10 forventninger til statsbudsjettet 2024

Gjennom de siste ukene har vi fått hyppige lekkasjer fra regjeringens forslag til statsbudsjettet 2024. Noen (få) av dem er selvfølgelig positive sett med IKT-Norge-briller, men er det grunn til å være bekymret for det vi har ikke har hørt noe om? Og hva med budsjettlekkasjenes bakside? De skal finansieres, enten ved økt oljepengebruk, skatteskjerpelser eller kutt på andre områder. 

IKT-Norge forventer mer, men er det realistisk? Regjeringen lover store penger til nye samferdsels- og byggeprosjekter, for ikke å snakke om 3 mrd. kroner til billigere barnehage for alle, uavhengig av økonomisk behov. Lekkasjer om satsinger på det digitale næringslivet er det mindre av, men det er fortsatt mulig og regjeringen har betydelige løfter på dette området som bør innfris. 

Lekkasjer om satsinger på det digitale næringslivet er det mindre av

Vi har derfor satt opp 10 nøkterne forventninger til neste års statsbudsjett og noen vurderinger av mulighetsrommet knyttet til disse.

1. Fjern ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner

I statsbudsjettet for i år innførte regjeringen en såkalt “situasjonsbestemt” ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng på inntekter over 750.000. I sum påførte regjeringen norsk kunnskapsintensivt næringsliv en ekstraregning på nesten 8 mrd. kroner. Løftene den gang var at avgiften skulle avskaffes så raskt som mulig, men gjennom året har regjeringspartiene endret retorikk.  Nå skal arbeidsgiveravgiften “gradvis fases ut” og regjeringen har varslet at de vil “signalisere en vei for denne” i statsbudsjettet for 2024. 

Vi har til vår tilfredshet registrert at regjeringens budsjettpartner SV tar til orde for å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften, og at dette støttes av både LO og NHO, men det er helt urealistisk å tro at SV skal “bruke” 7-8 mrd. kroner av sin “forhandlingspott” på Stortinget for å få fjernet ekstra arbeidsgiveravgift. Skal det skje store endringer, må forslaget komme fra regjeringen. 

IKT-Norge mener bestemt at ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes nå

IKT-Norge mener bestemt at ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes nå. Den har en rekke negative konsekvenser, og rammer med presisjon det samme næringslivet som regjeringen er avhengig av for å realisere store innovasjons- og industriprosjekter og den grønne omstillingen av Norge. Dessuten er den “situasjonen” som gjorde at avgiften ble innført, ikke lenger til stede. Vi frykter imidlertid at regjeringen kun vil gjøre mindre endringer, f.eks. å heve innslagspunktet noe, eller redusere prosentsatsen med 1 prosentpoeng.  

2. Flere IKT-studieplasser

Så langt har vi registrert lekkasjer om flere studieplasser/nye studieprogram og steder innen politi og medisin, hvor distriktspolitiske hensyn tilsynelatende veier minst like tungt som hensyn til reelle behov. Det er dessverre  ingen tilsvarende signaler om flere IKT-studieplasser.

Regjeringen var svært tydelig i prioriteringene av studieplasser i “Utsynsmeldingen”, hvor det bl.a. framgår at antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet skal økes. Problemet oppstår imidlertid i formuleringen “Universiteter og høyskoler må selv sørge for å omdisponere ressurser slik at kapasiteten økes på områder som er etterspurte.”.

IKT-Norge tror dessverre at det vil skje svært lite dersom økning av antall studieplasser på prioriterte områder skal skje gjennom en “vennlig henstilling” til landets universiteter og høyskoler. Tallene fra årets opptak til høstens studieplasser viser etter vårt syn nettopp dette: Det er en økning i søkere med informasjonsteknologi som førstevalg med 6,9% sammenlignet med opptaket i fjor. Samtidig reduseres antall studieplasser med 3,6 prosent. Det vil bare være hver tredje som har IT som førstevalg, som faktisk vil komme inn ved høstens opptak som følge av dette.  

IKT-Norge forventer at regjeringen foreslår minst 1.000 flere studieplasser innen IT

IKT-Norge forventer derfor at regjeringen foreslår minst 1.000 flere studieplasser innen IT fra og med høsten 2024 og at det varsles at regjeringen sammen med UH-sektoren vil legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2.500 flere studieplasser fra høsten 2025, 

3. Bredbåndsutbygging og digital infrastruktur. 2025-målet avlyses?

Regjeringen har allerede lekket/varslet at bevilgningene til bredbåndsutbygging vil være 400 mill. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det er litt mer enn Stortingets bevilgninger for 2023, justert for prisstigning, men mindre enn det regjeringen selv foreslo ved fremleggelsen av 2023-budsjettet. 

Vårt utgangspunkt er at vi støtter all offentlig bevilgning til bredbånd og at det er opp til politikerne å bevilge nok til å nå sine egne politiske mål. Private utbyggere av digital infrastruktur vil selvfølgelig bidra og fortsette å bygge ut, men det er store gjenstående områder av landet hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt, og hvor utbygging koster opp mot 100.000 kroner per husstand og det offentlige må stå for merparten av finansieringen. Det er derfor på det rene at 400 mill. kroner ikke vil være nok til å nå regjeringens eget mål og løfte om full bredbåndsdekning innen 2025. 

IKT-Norge forventer videre at regjeringen legger fram en forpliktende plan for hvordan, og når de skal nå målet om full bredbåndsdekning

IKT-Norge forventer at SV og regjeringspartiene denne gangen ikke kutter i bevilgningene til bredbånd gjennom budsjettforhandlingene og at regjeringen ikke finansierer bevilgninger til bredbåndsutbygging gjennom kutt i andre offentlige digitaliseringsprosjekter, slik tilfellet var i 2023. Vi forventer videre at regjeringen legger fram en forpliktende plan for hvordan, og når de skal nå målet om full bredbåndsdekning med inntil 100Mbs i hele landet og at regjeringen endelig følger opp Stortingets vedtak om mobil og internettdekning langs riksveier og jernbane ved behandlingen av “Vår felles digitale grunnmur.”

Vi vil også påpeke at minst like viktig som å opprette et beredskapslager for korn, er det å opprette et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter slik det bl.a. var gjort i Ukraina i forkant av den russiske invasjonen. 

4. Mer AI-forskning uten kutt i annen viktig forskning

Regjeringen har varslet en såkalt “milliard-satsing” på AI- og teknologi-forskning inklusiv digital sikkerhet. Dvs. en satsing over 5 år som skal summeres til minst en milliard. Det er isolert sett svært bra, og noe IKT-Norge støtter. Det vi imidlertid ikke vet – og som bekymrer oss en smule – er finansieringen. I regjeringens egen pressemelding står det nemlig at “satsingen blir finansiert innenfor Kunnskapsdepartementets ramme.” 

På klarspråk betyr det at det ikke blir mer penger til forskning totalt, det betyr at mer av de totale bevilgningene til forskning skal gå til AI- og teknologiforskning. Det er heller ikke opplyst om hvor mye (mer) som skal gå til AI-/teknologiforskning i 2024. Trolig dreier det seg om et mindre beløp enn en femtedel av en milliard, tilsvarende 200 mill. kroner.

IKT-Norge forventer at satsingen på AI-forskning ikke går ut over annen IT- og næringslivsforskning

IKT-Norge forventer derfor at satsingen på AI-forskning ikke går ut over annen IT- og næringslivsforskning, men at satsingen – i den grad det skal finansieres over det samlede forskningsbudsjettet –  betyr mindre forskning på andre områder. Vi forventer også at det legges fram en forpliktende plan for innhold og finansiering i forbindelse med budsjettframleggelssen. 

Vi er også svært bekymret over regjeringens manglende strategi for norsk og norske bedrifters deltakelse i EUs forskningsprogram Digital Europa. Det hjelper lite med økt satsing på forskning i Norge dersom vi ikke får utnyttet det enorme potensialet som ligger i Digital Europa. IKT-Norge forventer derfor at en slik strategi fremlegges snarest og senest i forbindelse med regjeringens digitaliseringsstrategi som skal komme til våren. 

Vi vil også peke på vårt forslag om å opprette en AI-plattform etter modell av Grønn Plattform og forslag om å forbedre SkatteFunn-ordningen knyttet til AI-prosjekter, som etter vårt syn enkelt bør og kan inngå i den varslede økte satsingen på AI-forskning. 

5. Økt cybersikkerhet, spesielt i kommunesektoren

Regjeringen har gjennom de siste budsjettene trappet opp satsingen på cybersikkerhet, noe som er både bra og nødvendig.  IKT-Norge er særlig bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene og er enda mer bekymret over at regjeringen tilsynelatende fortsatt ikke har noen plan for bruken av 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” våren 2022.

IKT-Norge forventer at satsingen på cybersikkerhet trappes ytterligere opp

IKT-Norge forventer at satsingen på cybersikkerhet trappes ytterligere opp og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 kommer med en konkret oversikt over hvordan 50 millioner kroner er brukt effektivt for å styrke cybersikkerheten i kommunesektoren. 

Vi viser også til vårt innspill til næringsministeren om et økt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene knyttet til cybersikkerhet, spesielt i de minste bedriftene og våre forslag til konkrete tiltak. 

6. Låneordning til bygg og utstyr i skolene må også omfatte IKT

Regjeringen har varslet en tilsynelatende storsatsing på bygg og utstyr i skolene med 8 milliarder kroner over 8 år. Dette dreier seg imidlertid om en låneordning hvor kommunene kan få rentefrie lån på inntil 1 mrd. kroner hvert år i disse årene. Bevilgningene i neste års statsbudsjett blir maksimalt 30 mill. kroner, helt avhengig av om noen kommuner vil benytte seg av denne låneordningen. 

IKT-Norge forventer at låneordningen også omfatter IT-utstyr og digital infrastruktur

IKT-Norge har ikke noe imot en slik låneordning, selv om den har begrenset effekt. Vi er imidlertid opptatt av at ordningen også omfatter IT-utstyr og digital infrastruktur og ikke bare “sløydsaler, skolekjøkken og musikkrom” slik regjeringen selv framhever. Generelt foretrekker vi målrettede tilskuddsordninger framfor denne type “løfter” som skyver alt ansvar over på kommunesektoren.

7. En forpliktende plan for e-helsesatsing

De siste årene har vært preget av stor uro på e-helsefronten. Store prosjekter som Akson og Felles Kommunal Journal har mer eller mindre havarert, og regjeringen har valgt å legge ned direktoratet for e-helse, og heller implementere dette i Helsedirektoratet. 

IKT-Norge forventer at regjeringen legger fram en strategi for hvor de vil med e-helsesatsingen og at den varslede nye finansieringsordningen for kommunene til støtte av moderne journalsystemer legges fram, eller redegjøres for, i statsbudsjettet for 2024. 

IKT-Norge forventer at regjeringen legger fram en strategi for hvor de vil med e-helsesatsingen

Ordningen må kunne hjelpe kommunene å gjøre investeringer i ny helseteknologi, slik at de kan innføre nye tjenester og frikjøpe helsepersonell og andre som kan være med på innføringen og endre arbeidsprosesser og rutiner. Det må stimuleres i den siste fasen, hvor tjenesten faktisk endres på bakgrunn av innføring av ny teknologi.

Hjemmemarkedet må stimuleres gjennom utvikling av testfasiliteter, innovative anskaffelser, og risikoavlastning for kommunenes kostnader forbundet med å få løsningene over i drift. IKT-Norge mener at ordningen bør legge gevinstmål til grunn. I tillegg mener vi at ordningen bør stimulere gevinstrealisering med at en prosentandel holdes tilbake til prosjektene som får støtte, faktisk er i drift. Med over 300 kommuner og gitt de summene som er brukt på bl.a. AKSON og Felles Kommunal Journal i tidligere budsjetter, forventer vi at ordningen må ha en årlig ramme på minimum 300 millioner kroner. Vi forventer også at bransjen tas med på råd før ordningen igangsettes.

8. En skattepolitikk som sikrer konkurransekraften til norske eiere og investorer

IKT-Norge er bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede og uforutsigbare skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder. Dessuten har forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere økt, i norske eieres disfavør, gjennom endringene og økningene som er gjennomført i formuesskatten. 

IKT-Norge forventer at rammevilkårene ikke ytterligere forverres

IKT-Norge ber derfor regjeringen primært redusere formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” tilbake til 2021-nivå. Reelt sett har vi dessverre få – om noen – forventninger om at dette skjer. Vi har imidlertid en forventning om at rammevilkårene ikke ytterligere forverres og at regjeringen legger fram en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske eiere i Norge.

9. Styrke og endre medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter har bidratt til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringstiltak og økt digitaliseringstempo. Ifølge regjeringen selv har prosjektene som har fått støtte i perioden 2016–2022 medført samlede netto gevinster i offentlig sektor på over 1,2 mrd. kroner per år.

Regjeringen har dessverre to år på rad valgt å redusere rammene for ordningen med samlet nesten 30 prosent. I tillegg har krav til gevinstrealisering (innsparing) på minimum 50 prosent for å få tilskudd fra ordningen, gjort at en rekke gode prosjekter ikke lenger er kvalifisert. 

IKT-Norge forventer endringer og forbedringer i medfinansieringsordningen

IKT-Norge forventer at ordningen ikke ytterligere svekkes og at det gjøres endringer i ordningen i tråd med forslagene i  evalueringen av ordningen KDD mottok i desember 2021, om bl.a. å  fjerne krav til gevinstrealisering og budsjettkutt og at ordningen også utvides til å gjelde kommunal sektor i tråd med ønsker og anbefalinger fra store offentlige etater som inngår i det såkalte SKATE-samarbeidet 

10. Stimulere etterutdanning av egne ansatte

Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2022 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IT-kompetanse. 

Den enkleste og raskeste måten å dekke dette behovet på er å øke kompetansen hos egne ansatte, men finansieres dette av arbeidsgiver, har det en betydelig skattekostnad for den enkelte arbeidstaker og finansieres det av den enkelte arbeidstaker gir det ikke rett til fradrag. 

IKT-Norge forventer en gjennomgang av skattereglene for etter- og videreutdanning

IKT-Norge forventer derfor at regjeringen varsler en gjennomgang av skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte for å sikre økt kompetanse i norske bedrifter. Spesielt innen teknologiutvikling og digitalisering skjer utviklingen så raskt at dagens regelverk framstår som utdatert. Fradragsretten for kostnader til utdanning bør derfor utvides til også å gjelde for videreutdanning og omstilling, ikke kun for å «vedlikeholde oppnådd grad/kompetanse» slik dagens regelverk er utformet.