Mange norske virksomheter står på perrongen og vurderer å hive seg på KI-toget. Men hvordan gjør vi det uten å løpe større risiko enn nødvendig? Nå er den offisielle veilederen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter klar.
IKT-Norge har de siste to månedene bidratt i arbeidet med veilederen KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide, som medlem av den regjeringsnedsatte ekspertgruppen.
– Denne er en praktisk veileder som hjelper virksomheter med stegene som kreves for å ta i bruk KI-assistenter, sier Øyvind Husby som er administrerende direktør i IKT-Norge.
KI‑assistenter er i ferd med å bli like hverdagslige som e‑post og videomøter, men de krever nye ferdigheter, nye rutiner og nytt ansvar. Mange norske virksomheter spør seg derfor hvordan de skal komme i gang uten å løpe større risiko enn nødvendig. Denne veilederen gir deg svar i form av konkrete sjekklister, eksempler fra norske organisasjoner og korte forklaringer av regelverk og teknologi.
Første avsnitt i «KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide»
En praktisk veileder
Kanskje er målet bare å gi ansatte en smaksprøve, teste om teknologien faktisk løser et konkret behov, eller legge grunnlaget for en helt ny KI-drevet forretningsmodell.
Utdrag fra veilederen.
– Vi har fokusert på konkrete steg, ikke på å forklare hvorfor KI-assistenter er viktig. Det er det allerede mange som diskuterer. Dette er noe virksomheter faktisk kan gjøre noe med, og da må vi tenke stort og starte smått, sier Husby.
Karianne Tung understreker at Norge vil bli best i digitalisering. Og ingenting slår norske eksempler, heter det i veilederen.
Hun viser til enkelte norske bedrifter som har økt produktiviteten med opptil 40 prosent ved å automatisere oppgaver og sikre smartere arbeidsflyt. Dette er kritisk for vår konkurransekraft, og en forutsetning for å hevde oss i KI-kappløpet.
– Politikk og en tydelig retning; det virker. Men vi må også gjøre jobben. Med denne veilederen blir jobbe. Litt enklere for flere, sa statsråd Karianne Tung under sin tale under overrekkelsen.
Hva veilederen egentlig inneholder
Veilederen viser til tre ulike nivåer i bruk av KI-assistenter, fra bruk av åpne skybaserte løsninger til KI-assistenter som er laget for helt bestemte formål. Det er en rekke muligheter, men også et behov for å forstå hvor man skal starte, og hvilke fallgruver man må unngå.
Dette er inndelingen for veilederen:
De konkrete eksemplene i veilederen viser ulik bruk av KI. Equinor har for eksempel innført en chatbot for alle ansatte, EquinorChat, med strenge krav til informasjonssikkerhet. Dette har ført til tidsbesparelser og økt effektivitet.
Halden kommune har også tatt grep, og etablert en personlig KI-assistent til hver ansatt. Denne er fullt integrert i kommunens IT-infrastruktur, og garanterer trygg lagring og kontroll. På kort tid har dette gjort det mulig for alle ansatte å bruke KI.
– Norge står foran store utfordringer, blant annet beskrevet i perspektivmeldingen, og vi løser ikke disse utfordringene uten omfattende endringer i måten vi jobber på. Det er avgjørende at vi lykkes med bruk av ny teknologi innen alle samfunnsområder, og effektiv og trygg bruk av KI er avgjørende. Det har derfor vært viktig for IKT-Norge å bidra i regjeringens ekspertgruppe for utvikling av denne veilederen som skal bidra til raskere bruk i både privat og offentlig sektor, sier Husby.
Hva gjør IKT-Norge?
IKT-Norge har et omfattende program, sammen med medlemsbedrifter, for å bidra til at Norge får opp bruken av KI. Våre medlemmer er de som både lager og hjelper virksomheter med innføring av KI. Derfor sitter vi samlet sett med omfattende kunnskap og erfaring.
Ett av tiltakene er etablering av den norske delen av det Nordiske KI-senter New Nordics AI, som denne uken fikk 30 millioner fra Nordisk Ministerråd.
IKT-Norge utgir også en årlig bechmark undersøkelse som måler hvordan Norge ligger an i Norden på utvikling og bruk av KI.