Nye versjoner av Statens Standardavtaler lansert.

Nye versjoner av Statens Standardavtaler lansert

SSA-K, SSA-T, SSA-V, SSA-D, SSA-O og SSA-B ble lansert i ny versjon på anskaffelser.no sist uke. De øvrige standardavtalene som SSA-L, SSA-Sky liten og stor, SSA-S m.v er holdt utenfor revisjonen i denne omgang.

DFØs ambisjon for oppdateringene var å harmonisere avtalemalene i større grad, som å gjøre kapittelinndeling og øvrig struktur mest mulig lik, samt gjøre de mange ulike bestemmelsene like såfremt det ikke er grunn til forskjeller gitt det ulike scopet i de forskjellige avtalene. Dette synes vi er en god tanke, og vi engasjerte oss i revisjonsarbeidet som deltakere i DFØs referansegruppe for SSA-avtalene. Balansen og kvaliteten på avtalene er jo viktig for våre medlemmer som møter disse i ulike konkurranser hele tiden.

Arbeidet startet før sommeren i fjor, og IKT-Norge ga en rekke innspill til de foreslåtte oppdateringene fra DFØ. Vi var enige i mange endringer foreslått av DFØ, og vi så selv potensialet for ytterligere justeringer for å gjøre ting som kan være likt, likt. IKT-Norge ga derfor en rekke forslag til ytterligere forbedringer i fjor. Hvorfor skulle for eksempel midlertidig stans i SSA-T være begrenset til 120 dager og ikke i SSA-O eller B. Hvorfor skal overdragelsesbestemmelsen være forskjellig i de ulike avtalene, eller regulering av nøkkelpersonell. Eller hvorfor skal leverandørens tilbakeholdsrett være betinget av at en hever i noen avtaler, mens det ikke er slik i de fleste.

Siden scopet for revisjonen var harmonisering og ikke reforhandling av balansen i avtalene, for eksempel en omkamp på reguleringen som medfører ubegrenset ansvar ved GDPR brudd (i solidaransvarstilfellene), så har vi i utgangspunktet begrenset oss til harmoniseringsinnspill.

Det er likevel gledelig at vi likevel har nådd frem mot DFØ med endringer som innebærer bedre balanse i ulike bestemmelser sett fra et leverandørperspektiv.

Et eksempel er SSA-K og SSA-T, hvor avtalene er justert nå slik at leverandøren/forhandleren ikke lengre er ansvarlig for å betale oppgjør til kunden i tilfelle rettsmangler i tredjepartsprodukt, hvor standardvilkår for slike leveranser er inntatt i bilag 10 (dvs kunden må nå forholde seg til tredjepartsleverandør). Vi har også oppnådd å få fjernet plikten for leverandøren/forhandleren til å betale prisavslag/erstatning til kunden, dersom feil i videresolgte tredjepartsprodukter ikke utbedres innen utløpet av garantiperioden. Og vi har fått inn tydeliggjøringer i alle avtalene som var under revisjon, i rangordningsbestemmelsene og i tredjepartsansvarsbestemmelsene, som tydeliggjør at leverandør/forhandler ikke er ansvarlig for feil og mangler i slike leveranser, samt at standardvilkårene gjelder fullt og helt for kundene.

Dette var viktig, da spesielt SSA-K og SSA-T avtalene påla leverandør/forhandler ansvar utenfor kontroll, som en normalt ikke får back-to-back på fra programvareleverandør. I alle fall ikke de større internasjonale programvareleverandørene.

Så hører det med til historien at SSA-V, SSA-D og de relativt nye skyavtalene i SSA-porteføljen allerede har en grei risikobalanse når det gjelder dette temaet, og da var det naturlig at SSA-K og SSA-T ble oppdatert tilsvarende i denne revisjonsomgangen.

Det er også gledelig at vi fikk inn tydeliggjøringer i alle avtaler om at for tredjepartsleverandører hvor standardvilkår inntas i bilag 10, så anses ikke disse som «underleverandører» etter SSA-avtalene, med de konsekvenser dette får. For eksempel å sikre at taushetspliktsbestemmelsen gjelder osv.

Vi har også gitt mange innspill til bestemmelser på tvers av avtalene som er gjort like, men hvor det ikke alltid passer at det er gjort likt. For eksempel så bør ikke kravene til å sikre informasjonssikkerhet være likt i en SSA-D avtale hvor en som leverandør nettopp leverer og sikrer helheten i et driftsmiljø sammenlignet med en SSA-T eller SSA-V hvor en leverer i en annen del av verdikjeden.

Vi har også gitt innspill til DFØS forslag om å ta inn en ny bestemmelse om «rettigheter til data», eller regulering av erstatningsplikt ved «tap av data» i de fleste avtaler, etter inspirasjon fra SSA-Sky. Dette passer ikke nødvendigvis i alle avtalevarianter, gitt det ulike scopet.

For litt over to uker siden fikk vi utkast til endelig versjon av standardavtalene oversendt fra DFØ og en siste mulighet til å komme med innspill. Vi registrerte da at DFØ hadde tatt inn svært mange av våre endringsforslag, noe som er svært gledelig. IKT-Norges innspill hensyntok også innspill fra medlemmene fremsatt på medlemsmøte i IKT-Norge før sommeren i fjor. Noen viktige ting gjenstod imidlertid, for eksempel dette med tredjepartsansvaret som nevnt ovenfor, og vi fikk snudd oss raskt rundt og gitt nye innspill til DFØ og fikk etablert en god dialog.

Dette bar frukter, og vi må si oss veldig fornøyd med resultatet, når vi tross alt har fått gjennomslag for veldig mye av alt vi har foreslått. I kombinasjon med den store revisjonen i 2015, hvor avtalene også ble massivt justert, har IKT-Norge klart å bidra til mye bedre standardavtaler sett fra et leverandørperspektiv (vi har særlig fått fjernet mye risiko utenfor leverandørens kontroll), og det uten at avtalene svekker kundens rettigheter om avtalene brukes riktig.

Noen av det vi ikke fikk til i denne runden var å åpne for prising i utenlandsk valuta i for eksempel SSA-T, V og D, når det først ligger i SSA-K og SSA-Sky. Prising i NOK er ofte lite hensiktsmessig, gitt at prisene settes av tredjepartsleverandør, og svært ofte i Euro eller Dollar. Samtidig så kan tilbyderne avbøte risikoen ved å ta prispåslag, så strengt tatt så blir dette kundenes problem, om det håndteres riktig i tilbudssammenheng.

Vi kommer til å fortsette dialogen med DFØ om standardavtalene, og neste referansegruppemøte blir allerede over sommeren. Da håper vi å kunne tatt opp igjen de få tingene vi ikke fikk til i denne runden, samt fortsette med SSA-L og SSA-Sky som begge har et potensiale for forbedringer. SSA-L pålegger til eksempel risiko på Leverandøren for feil i tredjepartstjenester frem til leveringsdag, noe som bryter med balansen nå i alle de andre SSA-avtalemalene.

Vær obs på at det er kommet noen nye ansvarsreguleringer/sanksjoner inn i standardavtalene. Dersom en bryter dokumentasjonsplikten knyttet til lønns og arbeidsvilkår, så løper det til eksempel nå en bot på 1500 kroner per dag. Dette kan være høyt i avtaler med mindre verdi, samtidig så er det jo også ønskelig at lønns og arbeidsvilkår er på stell i Norge, og da er jo et sanksjonsregime naturlig. Merk også at retten i SSA-T og D til å ikke utføre omtvistede endringer ikke gjelder lengre ved  fare for liv og helse (naturlig) eller for samfunnskritiske tjenester (er svært åpent hva som faller inn her).

Som i tidligere runder, har vi hatt god hjelp av advokat Lars Folkvard Giske i Advokatfirmaet Føyen.