En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Færre leser aviser – stadig flere strømmer video og lytter til podkast

    77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.

    Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

    – 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

    Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.

    Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.

    71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.

    VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).

    Se artikkel
  • Færre leser aviser – stadig flere strømmer video og lytter til podkast

    77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.

    Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

    – 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

    Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.

    Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.

    71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.

    VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).

    Se artikkel
  • Norge kjøper artilleriammunisjon fra USA

    Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter om kjøp av ammunisjon til Hærens artillerisystem. Prislappen er ikke kjent.

    Anskaffelsen gjelder banekorrigerende brannrør som gjør at Hærens artillerisystem blir mer presise og effektive, skriver Forsvarsmateriell i en pressemelding.

    Rørene er av typen Precision Guidance Kit (PGK) M1156A1 og skal brukes Forsvarets 155 mm artillerisystem VIDAR.

    – Norge investerer tungt i artilleriammunisjon, og dette er en av anskaffelsene vi gjør for å øke effekten av Hærens artillerisystem ytterligere. Anskaffelsen vil øke Forsvarets kampkraft og styrke vår interoperabilitet med USA og andre allierte, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell.

    Kjøpet er gjort i tett samarbeid med amerikanske myndigheter, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA), som er leverandør av Hærens ildledningssystem, opplyser Forsvarsmateriell.

    Se artikkel
  • Politiet styrker bemanningen ved Evenes og Andøya etter flere mistenkelige hendelser

    Etter en rekke sikkerhetstruende hendelser velger politiet i Nordland å øke bemanningen ved Andøya og Evenes flystasjon.

    – Vi har valgt å styrke bemanningen vår både rundt Evenes og Andøya. Dette gjør vi for å skaffe oss kunnskap nok til å vite hva det er som skjer i disse områdene, sier politimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt til TV 2.

    I april i fjor ble en viktig kommunikasjonskabel inn til Evenes flystasjon forsøkt kuttet flere ganger. Til slutt klarte noen dette ved å bruke det som trolig var en vinkelsliper.

    – Vi har flere saker der vi har registrert skadeverk og der det har vært villede handlinger begått av andre. Men hvem som står bak, er vanskelig å si, sier hun.

    Bare i forrige uke ble det registrer 14 ulovlige dronehendelser på tre dager i de samme områdene.

    Nordland politidistrikt registrerte 250 sikkerhetstruende hendelser i fjor.

    – Den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen har endret seg dramatisk de siste årene. Russlands angrepskrig mot Ukraina, kombinert med økt etterretningsvirksomhet fra Russland, Kina og Iran, setter våre nasjonale sikkerhetsinteresser på prøve, sier Kløkstad.

    De fleste hendelsene i fjor var på Andøya og Evenes. Nordland er spesielt utsatt for etterretningsaktivitet, ifølge politimesteren.

    Se artikkel
  • Milliardtap for Philips – verre enn fryktet

    Philips fikk et underskudd på 698 millioner euro – over 8 milliarder kroner – i 2024. Blant annet opplevde selskapet fall i etterspørsel fra kinesiske sykehus.

    Det nederlanske konsernet er tradisjonelt kjent for produkter som lyspærer og hjemmeelektronikk, og var blant annet med på utviklingen av CD-teknologien. I de senere år har det imidlertid solgt en rekke datterselskaper for å konsentrere seg om medisinsk teknologi.

    Underskuddet i 2024 utgjør en forverring fra året før, da selskapets resultat ble minus 463 millioner euro.

    For 2024 er underskuddet betydelig større enn analytikerne hadde ventet. I en rundspørring gjennomført av Philips selv, så de for seg et tap på årsbasis på 65 millioner euro.

    Administrerende direktør Roy Jakobs trekker blant annet fram et stort fall i etterspørselen i Kina, både i forbrukermarkedet og fra helsevesenet.

    De siste fire årene har Philips hatt en rekke utfordringer med sin Dreamstation, en maskin til bruk ved søvnapné. Millioner av enheter har måttet kalles tilbake grunnet bekymring for at brukerne skal få i seg biter av lyddempende skum og frykt for dette kan gi kreft. I april i fjor inngikk Philips et milliardforlik i saken i USA.

    Dagen før resultatene ble lagt fram onsdag, kom imidlertid gladnyheten om at Frankrike igjen har godkjent pustemaskinene for salg.

    Se artikkel
  • Klimaaktivister får ikke gå til sak mot den svenske staten

    Svensk høyesterett har bestemt at et klimasøksmål mot den svenske staten ikke kan behandles i rettsvesenet.

    Det er 300 ungdommer i klimaorganisasjonen Aurora som har anmeldt Sveriges regjering for å gjøre for lite for å begrense klimaendringene.

    Men søksmålet er ikke egnet til å bli prøvd i domstolene, kunngjorde Högsta domstolen i en pressemelding onsdag.

    – Enkeltpersoner har bare rett til domstolsprøving dersom statens unnlatelse har medført tilstrekkelig overhengende og sikre effekter på deres individuelle rettigheter, skriver domstolen på sin hjemmeside.

    Den fastslår også at en domstol ikke kan bestemme at nasjonalforsamlingen eller regjeringen må iverksette visse tiltak, det er opp til de styrende organene på selvstendig grunnlag.

    Høyesterett utelukker imidlertid ikke at søksmålet vil kunne behandles av en svensk domstol hvis søksmålet utformes på en annen måte.

    Se artikkel
  • Huawei gjør globalt comeback med tredelt mobil

    Den kinesiske mobilprodusenten Huawei, som knapt har solgt mobiler utenfor Kina etter at de på grunn av vestlige sanksjoner mistet tilgangen til Googles Android-system, prver seg nå med en global produktlansering igjen.

    Mate XT er en brettbar telefon med tre skjermer som kan brettes sammen til en stor skjerm. Man kan også velge om man vil vise innhold på en, to eller tre skjermer samtidig.

    Prisen på Mate XT vil starte på 3499 euro, skriver Ny Teknik.

    Se artikkel
  • Bahnhof omsatte for to milliarder i 2024

    Det svenske bredbåndsselskapet Bahnhof, som i februar meldte at de har kjøpt Brdy, en norsk leverandør av trådløst bredbånd og satellittbredbånd, passerte for første gang to milliarder i årsomsetning i 2024. Det skriver Telekomnyheterna.

    Driftsresultatet (EBITDA) endte på 328,6 millioner svenske kroner, opp 800.000 kroner fra 2023-resultatet.

    Bahnhof hadde imidlertid en nedgang i bedriftsmarkedet i årets siste kvartal, sammenlignet med året før, og driftsmarginen i kvartalet sank fra 15,1 i 2023, til 12,6 prosent. Selskapet fikk imidlertid 8723 flere privatkunder i fjerde kvartal.

    Året under ett fikk selskapet  drøyt 29.000 nye kunder, og de oppgir at de ved fjorårets slutt leverte bredbånd til litt over 486.000 husstander.

    Bahnhof sier i forbindelse med resultatframleggelsen at de sikter mot en omsetning på 2,2 milliarder, og en driftsmargin på 12 prosent i 2025.

    Se artikkel
  • Cisco: Sjefer vil ha KI, men mangler kunnskap

    En undersøkelse bestilt av Cisco viser et paradoks blant administrerende direktører. Mens 4 av 5 innser at kunstig intelligens har mulige fordeler og nær alle planlegger å integrere KI i sin drift, frykter mange at kunnskapsmangel vil stoppe avgjørelser i styrerommet (74 %) og bremse vekst (54 %).

    Denne kompetansebristen kan føre til manglende muligheter og at man havner bak konkurrentene. Sjefene planlegger å utdanne folkene sine, modernisere infrastruktur og styrke cybersikkerhet inn mot en kunstig intelligens-drevet framtid. (hf)

    Se artikkel
  • – Tunge elbiler ødelegger veiene i Oslo

    Færre fossilbiler gir Oslo lavere klimautslipp, men tunge elbiler og elbusser sliter mer på veiene. Det bidrar til et økende vedlikeholdsetterslep, ifølge Bymiljøetaten.

    – Veislitasjen øker fordi kjøretøyparken består av langt tyngre kjøretøy enn tidligere, skriver etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven i årsberetningen for 2024. Det melder Vårt Oslo.

    Vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier øker raskere enn det kommunen klarer å reparere. I 2021 viste en rapport fra Multiconsult at tilstanden på veinettet hadde forverret seg år for år siden 2009. Da ble det anslått at 28 prosent av veiene trengte oppgradering.

    Det borgerlige bystyreflertallet har vedtatt en opptrappingsplan for vedlikehold, men Frp har etterlyst konkret handling. Byrådet la i desember fram en plan, som blir behandlet i bystyret i løpet av våren 2025.

    Foreløpig finnes ingen oppdaterte tall for vedlikeholdsetterslepet, men i 2021 ble det anslått til 750 millioner kroner. En ny kartlegging skal starte høsten 2024.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: