En god veiviser.

Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.

Bli medlem
  • Trump undertegnet kjempepakke med budsjett

    USAs president Donald Trump satte fredag sitt navnetrekk på det som han selv har omtalt som det «store, vakre lovforslaget».

    Det skjedde rett før klokka 18 lokal tid i Washington, eller midnatt norsk tid.

    Lovforslaget, som er på rundt 900 sider, ble vedtatt med 218 mot 214 stemmer etter en følelsesladd debatt i Representantenes hus. To av Trumps republikanske partifeller stemte imot, i tillegg til alle de demokratiske representantene.

    Forslaget som ble vedtatt og nå er undertegnet, skal finansiere Trumps innvandringspolitiske innstramninger. Det gjør også hans skattekutt fra 2017 permanente, i tillegg til at det ventes å frata millioner av amerikanere helseforsikring.

    Flyoppvisning

    Som planlagt ble seremonien med undertegning holdt på den sørlige plenen ved Det hvite hus 4. juli, USAs uavhengighetsdag.

    Hundrevis av Trump-tilhengere var til stede, blant dem medarbeidere i Det hvite hus, kongressmedlemmer og soldater og dere familier. Som en del av markeringen var det flyoppvisning med stealth-bombefly og kampfly.

    – Jeg har aldri sett folk så glade i landet vårt, fordi så mange ulike grupper blir ivaretatt: militæret, sivile av alle slag, jobber av alle typer, sa Trump.

    Anslått kjempeøkning i gjeld

    Presidenten takket lederen for Representantenes hus, Mike Johnson, og Senatets flertallsleder John Thune for å ha ledet lovforslaget gjennom Kongressens to kamre.

    – Vi får det største skattekuttet, den største utgiftsreduksjonen og den største investeringen i grensesikkerhet i amerikansk historie, sa Trump.

    Kongressens budsjettkontor anslår at USAs statsgjeld øker med nesten 3300 milliarder dollar fram til 2034 som følge av budsjettet. Dette kommer på toppen av dagens gjeldsnivå på 36.200 milliarder dollar.

    Se artikkel
  • Turister måtte betale 12.680 for parkering i Oslo – døgnpris på 4680 kroner

    4680 kroner er den nye døgnprisen for å parkere bilen i Aimo sitt anlegg i Kvadraturen i Oslo. Turister skal ha betalt 12.680 kroner for noe over to døgn.

    – Det må jo være verdens dyreste parkeringsplass, det greiene her. Er det noe som er dyrere enn dette?, sier Ragnar Sollie til VG.

    Han planla å parkere bilen i Kvadraturen P-hus i Oslo sentrum i to døgn, men han ombestemte seg da han så prislisten og regnet ut at det ville koste ham 4680 kroner å sette fra seg bilen der i ett døgn.

    Måtte betale 7092 kroner

    En fredag kveld i slutten av juni kom Evelyn Henriksen til Oslo etter en lang kjøretid fra Voss. Hun forteller til Avisa Oslo at hun var helt utslitt og ville legge seg på hotellet for å sove. Derfor fant hun fram til nærmeste parkeringskjeller, Kvadraturen P-hus.

    Hun var forberedt på at det kunne bli dyrt, men ante ikke at timesprisen, etter de første tre timene, tikket av gårde med 200 kroner. Da hun hentet bilen etter et døgn og 15 timer, måtte hun betale 7092 kroner.

    «Hva slags signal sender det når parkering i Oslo koster mer enn en ukes ferie i Syden?» spør Jan-Roger Søhus i et debattinnlegg i Aftenposten.

    Turister betalte 12.680 kroner

    Søhus forteller i innlegget at noen turister som besøkte Oslo endte opp med å måtte betale 12.680 kroner for noe over to døgns parkering, og har bilde av skjermen på betalingsautomaten.

    De fleste parkeringshusene til parkeringsselskapet Aimo Park i Oslo har en makspris for døgnparkering, slik Kvadraturen P-hus hadde inntil nylig. 17. juni fjernet selskapet døgnprisen og innførte løpende takster døgnet rundt.

    Årsaken er ifølge John Lien, administrerende direktør i Aimo Park, økende etterspørsel som følge av at to nærliggende parkeringshus har stengt.

    – For å sikre bedre rullering og tilgjengelighet for flere, valgte vi å fjerne maksprisen per døgn. Dette tiltaket gjør det mulig å prioritere korttidsparkering for kunder som skal på møter, restaurantbesøk eller andre ærend i sentrum, sier Lien til Avisa Oslo.

    – Vi forstår at høye parkeringskostnader kan oppleves negativt, særlig for besøkende. Samtidig er det viktig å balansere behovet for tilgjengelighet, skriver Lien til VG.

    Se artikkel
  • Tyskland vurderer å kjøpe amerikansk luftvern til Ukraina

    Tyskland vurderer muligheten for å kjøpe flere Patriot-luftvernsystemer til Ukraina fra USA.

    På spørsmål om Tyskland har tatt kontakt med USA om kjøp av nye luftvernsystemer, svarte talsperson Stefan Kornelius for den tyske regjeringen bekreftende fredag.

    – Jeg kan bekrefte at det pågår mer intensive diskusjoner om dette, sier han.

    Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har tatt opp saken med USAs president Donald Trump i en telefonsamtale torsdag, skrev Der Spiegel tidligere.

    Dette ble senere bekreftet overfor AFP av Kornelius.

    USA, som har vært den største bidragsyteren militært til Ukraina etter fullskalainvasjonen i 2022, sa natt til onsdag at de stanser flere viktige våpenleveranser til Ukraina. Det skal blant annet være snakk om Patriot-luftvern, som Ukraina bruker til å beskytte seg mot russiske luftangrep.

    Se artikkel
  • Ny fangeutveksling mellom Ukraina og Russland

    Russland og Ukraina har gjennomført en ny utveksling av fanger. Det nøyaktige antallet er imidlertid ikke offentliggjort.

    Både Russlands forsvarsdepartement og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter fangeutvekslingen.

    Ifølge Zelenskyj har de fleste av de nå hjemvendte vært i fangenskap i Russland siden 2022. Blant de som nå er løslatt er soldater, nasjonalgardister, grensevakter og jernbanetopper, i tillegg til sivile, skriver den ukrainske presidenten på Telegram.

    Russland melder om at utvekslingen skjedde et sted på grensen mellom Ukraina og Belarus. De løslatte russiske soldatene skal i første omgang få medisinsk behandling i Belarus.

    De to landene har gjennomført flere titalls slike utvekslinger siden krigens begynnelse. Tidligere i juni utvekslet de 1000 fanger hver etter samtaler i Istanbul.

    Se artikkel
  • Minst seks døde i flom i Texas

    Minst seks personer er døde etter at en elv i Kerr fylke i Texas har flommet over. Redningsarbeid pågår fortsatt.

    Så mye som 25 centimeter kraftig regn falt på bare noen få timer i løpet av natten sentralt i Kerr fylke, noe som fikk Guadalupe-elven til å gå over sine bredder.

    Delstatsmyndighetene opplyser at minst seks er døde.

    Guvernør Greg Abbott ber innbyggere om å følge råd.

    – Jeg oppfordrer texanere til å følge veiledning fra statlige og lokale tjenestepersoner og overvåke prognoser for å unngå å kjøre inn i oversvømte områder, sier guvernør Greg Abbott i en uttalelse.

    Kerr fylke ligger rundt 150 kilometer nordvest for storbyen San Antonio.

    Se artikkel
  • Seinen i Paris åpner for badegjester for første gang på 102 år

    Lørdag blir det igjen lovlig å bade i elven Seinen midt i Paris, etter et forbud som har vart i over et århundre.

    Lørdag åpner tre områder av elven for sommerbading – ett i nærheten av Notre-Dame, ett i nær Eiffeltårnet og et tredje øst i Paris.

    Bading i Seinen har med noen få unntak vært ulovlig siden 1923 som følge av mye forurensing i vannet og fare for trafikken på elven. Det vil fortsatt være ulovlig å bade utenfor områdene som nå åpnes opp

    De siste årene har franske myndigheter brukt over 16 milliarder kroner på å renske opp elven, i første omgang for at den skulle kunne brukes under svømmeøvelser i OL i fjor.

    Under OL var det noe trøbbel med høye bakterienivåer i vannet, men myndighetene i byen har nå gitt grønt lys for at offentligheten kan bade – med vannkvalitet som over tid har vært i tråd med europeiske reguleringer.

    Vannet blir framover testet daglig for å sjekke kvaliteten, og det vil bli satt opp flagg i ulike farger for å vise om vannet er trygt.

    – Grønt betyr at vannkvaliteten er god. Rødt betyr at det ikke er bra eller at strømmen er for sterk, sier viseordfører Pierre Rabadan til nyhetsbyrået Ap.

    – Jeg kan ikke spå antallet dager vi blir nødt til å stenge i sommer, men vannkvaliteten virker bedre enn i fjor, sier han.

    Badeplassene vil være åpne til slutten av august for alle som er over 10 eller 14 år, avhengig av hvilken badeplass det er snakk om.

    Se artikkel
  • Atomanlegget i Zaporizjzja var uten strøm i over tre timer

    Alle kraftlinjer som forsyner det russisk-okkuperte atomanlegget i Zaporizjzja, var nede fredag kveld. Rundt tre og en halv time senere kom strømmen tilbake.

    I en uttalelse fra den russisk-installerte ledelsen heter det at den eksterne høyspentlinjen til anlegget, som ble avbrutt tidligere på dagen, nå fungerer igjen. Ledelsen sier at driften ved anlegget, som er Europas største, ikke ble forstyrret.

    Det var klokken 17.37 at FNs atomenergibyrå (IAEA) meldte om at anlegget hadde mistet all ekstern strømforsyning.

    Ifølge byrået er det niende gang dette skjer siden krigen startet, og den første siden sent i 2023.

    IAEA meldte videre at kraftverket var avhengig av nøddieselgeneratorer for strøm. Alle de seks reaktorene ved anlegget ble stengt, ifølge IAEA.

    Ukrainas energiminister German Galusjenko anklager Russland for å ha bevisst ødelagt kraftlinjen som knyttet kraftverket til strømnettet.

    Verken IAEA eller den russisk-installerte ledelsen ved anlegget har oppgitt noen årsak til strømbruddet.

    Anlegget har vært under russisk kontroll siden mars 2022.

    Se artikkel
  • Aktivt Rovdyrvern anmelder flere parter etter feilfelling av bjørn i Finnmark

    Foreningen Aktivt Rovdyrvern (ARV) har anmeldt mannen som ble bitt av bjørn, Statens naturoppsyn (SNO) og Miljødirektoratet etter feilfelling av bjørn i Finnmark.

    Anmeldelsene kommer etter at en lokal innbygger 23. juni meldte om at han ble angrepet og bitt av en bjørn, og den påfølgende fellingen av en hannbjørn i Jarfjord i Finnmark.

    Aktivt Rovdyrvern (ARV) stiller spørsmål ved hendelsesforløpet, og har anmeldt mannen for mulig uriktig forklaring og brudd på båndtvangsbestemmelsene.

    Statens naturoppsyn (SNO) felte en hannbjørn 1. juli på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelser etter angrepet har imidlertid tydet på at det var en binne som angrep, så det kan derfor ha vært feil bjørn som ble felt. ARV anmelder derfor fellingsleder i SNO, Pär Nilsen, og øvrige medlemmer av skadefellingslaget.

    ARV anmelder også involverte beslutningstakere i Miljødirektoratet for uaktsom tjenesteutøvelse og grov uforstand.

    I tillegg rettes en separat anmeldelse mot Miljødirektoratets direktør Hilde Singsaas for tjenesteforsømmelse og mulig overtredelse av straffeloven § 240, som omfatter ulovlig reduksjon av bestander av sterkt truede arter.

    – Å skyte ei binne med unger er både uansvarlig og ødeleggende for en allerede truet bjørnestamme. Når en bjørn trolig forsvarer ungene sine, kan ikke svaret fra myndighetene være å skyte bjørnen. Myndighetenes handlinger er med på å svekke bjørnebestandens sjanser til å overleve, sier Jan Pahle Koritzinsky, styreleder i ARV.

    Miljødirektoratet stanset torsdag oppdraget med å felle bjørnen etter at foreningene NOAH og Våre Rovdyr gikk til Oslo tingrett med et krav om midlertidig forføyning for å få stanset fellingen.

    Se artikkel
  • Parkeringskaos: Strengere regler for bobiler i Lofoten og på Stegastein

    Flere hundre bobilturister parkerer langs E10 i Lofoten mens campingplassene har ledig kapasitet. Nå innføres begrenset parkeringstid på flere rasteplasser.

    Fra midten av juli prøver Nasjonale turistveger og Vegvesenet om strengere parkeringsregler kan løse flokene med camping og parkering i Lofoten og på Stegastein i Aurland i Vestland.

    – Dette gjør vi for å ivareta trafikksikkerheten og fremkommeligheten på disse veiene, og slik at særlig bobil- og campingturistene får hjelp til å ta litt mer hensyn, både til medtrafikanter og til lokalbefolkningen, sier Trine Kanter Zerwekh i Nasjonale turistveger i Statens vegvesen.

    365 bobiler parkert

    I Lofoten har bobiler som står parkert langs E10 og andre uegnede steder, irritert innbyggerne.

    – En natt i august i fjor ble det telt 365 bobiler langs E10 mellom Reine og Kabelvåg, mens campingplassene hadde ledig kapasitet, forteller Kanter Zerwekh.

    Det er 115 kilometer mellom Reine og Kabelvåg.

    Kortere parkeringstid

    For å få bukt med parkeringskaoset, setter Vegvesenet nå i gang to pilotprosjekter:

    Kortere parkeringstid på rasteplasser og utsiktspunkter er det viktigste tiltaket. Dette vil bli innført langs Nasjonal turistveg Lofoten og på utsiktspunktet Stegastein langs Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet.

    – Begge steder har store utfordringer med turisttrafikken, og da særlig med fricamping og villparkering langs veien, på rasteplasser og på private områder, forteller Kanter Zerwekh.

    Flere steder langs veiene i Lofoten er det også montert informasjonstavler. Turistene skal også få råd om hvordan de kan kjøre tryggest og mest mulig hensynsfullt i Norge, og samtidig ta vare på naturen langs veien.

    Se artikkel
  • Amerikansk general tar over som sjef for Nato-styrkene i Europa

    General Alexus Grynkewich tok fredag over den nest viktigste rollen i Nato, som sjef for styrkene i Europa.

    Grynkewich har bakgrunn som jagerflypilot i det amerikanske forsvaret. Han tar over for Christopher Cavoli, som har hatt Nato-stillingen siden kort etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.

    Natos øverste militære sjef i Europa (SACEUR, Supreme Allied Commander Europe), regnes som den nest viktigste stillingen i Nato etter generalsekretæren.

    Stillingen har vært besatt av en amerikansk general helt siden opprettelsen av forsvarsalliansen etter andre verdenskrig.

    – Jeg vet at Nato kan stole på at du vil tjene med samme urokkelige besluttsomhet som dine forgjengere, sier Natos generalsekretær Mark Rutte om nyansettelsen.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: