NDLA, et monopol

Klassekampen har i sommer hatt en rekke artikler om de ulike utfordringene med digitale læremidler i videregående skole. Den stemmen som har manglet er IKT-Norge. Våre medlemmer består av store og små grunderselskaper, gjerne startet av lærere i samarbeid med teknologihoder. Det som kjennetegner selskapene er at de lager særs innovative digitale løsninger som fyller behov både hos elevene og lærerne. Alle norske barne- og ungdomsskoler nyter godt av disse læremidlene hver dag.

Dessverre har norske fylkeskommuner med unntak av Oslo, bestemte seg for at dette markedet vil de betjene selv uten innblanding av andre. Resultatet er NDLA som uten konkurranse får mer enn 15 prosent av læremiddelbudsjettene i deltakerfylkene. Dette gir NDLA i overkant av 100 millioner i året til å utvikle læremidler. Siden oppstart, beløper dette seg over en milliard offentlige kroner. Jeg har til gode å se brukerundersøkelser fra elevene om hvordan de opplever kvaliteten, men Norsk Elevorganisasjon er svært bekymret. Årsrapportene til NDLA er i tillegg vage både på økonomi og bruk av deres løsning.

Problemet for en liten næring som vår, er at kundene ikke eksisterer i videregående skole. Blant våre over 40 medlemsbedrifter (ikke iberegnet forlagene) er det bare en håndfull som har levert til VGS de siste årene. Grunnen er enkel. Skoleeiere og lærere forteller at de har brukt alle midlene på NDLA. Det betyr at man slutter å investere, utvikle og komme med nye løsninger for VGS. Dette bør og må bekymre skoleeiere, fylkespolitikere, lærerne og ikke minst elever og foresatte.

Jeg oppfordrer alle til å søke på NDLA og «privat konsulentselskap» for å se litt av historikken. Monopolister har en egen evne til å bli innadvendte og bortskjemte. IKT-Norge mener at våre elever og lærere fortjener bedre.

Kommentar publisert i Klassekampen 6. september 2021