Norge på sisteplass i Norden. Vi sakker akterut i det Nordiske KI-kappløpet.
Er det typisk norsk å ikke være så god i KI? Ja, det viser IKT-Norges nye undersøkelse. Våre KI-ambisjoner er høye, men prestasjonsnivået er for lavt. Resultatet er at nordmenn ikke får ta del i nytten KI kan generere til samfunnet.
Norge utenfor pallplass i Nordens KI-kappløp
Les undersøkelsen her.
KI ble nok en gang satt på dagsorden onsdag morgen med oppslag på tv2.no.
IKT-Norge har årskonferanse i dag, der dette er et av temaene.
Norges fjerdeplass i det nordiske KI-kappløpet er tapt konkurransekraft og en svunnen mulighet for verdiskapning.
I dag står vi i store utfordringer som ikke lenger er fremtidsproblemer, som klimakrisen, eldrebølgen og de økte cybertruslene. Og hvis vi ikke skjerper oss, sakker vi også akterut i KI-kappløpet. Da vil vår evne til å håndtere disse utfordringene bli enda svakere med tiden.
Men det er ikke slik at vi ikke klarer å håndtere disse utfordringene. Forutsetningene våre for å lykkes er gode – til og med fantastiske. Den norske regjeringen har også satt skyhøye mål på dette området. Derfor er resultatene for dårlige.
Vi gjør mye bra i Norge også. Og vi har fantastiske forutsetninger for å bli best på bruk av teknologi. Men da må det et mye tydeligere taktskifte til.
Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge
Norsk økonomi går ganske godt. Det blir en hvilepute når vi ser at vi er på sisteplass blant de Nordiske landene. Tar vi ikke grep i dag, vil vi ikke være rustet for å løse utfordringene i morgen.
Dette kan gjøre Norge til en ledende KI-nasjon
Nå må vi gjøre noe for at Norge skal hevde seg i kappløpet om teknologien og jobbene. Derfor foreslår IKT-Norge disse tre punktene som kan gjøre oss til en ledende KI-nasjon:
1 – Gi KI-næringen kraft til å vokse i Norge gjennom bedre rammebetingelser.
2 – Vi må satse på kompetanse. Nå trenger vi et løft av hele utdanningssystemet – og kunnskapsbruken.
3 – Infrastrukturen må styrkes, og vi må bygge den digitale grunnmuren for kunstig intelligens.
