Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Antallet søkere til videregående utdannelse i flyfag har mer en doblet seg de fem siste årene. I år er det 372 søkere som har satt flyfag vg2 som førstevalg, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet. Dette er 17 flere enn i fjor.
Det finnes fem videregående skoler i Norge som tilbyr et slikt tilbud. Til sammen har disse omtrent 160 elevplasser. Utdanningsløpet bygger på ett år med elektro og datateknologi. Etter flyfag vg2 fortsetter utdanningsløpet med to år med flytekniske fag eller avionikerfag.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik mener økning i søkermengden er en veldig god nyhet.
– Vi står overfor en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som gjør det helt nødvendig å styrke Luftforsvaret kraftig i årene framover, slik langtidsplanen legger opp til. For å lykkes med det så må vi få flere dyktige flyteknikere inn i Forsvaret, sier Sandvik i pressemeldingen.
– Forsvaret kan ikke utdanne alt personellet de har behov for selv, men er avhengig av at de videregående skolene utdanner nok flyteknikere til å dekke det økte behovet. Derfor er jeg glad for at så mange ønsker å ta denne viktige utdanningen, sier forsvarsministeren.
(Harald Brombach)
Antiterrorpolitiet i London leder etterforskningen av transformatorbrannen som lammet flytrafikken ved Heathrow flyplass fredag.
Det melder Sky News.
– Vi jobber med brannmannskapene i London for å finne årsak til brannen, som fortsatt er under etterforskning. Selv om det ikke per nå finnes indikasjoner på noe straffbart, holder vi mulighetene åpne på nåværende tidspunkt, skriver London-politiet i en uttalelse til mediehuset.
– Gitt lokasjonen til transformatoren og innvirkningen denne hendelsen har hatt på kritisk nasjonal infrastruktur, er det politiets antiterrorkommando som nå leder etterforskningen, heter det videre.
De viser til at antiterrorpolitiet sitter på spesialistressurser og kapasitet som gjør at etterforskningen kan gå raskt og med minst mulig forstyrrelser.
De første meldingene om brann kom rundt midnatt natt til fredag. Brannen var i en transformator i Hayes, omtrent 2,5 kilometer fra flyplassen. Bilder fra stedet viste store flammer og tykk, svart røyk.
I 10-tiden fredag formiddag opplyste brannmannskapene at de har kontroll på den kraftige brannen, som forårsaket et omfattende strømbrudd over hele Heathrow flyplass.
Heathrow er Europas travleste flyplass og håndterer omtrent 200.000 passasjerer hver dag. Flyplassen er stengt for trafikk hele fredag, noe som rammer om lag 1300 flygninger. Det får også ringvirkninger for flere hundre tusen passasjerer over hele verden.
Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 49,1 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 47,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 23,5 øre, i Nord-Norge blir den 3,1 øre, og i Vest-Norge blir den 45,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 74,8 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 12 og 13 i Nord-Norge, da på 1,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 11,6 øre, Sørvest-Norge 8,09 øre, Midt-Norge 7,06 øre og Vest-Norge 15,7 øre.
Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,1 kroner per kWh og 2,08 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 69,1 øre per kWh og 33,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Regjeringen vurderer endring i studieavgiften for ikke-europeere for å trekke flere forskningstalenter til Norge. Den ble innført av Ap og Sp for to år siden.
Regjeringen vil satse på tung regnekraft, lage strategi for kvanteteknologi og bedre vilkårene for internasjonale forskere og studenter.
– Vi har forskning i verdensklasse, og den skal videreutvikles. Regjeringen tar grep for å håndtere det digitale skiftet, nye sikkerhetsutfordringer og vi styrker internasjonalisering av forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Tiltakene fra regjeringen kommer fram i en stortingsmelding som legges fram fredag.
Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det førte til en nedgang i studenter på 59 prosent på masternivå, viste tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse den gang.
Nå vil regjeringen vurdere å endre studieavgiften og droppe språkkravet.
– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden. Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer, sier Aasland.
Overfor Khrono utdyper hun dette fredag.
– Vi skal se på studieavgiften. Det gir ikke mening i at vi skal prise oss ut. Vi ser allerede at vi ikke tjener penger på denne ordningen. Det er nok riktig å ha studieavgift, men ikke så høyt som vi har satt det nå. Vi må få insentivordninger og utfordre lærerstedene til å tenke høyt rundt dette.
Regjeringen beskriver at de vil lage en nasjonal strategi for forskning på kvanteteknologi og sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet. Videre vil de organisere viktig datainfrastruktur på nye måter. I dag finnes dette blant annet ved universitetene i Oslo og Bergen og NTNU i Trondheim.
Tungregning beskriver bruken av svært kraftige datamaskiner til å behandle store datamengder, for eksempel til kunstig intelligens.
Videre vil Aasland styrke forskningsmiljøene på Svalbard og øke privat finansiering til forskning.
Uro i amerikanske forskningsmiljøer etter store budsjettkutt åpner også muligheter for å tiltrekke seg forskere.
– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne trekke erfarne forskere til Norge. I tillegg jobber Regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.
Regjeringen vurderer endring i studieavgiften for ikke-europeere for å trekke flere forskningstalenter til Norge. Den ble innført av Ap og Sp for to år siden.
Regjeringen vil satse på tung regnekraft, lage strategi for kvanteteknologi og bedre vilkårene for internasjonale forskere og studenter.
– Vi har forskning i verdensklasse, og den skal videreutvikles. Regjeringen tar grep for å håndtere det digitale skiftet, nye sikkerhetsutfordringer og vi styrker internasjonalisering av forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Tiltakene fra regjeringen kommer fram i en stortingsmelding som legges fram fredag.
Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det førte til en nedgang i studenter på 59 prosent på masternivå, viste tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse den gang.
Nå vil regjeringen vurdere å endre studieavgiften og droppe språkkravet.
– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden. Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer, sier Aasland.
Overfor Khrono utdyper hun dette fredag.
– Vi skal se på studieavgiften. Det gir ikke mening i at vi skal prise oss ut. Vi ser allerede at vi ikke tjener penger på denne ordningen. Det er nok riktig å ha studieavgift, men ikke så høyt som vi har satt det nå. Vi må få insentivordninger og utfordre lærerstedene til å tenke høyt rundt dette.
Regjeringen beskriver at de vil lage en nasjonal strategi for forskning på kvanteteknologi og sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet. Videre vil de organisere viktig datainfrastruktur på nye måter. I dag finnes dette blant annet ved universitetene i Oslo og Bergen og NTNU i Trondheim.
Tungregning beskriver bruken av svært kraftige datamaskiner til å behandle store datamengder, for eksempel til kunstig intelligens.
Videre vil Aasland styrke forskningsmiljøene på Svalbard og øke privat finansiering til forskning.
Uro i amerikanske forskningsmiljøer etter store budsjettkutt åpner også muligheter for å tiltrekke seg forskere.
– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne trekke erfarne forskere til Norge. I tillegg jobber Regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.
Elon Musks sosiale medieplattform X har anlagt søksmål mot Indias regjering på grunn av at den har bedt om at innhold på det sosiale mediet fjernes.
India, verdens største demokrati, rangeres jevnlig blant de fem landene i verden som oftest ber om at innhold i sosiale medier fjernes.
Søksmålet markerer Xs seneste utfordring mot den indiske regjeringens sensurmakt og skjer samtidig som Musks Starlink og Tesla forbereder seg på inntre det indiske markedet, verdens femte største økonomi.
Saken dreier seg om regjeringens bruk av en lovbestemmelse for å gi blokkeringsordre, noe X hevder omgår eksisterende sikkerhetstiltak.
– Ifølge X blir denne bestemmelsen misbrukt for å lage en ulovlig parallell mekanisme for å blokkere informasjon, skriver det indiske jussnettstedet Bar and Bench.
Det holdes en høring i saken i en domstol i Karnataka 27. mars.
Overhuset i den tyske nasjonalforsamlingen har godkjent en grunnlovsendring som baner vei for en massiv satsing på forsvar, infrastruktur og klimatiltak.
Endringen krevde minst to tredels flertall, noe forslaget fikk i Forbundsrådet fredag. 53 av de 69 medlemmene stemte for grunnlovsendringen.
Tidligere i uken ble den vedtatt i Forbundsdagen, også der med mer enn to tredels flertall.
Heretter vil forsvarsutgifter bli unntatt fra Tysklands strenge regler for opptak av statsgjeld. I tillegg skal det opprettes et fond på 500 milliarder euro til infrastruktur og klimatiltak.
– Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at Tyskland igjen får en av Europas sterkeste hærer og kan forsvare seg selv, sa kristendemokraten Markus Söder, leder for delstatsregjeringen i Bayern, i Forbundsrådet fredag.
Friedrich Merz fra kristendemokratiske CDU, som høyst sannsynlig blir Tysklands neste statsminister, står bak planen, sammen med sosialdemokratiske SPD og sittende statsminister Olaf Scholz.
Også De grønne støtter endringen. Bakteppet for forsvarssatsingen er krigen i Ukraina, konflikten med Russland og USAs nye utenrikspolitiske linje under Donald Trump.
Regjeringen setter nå ned et utvalg som skal gi råd om hvordan kunstig intelligens kan komme studenter, universiteter, høyskoler og samfunnet til gode.
Utvalget skal ledes av Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, og skal levere sin innstilling som en NOU innen 1. oktober 2026.
Utvalget skal gi en overordnet analyse av hvordan KI påvirker høyere utdanning, analysere muligheter og utfordringer KI innebærer for alt fra undervisning til eksamen og studentes arbeidsvaner. De skal også gi råd til institusjonene, fagmiljøene og myndighetene slik at KI benyttes til det beste for ressursutnyttelse og måloppnåelse i høyere utdanning.
I tillegg til Malthe-Sørenssen består utvalget av Inga Strümke (NTNU), Jan-Ove Færstad (UiB), Monika Nerland (UiO), Gunnar C. Aakvaag (UiT), Ann Cathrin Østebø (Validé), Barbara Wasson (UiB/SLATE), Erik Johansen (NTNU) og Hilde Inntjore (UiA).
Oslos utdanningsdirektør, Marte Gerhardsen, har fått ny jobb. Hun skal nå være statssekretær for forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Gerhardsen tiltrer mandag, og fratrer dermed jobben som utdanningsdirektør som hun har hatt siden 2019, skriver Forsvarsdepartementet.
Hun slutter som utdanningsdirektør samtidig med at Osloskolen må gjøre store kutt og har foreslått å stenge flere skoler.
Hydro skal bygge et nytt trådstøperi, som skal levere aluminium til strømkabler i Europa, på Karmøy. Det er selskapets største investering i Norge på ti år.
Hydro skal investere 1,65 milliarder kroner i fabrikken, som skal ha en kapasitet på 110.000 tonn årlig og skal stå ferdig i første kvartal i 2028, ifølge en pressemelding.
– Med denne investeringen følger ringvirkninger på Karmøy, eksportinntekter til fellesskapet og økt kapasitet til å forsyne våre kunder med lavkarbonløsninger når de skal bygge ut Europas mest samfunnskritiske infrastruktur. Det viser at med gode rammevilkår har en produktiv aluminiumsindustri gode vekstmuligheter i Norge, sier Hydros konsernsjef Eivind Kallevik.
Aluminium er definert av EU som et kritisk materiale, og Norge står i dag for 40 prosent av aluminium som produseres i Europa.
Prosjektet forutsetter at det kommer en endelig beslutning om å bygge verket, noe som ventes i slutten av 2025.
(NTB)
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
