Norge er avhengig av IKT-arbeidere for å bygge konkurransekraft og en effektiv offentlig sektor. Konsulentene er den viktigste innsatsfaktoren. Statsministerkandidatene Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum krangler så busta fyker om bruk av konsulenter i offentlig sektor, eller gjør de egentlig det?
Norge er avhengig av IKT-arbeidere for å bygge konkurransekraft og en effektiv offentlig sektor. Konsulentene er den viktigste innsatsfaktoren. Statsministerkandidatene Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum krangler så busta fyker om bruk av konsulenter i offentlig sektor, eller gjør de egentlig det? IKT-Norge stoler på at fornuftige politikere tar fornuftige valg. Bruk vår næring, det bygger arbeidsplasser, øker skatteinngangen og legger til rette for de beste offentlige tjenestene. Det har vi tiltro til at den neste regjeringen uavhengig av farge, vil ønske.
Norge står midt oppi den 4. industrielle revolusjon. Forskjellen fra de tre foregående omstillingene er at denne griper like mye inn i privat som offentlig sektor. Vi skal ta vare på våre eldre, ha de beste skoler, ha en forvaltning som både er effektiv, transparent og demokratisk, og sist men ikke minst skal vi ha brukervennlige tjenester både fra offentlig og privat sektor.
Dette skal bygges, det skal sikres, og det skal vedlikeholdes. Jobben skal gjøres av vår felles IKT-industri. En av de viktigste aktørene i denne industrien er konsulentene, gutter og jenter, kvinner og menn som jobber med å bygge digitale løsninger for både offentlig og privat sektor. De er arkitekter, de er programmerere, de er implementerere og vedlikeholdere.
Hvert år uteksamineres i overkant av 3000 studenter innen IKT-fag. For mange av disse er første stoppested et konsulentselskap. Selskapene gir de nyutdannede erfaring som bygger kompetanse på 3 områder, for den ansatte selv, for den ansattes selskap, men kanskje aller viktigst – for hele samfunnet. Disse ansatte jobber med flere bransjer, veksler mellom offentlige og private aktører og har dermed en unik kompetanse til å overføre det beste fra ulike prosjekter og ikke minst til å unngå det som ikke fungerer. Like viktig er det at disse jentene og guttene etterhvert går over i nye stillinger både til det offentlige og til det private, og er dermed på å bygge det norske samfunnet vi trenger fremover.
Vi opplever nå en politisk samtale som nærmest er blitt en ensartet kritikk av privat sektors bidrag til IKT-industrien. Debatten er blitt veldig polariserende med en nærmest bush-aktig dogme om konsulentbruk – enten er du for ellers er du mot, og med det går nyanser i en spennende samtale rett ut av vinduet. Mulighetene til å forbedre og innovere bruken av konsulenter diskuteres hver dag mellom selskapene og deres kunder, og vi ser at både de offentlig og private kundene har en mye mer offensiv og innovativ holdning enn det enkelte av våre politikere synes å forstå.
IKT-kompetanse er en knapphetsressurs i Norge. Per i dag har vi opp mot 15.000 ubesatte stillinger i vår bransje. Kompetansegapet vil øke og akselerere i tiden fremover og ulike rapporter peker på et manko på 30 000 IKT-stillinger innen 10 år. Da må vi ha løsninger som både gir fleksibilitet og bygger kompetanse i hele Norge. Og låse kunnskap statisk inn i enten offentlig eller privat sektor vil skade Norge, det må vi for all del unngå.
Kommentaren sto først på trykk i Finansavisen 14. juni.