12 “nerde-ting” om regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024
IKT-Norges direktør for næringspolitikk og kommunikasjon har tatt et lite dybdykk i over 6000 sider statsbudsjettdokumenter og kommet opp med 12 lett nerdete ting som kan påvirke enkelte av IKT-Norges medlemmer eller som rett og slett er greit å vite.
Trodde du at du hadde fått med deg alt om statsbudsjettet? Her er 12 mer eller mindre rarieteter (bl.a. en lettelse i formuesskatten som Jon Fredriksen vil bli glad for) som kan være greit å vite + en viktig påminnelse fra regjeringen til regjeringen (og SV).
Utenlandsbudsjett a-la Frp?
I alle år har ulike regjeringer operert med et viktig tall ved fremleggelsen av statsbudsjettet. «Budsjettimpulsen.» En indikator på om budsjettet bremser, er nøytralt eller gir gass i økonomien. Grovt sett kan man si at hver 0,1 prosent i pluss indikere en økt (olje)pengebruk på 3 mrd. kroner sammenlignet med fjoråret, alt annet likt. I år opererer imidlertid regjeringen og finansdepartementet med 2 budsjettimpulser. En “vanlig” budsjettimpuls på 0,4 (= 12 mrd. kroner) og budsjettimpuls på 0-0,1 hvor finansdepartementet har beregnet en slags egen budsjettimpuls for “bidraget fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2024”. Ikke helt det samme, men heller ikke helt ulikt det Frp tidligere har tatt til orde for om å holde investeringer og aktivitet i utlandet utenfor beregning av oljepengebruk.
Les mer her og i boks 3.3., side 55-56 i Meld. St.1 Nasjonalbudsjettet 2024
Distriktspolitikken først. Også i formuesbeskatningen
Tro det eller ei, men regjeringen foreslår faktisk enkelte lettelser i formuesbeskatningen for norsk næringsliv, men ikke om bedriften er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. I en litt teknisk endring foreslår regjeringen å øke kalkulasjonsrenten som benyttes for beregningen av markedsverdien av næringseiendom. (Litt) mer folkelig betyr det at den teknisk beregnede verdien av utleie av næringseiendom reduseres med totalt 450 mill. kroner påløpt (fullårseffekt). Og lokalisering på “riktig” eller “feil” side av Lysakerelva kan fort bety en hel del for IKT-Norges medlemmer som eier egne næringslokaler. En liten gavepakke der til Norwegian Property/John Fredriksen som eier Telenors hovedkontor på Fornebu …
Dataangrepene mot 12 departement “koster” 73 mill. kroner
Som følge av dataangrepene mot 12 departement i sommer foreslår regjeringen å økte bevilgningene med 73 millioner kroner til det de kaller for “nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2024”… Rett nok går en del av bevilgningene til en forsert etablering av ny IKT-plattform (eller rettere sagt planlegging av en slik), men det meste går til skadebegrensning både i form av ny midlertidig e-postløsning, lagring av data og utvidede sikkerhetstiltak.
1 studieplass i minus
Regjeringen foreslår å øke antallet IKT-studieplasser med 100. Det vil i beste fall føre til at det blir en reduksjon på 1 plass i forhold til våren 2023. Ved høstens opptak ble antall studieplasser redusert med 101. De nye plassene skal fordeles på NTNU (30), UiO (20) og UiB (10), Høgskolen i Østfold (10), Høgskulen på Vestlandet (10), OsloMet – storbyuniversitetet (10) og Universitetet i Agder (10).
Regjeringen foreslår også totalt 500 nye studieplasser på fagskolene. Her skal “utdanningar innanfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og område som er særleg viktige for det grøne skiftet, skal prioriterast”, men hvor mye av dette som faktisk er IKT-relevant framgår ikke.
…men regjeringen truer med ris bak speilet
I den såkalte “Utsynsmeldingen” varslet regjeringen at utdanninger innen helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet skulle prioriteres når det gjaldt studieplasser framover, men at dette var noe utdanningsinstitusjonen selv måtte gjøre.
I budsjettdokumentene strammer Utdanningsdepartementet grepet noe, og skriver at det kan bli aktuelt med “øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene faktisk blir prioritert”. Departementet varsler også at aktuell grep kan bl.a. være å gi institusjonene pålegg om å øke kapasiteten og flytte midler til studieplasser mellom institusjoner basert på faktiske opptakstall dersom institusjonene ikke har fulgt opp i tråd med forventningene. Du verden.
Dyrere å eie elbil enn fossilbil … for ikke å snakke om traktorer
For første gang blir det dyrere å eie elbil enn fossilbil i Norge (i hvert fall om regjeringens forslag overlever forhandlingene med SV). Fram til 2020 var det ingen trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for eiere av elbil. I statsbudsjettet for 2021 ble det innført lav sats for elbiler, mens denne ble økt til full sats i 2022 og det ble da lik trafikkforsikringsavgift for alle type biler. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å redusere avgiften med 400 kroner for alle fossilbiler, inklusive traktorer, mens elbiler vil ha samme avgift (+ økning som følge av prisjusteringer) som i 2023. Den største relative lettelsen vil (selvfølgelig) komme for traktorer som får en reduksjon på nesten 75% i trafikkforsikringsavgiften. Endringene skal gjelde fra 1. mars 2024 og vil på årsbasis medføre et inntektstap for staten på nesten 1,5 milliarder kroner (gitt at det overlever forhandlingene med SV)
Sektoravgift Nkom
Uten annen begrunnelse enn at Nkom skal intensivere arbeidet med den digitale beredskapen, og styrke Nkom med 2 stillinger foreslår regjeringen å øke de samlede inntektene fra sektoravgiftene med 7 prosent fra 262,6 mill. kroner til 281,2 mill. kroner
Regjeringen når ikke klimamålene med sin egen politikk
En ting er at regjeringen skal nå klimamålene gjennom en tvilsom bruk av biodrivstoff. En annen ting er at det står svart på hvitt at målene ikke nås dersom regjeringens egen politikk videreføres. Klima og miljødepartementet skriver i budsjettvedlegget “Regjeringas klimastatus og -plan” at økningen i CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn fram mot 2030 vil redusere norske utslipp med om lag 5,4 mill. tonn CO-ekvivalenter, gitt at reduksjon vegbruksavgift ikke blir videreført etter 20204. Videreføres denne vil utslippsreduksjoner reduseres med nesten 25 pst, fra 5,4 til 4,2 mill. tonn.
Mer eller mindre for å sikre mobil- og bredbåndsnettene?
I statsbudsjettet skriver kommunal- og distriktsdepartementet at “det er behov for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.” og videre “det kan bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen” er det kanskje grunn til å tro at regjeringen satser mer på telesikkerhet og beredskap. Det kan det med første øyekast også se ut som om de gjør (bittelitt). Bevilgningene er foreslått økt fra 182,8 til 188 millioner kroner. Men med en prisjustering på 3,8 prosent som ligger til grunn for de fleste andre budsjettposter, skulle bevilgningen vært på 190 millioner kroner. Altså er mer mindre i denne sammenheng.
6,4 milliarder kroner til «utslippssubsidiering» av kraftkrevende industri
Regjeringen foreslår å bruke 6,4 milliarder kroner på den såkalte CO2-kompensasjonsordningen for 2024, en økning på hele 1,7 milliarder kroner fra 2023 på tross av en økt “egenandel” fra industrien selv. Den store utfordringen med dagens ordning er paradoksalt nok at kvotemarkedet fungerer. Det blir dyrere å forurense. Men økt kvotepriser medfører økt kompensasjon til industrien over statsbudsjettet pga en særegen ordning.
I hele perioden 2013-2020 kostet ordningen totalt 6,7 milliarder kroner. Estimater viser at ordningen vil koste statskassen hele 76 milliarder kroner over perioden 2021-2030, selv med et kvoteprisgulv/egenandel på 375 kroner.
AI-forskning som prisjusterte bort annen forskning
“Prisjustering” er et litt fiffig begrep i budsjettsammenheng. I utgangspunktet er det slik at et departement, etter at rammene for departementets samlede utgifter er fastsatt etter regjeringens første budsjettkonferanse, blir tilført den prisvekst regjeringen i tillegg legger til grunn. For 2024 er denne på 3,8 prosent. Det betyr at de fleste utgiftsposter i utgangspunktet justeres tilsvarende prisveksten, med mindre politikerne i det aktuelle departementet bestemmer seg for noe annet og prioriterer bort prisvekst på enkelte områder til en satsing på andre. I seg selv utmerket. Dette er nøyaktig det som har skjedd for at regjeringen skal kunne prioritere ca. 200 millioner av den milliarden de har lovet de kommende fem årene til AI-forskning m.m. Baksiden av medaljen er at det blir mindre til annen forskning (eller administrasjon i Forskningsrådet).
I hovedsak eller overveiende andel? Hva er forskjellen?
I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen å fjerne momsfritaket for såkalt elektronisk nyhetsformidling, men å videreføre fritaket for elektroniske aviser. Det skulle imidlertid bare gjelder for aviser som “i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder”. Dette foreslås nå endres til å gjelde for aviser som har “en overveiende andel tekst og stillbilder”. Bakgrunnen for forslaget til endring er at Stortinget ved budsjettbehandlingen i 2023 vedtak å be “regjeringen vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionaviser ikke får begrensninger i mulighet til produksjon av video og lyd gjennom mva.-endringene”.
Dette er det vanskelig å se at regjeringen har fulgt opp. For det første har de ikke innført en ordningen som “bare” gjelder lokal- og regionaviser, som er bra. For det andre er ikke “en overveiende andel” det samme som «ingen bregrensninger», som ikke er bra. Det er heller ikke helt lett å tolke hva som er «en overveiende andel». Departementet skriver selv at det i praksis vil være vanskelig å foreta en matematisk vurdering av hva som defineres som “en overveiende andel”. Ikke har det noen økonomisk betydning heller. Så mye for forenkling.
… og til regjeringens egen påminning (spesielt før budsjettforhandlingene med SV) gjengir vi regjeringens egen analyse av økt ressursbruk, økt produktivitet og resultatoppnåelse gjennom skatteletter (side 52 i gul bok)
“Beregningene av realvekst er ikke et mål for resultatet av politikken på utgiftsområdene. På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenester uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter bidra til både økt tjenesteproduksjon og økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle presist i statsforvaltningen. Hvordan tildelte midler brukes er også viktig for resultatoppnåelsen på områdene. Utviklingen i statens utgifter gir ikke nødvendigvis et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene. For eksempel vil et nytt tilskudd til et formål dekkes i disse analysene, men ikke et skattefradrag til samme formål.”
