Næringslivet må mer med! Klar melding til stortingspolitikerne i høring om totalberedskapsmeldingen.
Det er bra at Forsvaret er tildelt 1600 milliarder i langtidsplanen, men at sivil sektor bare får 200 millioner er for svakt. For totalberedskapen trengs det sivile, og særlig næringslivet, mer med for at vi alle skal bli trygge.
På vegne av våre medlemmer deltok IKT-Norge på Stortingets høring om totalberedskapsmeldingen den 13. februar.
Dette var frøste gang vår nye direktør for sikkerhet, forsvar og infrastruktur, Pål Wien Espen, representerte oss på Stortinget.
Espen gikk kritisk til verks, her kan du lese vårt innspill.
Forsvaret har fått en historisk satsing med 1635 milliarder kroner frem til 2036. Likevel foreslås det så langt vi ser kun inntil rundt 200 millioner kroner til tiltak for Totalberedskap – mindre enn 1/2000-del av Forsvarssatsingen. Det tyder på at man ikke har tatt inn over seg hva som trengs på sivil side for å få et solid Totalforsvar.
Totalforsvar handler om å maksimalt utnytte våre samlede ressurser. Det betyr for eksempel at mye best løses ved at det offentlige i størst mulig grad benytter eksisterende og kvalifiserte private leverandører for sitt behov.
I tillegg er det er etter vår oppfatning nødvendig med en mer kraftfull samordning mellom privat næringsliv, det offentlige og Forsvaret enn rådsstrukturen som foreslås i meldingen, og i større grad sikre tverrsektoriell samhandling og prioritering.
En annen side av dette er å arbeide raskt og effektivt for å nordiske løsninger i langt større grad, som for eksempel å harmonisere sikkerhetslovgivning og klarering av personell.
Utover dette foreslår IKT-Norge på ytterligere fem konkrete tiltak:
- Rammevilkår og langtidsplan for digital infrastruktur
- Det er viktig å sikre at IKT-bransjens årlige investeringer på over 20 milliarder kroner i digital infrastruktur fortsetter gjennom forutsigbare rammevilkår.
- Myndighetene må også sikre at beredskapstiltak som nødnett og lignende ikke demper investeringsviljen i infrastruktur og datasentre eller konkurransen.
- Men vi trenger mer investeringer enn de private kan gjøre alene. Vi behøver derfor en forpliktende langtidsplan for investeringer i digital infrastruktur, på lik linje med vei og forsvar.
- Og det er nødvendig med en sterkere styring av de eksisterende offentlige anskaffelsene på over 870 mrd kroner. Sikkerhet MÅ gis en langt større plass og tyngde i anskaffelsesregler og innkjøp. Sikkerhet koster, men det koster mer å la være.
- Styrket innsats på cyberområdet
- Kommuner og offentlige etater har ikke ressurser til å håndtere det eskalerende cybertrusselbildet. Det må bevilges midler til oppgradering av IT-systemer, skyløsninger og kompetanseheving i det offentlige. Samtidig må det stilles krav til effektivisering, omstilling og modernisering og benyttes mindre skreddersøm.
- Økt digital utdanning og kompetanse
- Digital kompetanse er avgjørende for beredskap, sikkerhet og innovasjon. Det er oversøking til IT-studier, men vi utdanner likevel for få. Det er nødvendig å oppdatere den nasjonale strategien for digital sikkerhetskompetanse fra 2019.
- Satsing på KI og digital innovasjon
- Nasjonal kompetanse og ressurser innen KI er kritisk i Totalforsvarssammenheng. Regjeringen har bevilget 1,3 milliarder kroner til KI-tiltak, mens vi nå hører at EU ønsker å sikre 200 milliarder Euro, samt Frankrike alene ytterligere 109 milliarder Euro i KI investeringer. 1,3 milliarder kroner er bra, men langt fra nok når vi ser hva andre gjør.
- Og til sist – bekjempelse av desinformasjon og påvirkningsoperasjoner
- Vi trenger en tydelig nasjonal strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner, med tiltak som starter i skole og utdanningsløpet, og ressurser til myndigheter som overvåker og bekjemper desinformasjon.
