God plan fra Høyre

Kommentarer og analyser | 11. september 2022

Cybersikkerhet, Datadeling, datasenter, digital grunnmur, Digitalisering, Grønt skifte, Kompetanse, Kunstig intelligens, Offentlige anskaffelser, offentlige data, Studieplasser

For noen uker siden lanserte Høyre en ti-punktsplan for å sette fart på deling av data for økt verdiskaping, nye jobber og grønn omstilling i norsk industri. Selv om det er enkelte ting som kanskje virker litt lettvint, er det all mulig grunn til å applaudere Høyres forslag og initiativ.

Digitalisering og deling av data vil være helt avgjørende for økt verdiskaping og det grønne skiftet. Som Høyre viser til i rapporten kan den datadrevne økonomien fordobles i 2030, tilsvarende en årlig verdiskaping på 300 milliarder kroner. I så fall vil det utgjøre omtrent 7 prosent av norsk BNP, og passere verdiskapingen i norsk oljevirksomhet. 

2 overordnede spørsmål

Økt deling av data er det sentrale og bærende elementet i Høyres plan. Innledningsvis stiller også partiet to betimelige, men krevende spørsmål:

  1. Bør myndighetene ta initiativ til, eller stille krav om, en standard for datadeling som sikrer at ulike virksomheter utveksler data etter samme modell, innenfor og på tvers av bransjer, for å gjøre data forståelig og brukbart for flere? 
  2. Finnes det en viss type data, for eksempel innen spesifikke bransjer, som har så stor samfunnsøkonomisk gevinst at myndighetene bør pålegge datadeling

Disse spørsmålene mener Høyre at “norske myndigheter” må svare på. Paradoksalt nok svarer Høyre ikke tydelig på noen av dem selv. Snarer vil Høyre “vurdere” hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.

Det bør etter mitt syn være enklere å svare på (deler av) det første spørsmålet. Regjeringen bør avgjort ta initiativ til å kartlegge mulighetene for en felles standard for datadeling og om nødvendig bevilge noe midler til et slikt arbeid. Det vil uansett ikke være snakk om store summer. Er det riktig å stille krav til en felles standard? Nja, det vil muligens en kartlegging vise. Skal en regjering pålegge datadeling fra enkeltbransjer? Det er et svært krevende spørsmål og er bl.a. avhengig av hvilken økonomiske kompensasjon den spesifikke bransjen får og av hvem. En tvangsdeling av data kan like gjerne være hemmende på innovasjon og verdiskaping, som det motsatte.

Skal en regjering pålegge datadeling fra enkeltbransjer? Det er et svært krevende spørsmål og er bl.a. avhengig av hvilken økonomiske kompensasjon den spesifikke bransjen får og av hvem.

10 tiltak

Tilbake til planen. Høyre lanserer 10 tiltak eller hovedpunkt i planen sin: 

  1. Etablere Industriens “Spotify”, med Havbanken som pilot
  2. Gjennomføre et IKT-kompetanseløft
  3. Stille krav om datadeling ved offentlige anbud
  4. Sikre verdensledende digital infrastruktur
  5. Utvikle fremtidens nød- og beredskapsnett
  6. Bruke data i kampen mot arbeidslivskriminalitet og korrupsjon
  7. Styrke arbeidet med cybersikkerhet
  8. Gjennomføre en digital lovvask
  9. Mobilitet, autonomi og digitale tvillinger
  10. Sikre full norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger

Mye av dette er gjenkjennelig og deler av, eller videreutvikling av, planer som ble fremmet av den forrige regjeringen som f.eks. Den nasjonale geodatastrategien “Alt skjer et sted” fra november 2018, Nasjonal strategi for kunstig intelligens fra januar 2020, stortingsmeldingen “Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon” fra mars 2021 og den oppdaterte datasenterstrategien “Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter” fra august 2021. 

Industriens «Spotify»

Det viktigste og mest spenstige forslaget fra Høyre er å etablere en Industriens «Spotify” for datadeling. Akkurat sammenligningen med Spotify virker mest for å få oppmerksomhet om forslaget og lite annet, men det er rimelig uvesentlig. Essensen i Høyres forslag er å lage en markedsbasert delingsplattform for data, gjennom et offentlig-privat samarbeid, der virksomheter kan få tilgang på hverandres data under forutsetning av gjensidig deling. Selv om det er en del spørsmål som må utredes og avklares nærmere er forslaget fra Høyre såpass interessant at det ikke bør avfeies uten videre. Presiseringen om at bedrifter som har investert i produksjon av data bør få behandle dette som sin eiendom, mens offentlig data bør ha størst mulig åpenhet er også riktig. Offentlig sektor genererer enorme mengder data som kan være verdifull for industri og næringsliv. 

Det å i første omgang etablere en havbank med med økt deling av havspesifikk data som pilot, er også riktig og godt tenkt. Blir piloten vellykket, er det et godt utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet til andre sektorer.  

Digital infrastuktur er mer enn datasenter

Fra IKT-Norges ståsted er det litt skuffende at punktet om verdensledende digital infrastruktur utelukkende handler om datasenter (selv om det selvfølgelig også er viktig), at et så aktuelt punkt som å styrke arbeidet med cybersikkerhet stort sett er en beskrivelse av virkeligheten, uten konkrete tiltak og at det ikke sies noe konkret om viktigheten av kunstig intelligens (KI) i noen av punktene, selv om det er bred omtale av KI innledningsvis. Punktene om å utvikle fremtidens nød- og beredskapsnett og bruk av data i kamp mot arbeidslivskriminalitet er mest med for å komme opp i ti ulike punkt, og lite annet.

Men dette er alle områder der Høyres forslag enkelt kan forbedres og utbygges. Mitt håp er at Høyre inviterer IKT-Norge og andre bidragsytere til dialog om planen og at det deretter fremmes et forslag i Stortinget. 

Er det viktig nok når det skal prioriteres?

Litt malurt i begeret til slutt: Det er en rimelig enkel jobb å legge fram ulike planer for et parti i opposisjon. Man trenger f.eks. ikke å ha med det den obligatoriske delen “økonomiske konsekvenser” av forslaget, slik man må i regjering. Høyres forslag koster og det er uklart hvordan det skal finansieres og prioriteres. Her er min smule bekymring. Vil Høyre virkelig prioritere disse forslagene i posisjon og når det må prioriteres? Grunnen til denne lette bekymringen er noe så enkelt som erfaring. Jeg har vært med å forhandle statsbudsjett med Høyre som finanspolitisk rådgiver i Stortinget i perioden 2017-2021. Jeg har vært med å forhandle budsjett med Høyre internt i regjeringen i som statssekretær i finansdepartementet i perioden 2018-2021.  Felles for disse 8 årene er at en rekke av forslagene Høyre lanserer i planen, er forslag de har ikke ville prioritere eller var direkte mot i posisjon. En første test på viljen, får vi i Høyres alternative statsbudsjett denne høsten. Bedre er alltid mulig, som vår kanadiske favorittstatsminister sier det. 

 

Hele Høyres plan kan lastes ned og leses her.

Bli medlem!

Les mer om hvorfor din bedrift bør bli medlem av IKT-Norge

Medlemskap