Fakta og myter om konsulenter

Regjeringen har som mål å kutte i konsulentbruken i offentlig sektor og heller bruke egne ansatte til å utføre oppgavene konsulenter i dag gjør. I tillegg skal det bli mye vanskelige å leie inn arbeidskraft i ulike prosjekter. Samtidig skal det ikke ansettes flere. Det er et regnestykke som ikke går opp. 

Resultatet av en slik politikk medfører at viktige digitaliseringsprosjekter som både gjør offentlig sektor mer effektiv og som bedrer kommunikasjonen mellom innbyggere, bedrifter og det offentlige, stopper opp. Dessuten bidrar regjeringen med sin svært unyanserte argumentasjon til å bygge opp under en myte om konsulentbransjen som ikke stemmer. 

Riktig balanse

IKT-Norge mener ikke nødvendigvis at all bruk av konsulenter i offentlig sektor er fornuftig. Vi har vært kritiske til flere prosjekter senest innen helsesektoren, men generelle innstramminger og forbud er heller ikke veien å gå. 

Norge er på full fart inn i en kompetansekrise, og IKT-kompetanse er en stadig større knapphetsressurs. Riktig balanse mellom innleide spesialister, konsulenter og egne eksperter i bedriftene er avgjørende for at vi skal løse de store oppgavene som ligger foran oss. Ikke minst gjelder det i offentlig sektor.  

Riktig balanse mellom innleide spesialister, konsulenter og egne eksperter i bedriftene er avgjørende for at vi skal løse de store oppgavene som ligger foran oss. 

Hvilke fakta regjeringen bygger sin argumentasjon rundt, er vanskelig, for ikke å si umulig, å få øye på. Mens finansministeren gir uttrykk for at dette er “sløsing med skattepenger”, forteller fakta fra offentlige bestillere av konsulenttjenester en helt annen historie. 

En undersøkelse fra Menon på oppdrag fra Abelia fra 2021 viser bl.a. følgende fakta:

• Over 90 prosent av offentlige institusjoner har kjøpt en eller flere former for rådgivnings- eller konsulenttjenester i løpet av de siste to årene. Tjenester innen bygg, anlegg og eiendom (BAE), juridiske tjenester og IT-konsulenttjenester er de vanligste. 

• Årsaken til at offentlige institusjoner kjøper inn konsulenttjenester er: 

1. Behov for fagkompetanse som ikke er hensiktsmessig å ha internt på permanent basis.
2. Mangel på kapasitet til å gjennomføre oppgaven selv.
3. Mangel på kompetanse/erfaring til å løse krevende eller nye problemstillinger.
4. Behov for ekstern/uavhengig vurdering for å legitimere avgjørelser.

• 43 prosent av offentlige institusjoner mener at bruken av konsulenter har en større verdi enn kostnaden. 30 prosent mener at verdien tilsvarer kostnaden. Altså mener nesten 3 av 4 at verdien av konsulenttjenester er  tilsvarende kostnaden eller mer. 

• 96 prosent av offentlige institusjoner mener at bruk av konsulenttjenester gir økt kunnskap/større innsikt som bidrar til bedre beslutningsprosess. 79 prosent mener oppgaver løses mer effektivt enn hva tilfellet ville vært ved å gjort det samme selv. 69 prosent oppgir at det gir en større fleksibilitet til å ansette ressurser etter behov.

I tillegg viser den helt ferske undersøkelsen IT i praksis at 66 prosent av offentlige virksomheter i stor eller svært stor grad er avhengig av eksterne konsulenter for å utvikle digitale løsninger.

15 000 ubesatte stillinger

I dag har IKT-næringen opp mot 15 000 ubesatte stillinger. Rapporter viser at kompetansegapet vil akselerere i tiden fremover, og at det vil mangle minst 30 000 IKT-stillinger innen 10 år. Norge er avhengig av IKT-arbeidere for å lykkes med det grønne skifte, bygge konkurransekraft og en effektiv offentlig sektor. Konsulentene er en svært viktig innsatsfaktor i dette. 

Vår tidsalder regnes som den fjerde industrielle revolusjon, hvor digitalisering gjennom bl.a. kunstig intelligens, Big Data og 5G er den viktigste drivkraften. På samme måte som våre forfedre bygde togskinner og telegraflinjer for det moderne samfunnet, er det IKT-industrien som nå bygger fremtidens Norge.

På samme måte som våre forfedre bygde togskinner og telegraflinjer for det moderne samfunnet, er det IKT-industrien som nå bygger fremtidens Norge.

Forskjellen fra de tre foregående omstillingene er at denne griper like mye inn i privat som offentlig sektor. Vi skal ta vare på våre eldre, ha de beste skolene, ha en forvaltning som både er effektiv, transparent og demokratisk. Sist, men ikke minst, skal vi ha brukervennlige tjenester både fra offentlig og privat sektor. Da må vi ha løsninger som både gir fleksibilitet og bygger kompetanse i hele Norge. 

Bygger bred erfaring

Det uteksamineres årlig 3 000 studenter innen IKT-fag. For mange av disse er første stoppested hos et konsulentselskap. Erfaringsutvekslingen skjer i flere dimensjoner. Den ansatte får en uvurderlig start på arbeidslivet og selskapet får frisk kunnskap fra skolebenken. Det er svært nyttig for samfunnet at de nyutdannede bygger sin erfaring i flere bransjer og mellom offentlige og private aktører. De får raskt unik kompetanse som de kan overføre mellom ulike prosjekter. Konsulentselskapene har også tilgang på internasjonale ressurser som sikrer at Norge får “best practise” fra verdens ledende land innen de ulike områdene.

Myter om konsulenter

I debatten om konsulentbruk i offentlig sektor skapes det et karikert bilde om en gruppe som driver godt betalt lobbyvirksomhet på det offentliges regning og lite annet. Sannheten er en helt annen. Som Menon-publikasjonen «Verdien av gode råd» viser, brukes de aller fleste i store offentlige prosjekter knyttet til bygg, anlegg, eiendom og IKT, i tillegg til rådgivningstjenester knyttet til finansielle transaksjoner (statlig eierskap), kompliserte juridiske prosesser og lovpålagte kostnads- og kvalitetssikringsoppdrag. På mange måter er konsulentene vår tids bygningsarbeidere, slik olde- og besteforeldrene dere bygget landet gjennom å bidra i ulike bygge- og infrastrukturprosjekter.

Vi har møtt fire ulike konsulenter fra våre medlemsbedrifter som forklarer hva de gjør og hvilken samfunnsnytte prosjektene de jobber med har.

Møt Åsmund Røst Wien. Han er IT-konsulent i Visma Consulting AS. Han jobber i dag med å digitalisere utlendingsforvaltningen slik at vi kan ta mot asylsøkere på en god og rettferdig måte.

Møt Bente Timan. Hun er Senior Test Analytiker i Sopra Steria. Hun jobber med utvikling av fibernettet slik at alle innbyggere kan få digital tilgang til informasjonssamfunnet.

Møt Anette Valde. Hun er IT-arkitekt i CGI, og jobber med en ny digital saksbehandlingsplattform slik at både næringslivet, myndigheter og innbyggerne kan spare tid og penger.

Møt Jonas Helgemo. Han jobber hos Webstep med digitale systemer og prosesser slik at vi kan bygge mer energieffektive boliger. 

Noen tilleggsfakta

• Konsulent-/rådgivningsbransjen sysselsetter om lag 130 000 personer (2019-tall)
• Av disse er det ca. 40 000 som jobber med IKT-løsninger. Behovet i 2030 er anslått til minst 75 000.
• Samlet verdiskaping for konsulent-/rådgivningsbransjen i 2019 var på 132 mrd. kroner. Av dette stod IKT-konsulenter/rådgivere for 42,4 mrd. kroner eller 32 prosent.
• Konsulenter/rådgivere står for syv prosent av all verdiskapingen i privat næringsliv.
• Næringen består av både små og store selskaper og har aktivitet i hele landet.
• Konsulent-/rådgivningsbransjen er en betydelig eksportnæring. Samlet verdi av tjenestene som ble eksportert var på om lag 60 mrd. kroner i 2019, hvorav IKT-tjenester utgjorde om lag 20 mrd. kroner.