goder av.

Samtidig er det viktig å understreke at vi som IKT-næring i sterkere grad ønsker å bidra til at utdanningene har innhold og læringsformer som er til det beste for studentenes læringsutbytte, slik at flest mulig er forberedt på det arbeidslivet de møter etter endt utdanning.

Arbeidet med stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning er i gang for fullt og skal ferdigstilles våren 2021.

Eksporthandlingsplan

I august i år lanserte Menon en rapport på oppdrag fra Eksportkreditt, hvor de kartla utsiktene for norsk eksport og hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til å øke eksporten fremover. Rapporten viser at Norge taper markedsandeler og sammenlignet med våre naboland land har vi en svak utvikling på eksportområdet.

Regjeringen har nå startet arbeidet med en eksporthandlingsplan som skal støtte norske eksportnæringer under og etter koronakrisen. IKT-Norge har levert innspill på vegne av næringen til handlingsplanen, og følger dette arbeidet tett.

Gode vilkår for etablering av datasentre

Alt du gjør i skyen skjer i virkeligheten. Hver gang du sender en e-post eller strømmer en film er du i kontakt med et datasenter.

Datasentre er navet i digitalisering av hele samfunnet. Datatrafikken kommer til å mangedobles i årene som kommer og med det vil energibehovet øke kraftig. Skal denne utviklingen være bærekraftig, må energien til nye datasentre komme fra fornybare kilder, som Norge har tilgang til.

Regjeringen har gjennom sin strategi Norge som datasenternasjon, satt et tydelig mål om at Norge skal være en attraktiv nasjon for etablering av datasentre. I disse dager jobber Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med å revidere strategien. Vi er i aktiv dialog med departementet og ser fram til å høre deres nye satsing når den blir offentlig.

Nasjonal strategi om sirkulær økonomi

Regjeringen varslet i regjeringsplattformen at det skal utarbeides en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Etter planen skal den nasjonale strategien legges fram i slutten av 2020 og Deloitte har hatt oppdraget med å utarbeide tre fagrapporter som skal ligge til grunn for strategien. Tredje og siste fagrapport presenteres 3. september. Høringsfristen er satt til 15. september. IKT-Norge arbeider i skrivende stund et høringsinnspill.

Nasjonal handlingsplan FNs bærekraftsmål

Regjeringen varslet i april i år at de skal utarbeide en nasjonal handlingsplan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Planen skal være klar allerede våren 2021 og høringsrundene er i full gang.

IKT-Norge skal levere høringsinnspill i nært samarbeid med medlemmer som deltar i vårt Forum for bærekraft og utvikling. Der vil blant annet ansvarlig saksbehandler i Kommunal og Moderniseringsdepartementet innlede og delta.

Felles kjøreregler for offentlig anskaffelser

IKT-Norge har siden 27. november deltatt i arbeidet med å lage felles kjøreregler for offentlige anskaffelser. Målet har vært å lage seks til åtte felles kjøreregler uavhengig av type anskaffelse og på tvers av sektorer. Arbeidet er nå i sluttfasen og skal etter etter planen lanseres i høst.

I dette arbeidet har det blant annet vært viktig for IKT-Norge å jobbe for at oppdeling av kontrakter inkluderes i kjørereglene, for å presisere viktigheten av mangfold i tilbydere til offentlig anskaffelser.

EUs Digital Services Act

EU-kommisjonen har lansert et bredt og ambisiøst initiativ for nytt regelverk for digitale plattformer og tjenester. Digital Services Act berører oss alle, ettersom det gjelder tjenestene som har blitt en uunnværlig del av hverdagen vår. IKT-Norge mener at målet for arbeidet må være å sikre at vi kan utløse og ta i bruk mulighetene som teknologien gir, mens vi håndterer utfordringer vi ser i samfunnet på en klok måte.

Det inkluderer hvordan vi best kan håndtere utfordringer med ulovlig innhold i digitale medier, innhold som kan være skadelig – og hvordan vi kan sikre en velfungerende konkurranse i den digitale økonomien.

Vi jobber med ulike politiske prosesser i nært samarbeid med våre medlemmer, blant annet gjennom ulike faglige forum.

Her er informasjon om hvilke faglige forum vi i IKT-Norge har per i dag. Savner du et forum, eller vil lære mer om hvordan vi jobber med de ulike politiske prosessene? Nøl ikke med å ta kontakt.