Betinget støtte fra IKT-Norge til skatteutvalgets innstilling

I et omfattende høringsinnspill tar IKT-Norge stilling til en rekke av skatteutvalgets forslag og foreslår også egne endringer i skatte- og avgiftssystemet som vil bidra til å få fart på digitaliseringen av Norge, det grønne skiftet og gjøre det enklere å tette kompetansegapet. 

Grunnprinsipper

Vi er enig i flere av de grunnleggende prinsippene utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid bl.a. at skatte- og avgiftssystemet må være utformet slik at det samfunnsøkonomiske tapet ved beskatning blir lavest mulig og atsystemet bør være enkelt og forståelig, slik at de administrative byrdene for både skattyter og det offentlige holdes så lave som mulig. Vi støtter også at prising av klimagassutslipp bør være det sentrale virkemiddelet for å oppnå klimamålene, og avgifter på klimagassutslipp bør benyttes så langt som mulig.

Vi er også enig i at eventuelle økte inntekter i form av grunnlagsutvidelser og økte avgifter på klimagassutslipp bør benyttes til å redusere marginalskatten på lønns- og næringsinntekt. Vi deler imidlertid ikke utvalgets syn på at særregler som fremmer helse- og miljøskadelig adferd bør fjernes. I det alt vesentlige er dette særregler som har bidratt til svært gode resultater (som f.eks. salg av nullutslippsbiler) og som med fordel kan benyttes til å stimulere andre områder vi ønsker mer av, som f.eks. digitalisering.  

Lite nytt om digitalisering og grønn omstilling

På generelt grunnlag er det svært gledelig at utvalget anerkjenner at formuesskatten har negative effekter på investeringer og eierskap i norske bedrifter og at utvalget også foreslår å videreføre fritaksmodellen. Vi er imidlertid overrasket over at utvalget i realiteten ikke foreslår nye tiltak innenfor skatte- og avgiftssystemet som bidrar til grønn omstilling og digitalisering av Norge. I stedet foreslås det i det alt vesentlige å videreføre allerede “vedtatt politikk” eller henvisning til tidligere og dels utdaterte utredninger. Det er etter IKT-Norges  syn ikke i tråd med utvalgets mandat hvor det slås fast at “skatte- og avgiftssystemet må være godt tilpasset sentrale utviklingstrekk, som teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst, digitalisering og globalisering”. Digitalisering er veldig mye mer enn skattlegging av multilaterale plattformselskaper.

Digitalisering er veldig mye mer enn skattlegging av multilaterale plattformselskaper.

Skatteutvalgets forslag inneholder for øvrig en rekke forslag til endringer som ikke berører våre medlemmer direkte og/eller som IKT-Norge som interesseorganisasjon ikke har noen mening om, bl.a. knyttet til bolig- og eiendomsskatt (inklusiv dokumentavgift), grunnrenteskatt, rederiskatteordningen, skattlegging av pensjonsinntekter, avvikling av tax free-ordningen mv. 

IKT-Norges innspill og forslag kan oppsummeres gjennom følgende punkter:

1. IKT-Norge støtter innføring av et eget arbeidsfradrag, men dette må utformes slik at det får større effekt for personer som tjener over 700.000, enn det utvalget legger opp til.
2. IKT-Norge støtter ikke forslaget om at frikortgrensen gjøres om til et ungdomskort for personer under 20 år.
3. IKT-Norge støtter utvalgets forslag om en gjennomgang av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dersom ordningen avvikles, bør den generelle satsen reduseres tilsvarende verdien av dagens reduserte satser. 
4. IKT-Norge foreslår å avvikle ordningen med skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver.
5. IKT-Norge foreslår å gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstakere er ansatt.
6. IKT-Norge foreslår å endre reglene slik at fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
7. IKT-Norge foreslår å utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling. 
8. IKT-Norge foreslår å gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering. 
9. IKT-Norge foreslår å redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
10. IKT-Norge støtter utvalgets flertall som vil videreføre selskapsskatten på dagens nivå på 22 prosent. 
11. IKT-Norge foreslår at det bør innføres direkte fradrag for kostnader knyttet til driftsmidler innenfor teknologi og digitalisering, sekundært at det opprettes en egen saldogruppe med avskrivningssats på 30 prosent
12. IKT-Norge støtter utvalgets flertalls vurderinger og forslag til justeringer av aksjonærmodellen. 
13. IKT-Norge støtter en videreføring av fritaksmetoden, men støtter ikke utvalgets forslag om at også gevinster skal omfattes av ordningen eller en økning av skattesatsen fra tre til fem prosent.. 
14. IKT-Norge støtter utvalgets flertall som foreslår at skattesatsen på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd reduseres fra 35,2 pst. til 34 pst.
15. IKT-Norge støtter skatteutvalget forslag om å (om lag) halvere satsen i formuesskatten, øke bunnfradraget betydelig og innføre en lik effektiv sats på alle formuesobjekter. Vi mener imidlertid at ekstra formuesskatt på formuer over 20 mill. kroner bør avskaffes. 
16. IKT-Norge støtter ikke forslag om å gjeninnføre arveavgift. I den grad den skal gjeninnføres bør det innføres et unntak eller fritak for avgift i forbindelse med generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og det bør innføres et langt høyere innslagspunkt enn det som foreslås fra utvalget, f.eks. 10 millioner kroner. 
17. IKT-Norge støtter ikke utvalgets flertalls forslag om at dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles. I den grad det skal gjøres endringer støtter IKT-Norge utvalgsmedlem Bettina Banouns syn om at det fortsatt bør være redusert sats for grønn persontransport og nullsatser på omsetning av aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter, mv. Momsfritaket for el-biler bør videreføres til vi har nådd målet om at alt nybilsalg skal være nullutslippsbiler (2025). 
18. IKT-Norge støtter utvalgets anbefaling om at det må innføres en avgift på nitrogenet i mineralgjødsel
19. IKT-Norge ber regjeringen snarest fremme forslag om et nivå på, og en opptrappingsplan for, CO2-avgiften i 2030 som er tilstrekkelig for å nå Norges klimaforpliktelser gjennom innenlandske tiltak. 
20. IKT-Norge ber regjeringen fremme forslag om å innføre avgift på fossil plast og innføre redusert merverdiavgift for reparasjon av tekstiler, sko, hvitevarer, elektronikk og sykler mv. etter svensk modell. 
21. IKT-Norge støtter utvalgets anbefalinger om at det innføres en lik sats i el-avgiften for all næringsvirksomhet uavhengig av hvilken sektor de tilhører gjennom en provenynøytral omlegging som innebærer en lik avgiftssats for all næringsvirksomhet og offentlig forvaltning på om lag 4,5 øre/kWh.

Les hele IKT-Norges høringsuttalelse her.