Digital suverenitet – ny virkelighet for Norge og Europa

For noen uker siden ble vi forespurt av Norges ambassade i Berlin (Tyskland) om innspill i forbindelse et rundebordsmøte vår tyske søsterorganisasjon Bitkom skulle avholde.

Temaet for møtet var å fylle begrepet “digital suverenitet” med politisk innhold. Jeg må innrømme at jeg riktignok har hørt termen fra ulikt hold med felles adresse i Brussel uten å bruke mye energi på hva dette egentlig kan bety. Men etter å ha drodlet over hva det å hevde digital suverenitet kreves har vi IKT-Norge samlet oss om noen viktige prinsipper som jeg ønsker å dele i denne ukas innlegg:

Den europeiske konteksten

Fra et norsk perspektiv er det viktig å se datasuverenitet i en europeisk sammenheng. Som en liten nasjon er vi avhengige av et tett samarbeid med EU og et felles europeisk marked.

Et Europa som passer for den digitale tidsalderen er et viktig initiativ fra EU-kommisjonen for å styrke Europas digitale fremtid.

Et indre marked for data: Å la data flyte innenfor EU, med respekt for personvern og databeskyttelse, er nøkkelkomponenter for å sikre at EU vil bli en dynamisk dataøkonomi.

Digital infrastruktur

Norge har svært avansert digital infrastruktur eller bredbånd om du vil. Denne muliggjør økonomiske muligheter og innovasjon, samt sikrer tilgjengelighet til digitale tjenester for alle innbyggere, og derved også bygger bro over det digitale skillet. Dette er et viktig element for å sikre digital suverenitet på egne premisser.

Digitale ferdigheter

Det er veldig viktig at Europa lykkes med å beholde og tiltrekke seg talenter. EU står overfor mangel på fagpersoner innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

I Norge er det omtrent 10 000 ledige stillinger for IKT-fagpersoner. En stadig mer digital økonomi fører til behovet for grunnleggende digitale ferdigheter for alle innbyggere. Digital forståelse og kunnskap er en forutsetning for digital suverenitet. Mangfold i den digitale økonomien er også svært viktig. Et digitalt samfunn der alle bidrar uavhengig av kjønn alder osv – er et mer robust digitalt samfunn.

Forskning og utvikling (FoU)

Sikring av tilgang til høy-ytelses databehandling er en viktig del av å fortsette videre fremgang innen det digitale feltet. Vi er glade for å se at superdatamaskiner er identifisert som en strategisk investering for Europa. Norge er en del av det europeiske fellesforetaket for dette. I områder som kunstig intelligens (KI) vil ytterligere styrking av forskning og finansiering av utvikling og anvendelse av KI være viktige områder.

I Norge ser vi et behov for økt samarbeid mellom universiteter, industripartnere og nyetableringer.

Privat/offentlig samarbeid

Anskaffelse av digitale løsninger, spesielt KI-løsninger, fra offentlige organer er et viktig verktøy for å stimulere ytterligere datasuverenitet. Norge har både ressursene og dataene for å skape seg gode forutsetninger for å tilegne oss den kompetansen vi trenger innen det feltet som kanskje har størst potensial for å skape endring.

Sikre tillit

GDPR har vist seg å være et viktig verktøy for å øke Europas datasuverenitet. Implementering og tolkning av dette juridiske rammeverket har imidlertid ført til økt usikkerhet, særlig blant små og mellomstore bedrifter, og har dermed blitt en utfordring for datasuverenitet. Innen KI-området er det viktig å opprettholde tillit ved å bygge på de felles EU-prinsippene for pålitelig KI, samt retningslinjene fra Europarådet.

Bærekraft

Den norske regjeringen forbereder for tiden ulike rapporter knyttet til bærekraft, alt fra sirkulære strategier til en mer bærekraftig telesektor. I tillegg jobber EU med krav som forbyr eksport av «sjeldne jordmetaller» ut av Europa enten de er jomfruelige eller gjenbrukte. Her har Norge både ressurser og kompetanse til å bidra slik at også denne biten av det digitale puslespillet som til sammen gir digital suverenitet kommer på plass.

Norge har alle forutsetninger for å hevde egen digital suverenitet, men det krever en bevissthet rundt viktigheten av digital kompetanse, digital infrastruktur, og sist men ikke minst et digitalt robust næringsliv. Vi har potensialet – nå står det på viljen.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert hos Dagens Perspektiv 26. oktober 2020.