Nå lages statsbudsjettet for 2026. Les IKT-Norges innspill til regjeringen.

IKT-Norges første innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2026:

Sikkerhet – Digitalisering – Vekst.

Sikkerhet:

Etter den siste tids dramatiske utvikling i geopolitikken, er det tydelig for alle at Norge og Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Etter vår mening bør det være like klart at bedre bruk av teknologi – og bedre samarbeid med næringslivet, er avgjørende faktorer for det.

Derfor vil vi i IKT-Norge i vårt første budsjettinnspill til 2026-budsjettet løfte fram teknologisektorens rolle i Norges totalforsvar. God beredskap og motstandsdyktighet mot moderne trusler krever samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor. Teknologiselskaper og forsvarsindustri spiller en avgjørende rolle i utviklingen av cybersikkerhet, overvåking og kritisk infrastruktur, som styrker både militære og sivile funksjoner. NATO og våre allierte forventer at vi mobiliserer hele samfunnet, inkludert næringslivet, for å møte hybride trusler og sikre forsyningslinjer. Offentlig-privat samarbeid gir også økonomiske fordeler ved å fremme innovasjon, skape arbeidsplasser og utvikle teknologi som kan brukes både i forsvars- og sivile sektorer.

Digitalisering:

IKT-Norge støtter regjeringens målsettinger for digitaliseringen av Norge – vi skal bli ledende i Norden på bruk av KI, skytjenester og stordata.  I tillegg at 80% av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens i løpet av inneværende år. Vi håper derfor at statsbudsjettet for 2026 blir et statsbudsjett som tar inn over seg, og viser tydelig, det taktskiftet av digitaliseringen av Norge som regjeringen selv har lovet.

Særlig innen forskning og utvikling har Norge, selv med de ekstra 300 millionene på KI-milliarden, et altfor for lavt nivå på dette sammenlignet med andre land. Som vi har sett i den senere tid, skjer ting her lynraskt og vi må handle resolutt, kraftig og betydelig for å kunne henge med. Vi er særlig opptatt av støtte til anvendt KI, for å sikre norske verdier og etikk i det kappløpet som foregår. Norge har også store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen så langt dessverre ikke har stått i stil til løftene.

Våre innspill handler derfor også denne gang i stor grad om at regjeringen må oppfylle og konkretiserer egne løfter og ambisjoner.

Vi i IKT-Norge jobber også mye med teknologiens rolle i helsevesenet. Vi mener det er behov for en tredobling av helseteknologiordningen. Mer om det lenger ned i dokumentet.

Økonomisk vekst:

Det er bredt anerkjent at den digitale omstillingen i seg selv er en potent vekstmotor i økonomien. I tillegg kan man spare inn store utgifter og levere bedre tjenester med smartere tjenesteproduksjon. Verdt å merke seg er at EUs store satsing på konkurransekraft i stor grad drives av satsingen på den digitale omstillingen. Vi vil vise til den offentlige debatten som følge av Perspektivmeldingen og Bech Holtes bok, der budsjettdisiplin og vekstfremmende politikk står igjen som noe det nå er mer klima for.

Vi vil også understreke at stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. I usikre tider er forutsigbarhet og stødighet kritisk for å skape investeringsvilje og langsiktige forpliktelser. Våre medlemsbedrifter investerer stort i løsninger som skal stå seg over tid, som er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og som bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet samt en mer effektiv offentlig sektor.

Oppsummert er dette IKT-Norges 5 viktigste innspill:

1. Styrk samordningen med næringslivet på cybersikkerhet, forsvar og beredskap
2. Øk bevilgningene til bygging og sikring av digital infrastruktur.
3. Styrk rammevilkårene for næringslivet for å sikre innovasjon i teknologisektoren.
4. Styrk satsingen på realfag og kunstig intelligens i alle ledd av utdanningen.
5. Styrk helseteknologiordningene – for å få det beste ut av KI for norske pasienter.

I det videre kommer våre konkrete forslag på disse 5 punktene

1. CYBERSIKKERHET OG BEREDSKAP

IKT-Norge er fortsatt bekymret for Norges evne til å håndtere digitale angrep, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene, og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet.

Dette understrekes i NSMs sikkerhetsfaglige råd, hvor det slås fast at Norges arbeid med cybersikkerhet har vært basert på “dugnad og valgfag”.  Dette gjenspeiles også i Riksrevisjonens seneste undersøkelse av myndighetens samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor.

Vi foreslår derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 gjennomfører flere konkrete og målrettede tiltak for å styrke cybersikkerheten. Det er bra at regjeringen endelig har fulgt opp Stortingets bevilgning fra våren 2022 knyttet til cybersikkerhet i kommunesektoren gjennom etableringen av en KommuneCERT-ordning. Det vil imidlertid være behov for løpende bevilgninger til dette og andre tiltak for å styrke cybersikkerhetsarbeidet i kommune-sektoren. Videre må politiets nasjonale cyberkrimsenter NC3 styrkes. Den digitale kriminaliteten er økende, mens økte bevilgninger til politiet de siste årene ikke har gått til NC3 og andre sentrale miljøer. Vi mener også det er viktig og riktig at det etablere et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter i samarbeid med næringslivet og at arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal blir prioritert og får nødvendig framdrift.  I tillegg er det en stor utfordring at klarering av utenlandsk sikkerhetspersonell tar svært lang tid. Behandlingstiden hos klareringsmyndighetene er nå opptil 18 måneder. NSM og SKM må derfor styrkes på dette området. I tillegg må NSM få økte bevilgninger til sitt arbeid med styrket digital sikkerhet og beredskap i tråd med politiske forventninger og føringer fra bl.a. regjeringsplattformen.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. Tiltak for å styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren i størrelsesorden 50-100 mill. kroner, herunder å sette kommunene bedre i stand til tjenestekjøp fra tilbydere innen cybersikkerhet samt videreføring og styrking av Kommune-CERT.
2. Styrke nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) med 50 mill. kroner.
3. Styrke kapasiteten i NSM/SKM ifbm klarering av sikkerhetspersonell med inntil 25 mill. Kroner i 2026 med signal om ytterligere satsing framover.
4. Opprette et nasjonalt beredskapslager for sentrale IKT-komponenter
5. Styrket telesikkerhet og beredskap under Nkom med minst 75 mill. kroner og signal om tilsvarende satsing de neste årene.
6. Sørge for fortgang i arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal etter dansk modell.
7. Sette i gang et forsknings- og kartleggingsarbeid med formål å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter.

2. DIGITAL INFRASTRUKTUR

Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang på en bredbåndsdekning med minimum 100 Mbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av 2025 (KMD, Prop. 1 S 2023-2024, kap. 1.4). Videre er det i regjeringserklæringen slått fast at “Regjeringen mener det er statlig ansvar at alle i Norge – husstander og bedrifter – har tilgang til høyhastighetsbredbånd”.  På toppen av dette kommer at Regjeringen i sin nasjonale digitaliseringsstrategi 2024-2030 på side 7 sier at målet er at i 2030 skal alle i Norge ha tilbud om høyhastighets bredbånd med minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet. Vi leser Regjeringens ambisjon om 1 Gbit/s som å erstatte det tidligere målet om minimum 100 Mbit/s. Det nye målet stiller IKT-Norge seg bak. Men det vil koste. Mye.

Med mindre Regjeringen tar et betydelig ansvar nå, vil ikke Regjeringens mål og ambisjon bli realisert. Det skyldes i det alt vesentlige at bredbåndsutbygging i de gjenstående områdene ikke er lønnsomt for kommersielle aktører, at bevilgningene over statsbudsjettene de siste årene relativt sett har vært for små til å sikre statlig (med)finansiering eller “statlig ansvar”, og ikke minst at det ikke foreligger en strategi eller forpliktende plan for å nå målene. Ambisjonen om 1Gbit/s til alle tilsier med dagens teknologi i realiteten fiber til alle, noe som øker kostnadene eksponensielt i forhold til målet om 100 Mbit/s til alle, og vil kreve statlig milliardstøtte for å kunne realiseres.

Og det vil som nevnt kreve en plan og langsiktighet. Sveriges bredbåndsstrategi “Helt uppkopplat 2025” kan være et forbilde for en slik systematisk, langsiktig finansieringsplan. En slik strategi bør igjen inngå i et større arbeid knyttet til en egen langtidsplan for den digitale infrastrukturen, slik IKT-Norge tidligere har tatt initiativ til og som det siste året både har fått støtte fra NSMs sikkerhetsfaglige råd “Et motstandsdyktig Norge”, hvor det anbefales at det etableres en langtidsplan for digital infrastruktur (side 56) og Totalberedskapskommisjonens rapport som anbefaler at det “utarbeides en langtidsplan for nasjonale digitale infrastrukturer med et 10–20 års perspektiv” (side 312).

For IKT-Norge er det både viktig med økte bevilgninger over kapittel 541, post 60 i 2026, og at regjeringen legger fram en plan for å nå målet for gigabitdekning i Norge i 2030.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. En vesentlig økning i bevilgningene til bredbåndsutbygging over kapittel 541, post 60. Fremover bør støtteordningen innrettes for å omfatte ulike teknologier, med sikte på å realisere både bredbåndmål og ny arealdekning på 5G.  
2. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026, varsle plan for hvordan nå målet om gigabit-dekning til alle i 2030 og hvilke statlige økonomiske bidrag som er aktuelle for å nå målet.

3.BEDRE RAMMEVILKÅR

IKT-Norge er bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder. Dessuten har forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere økt, i norske eieres disfavør, gjennom økningene som er gjennomført i formuesskatten.

Det paradoksale i denne situasjonen er at regjeringen i sin tilnærming i veikartet for det grønne industriløftet vil “mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.”

Økt statlig risikoavlastning forutsetter imidlertid at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje. Det samme gjelder for mineralstrategien hvor det gjentas at “god tilgang til privat kapital for utvikling og realisering av lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter”.  Med regjeringens politikk er det mindre tilgang på privat kapital til disse prosjektene, spesielt norsk kapital.

IKT-Norge ber derfor regjeringen primært redusere formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” tilbake til 2021-nivå. Sekundært ber vi regjeringen legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske slik at intensjonene i både veikartet for grønt industriløft og mineralstrategien kan oppfylles.

Vi mener det er riktig å tette skattehull som følge av skattemotivert utflytting, men vil hevde at innstrammingen av Exit-skatten rammer gründermiljøene på en alvorlig måte. Vi ber regjeringen endre den slik at ikke oppstartsbedrifter skattlegges kun for gode ideer og føler de må flytte ut før de får reelle verdier.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. Gjøre om exit-skatten slik at den ikke hemmer gründerbedrifter.
2. Fjerne formueskatt på driftsmidler og aksjer.
3. Legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske.

MENS VI VENTER PÅ VEIKARTET FOR TEKNOLOGINÆRINGENE

IKT-Norge er positive til at regjeringen har varslet et eget veikart for teknologinæringene, hvor regjeringen skal “gi retning for en ansvarlig og bærekraftig utnyttelse av avansert teknologi i Norge”, bl.a. kunstig intelligens samt et økt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene knyttet til cybersikkerhet (jfr. avsnittet over)

Vi mener det er behov for en enda kraftigere satsing enn det regjeringens KI-milliard kan få til. Søkningen på disse midlene er stor, noe som viser at det er potensiale for å øke innsatsen betydelig uten at det vil gå ut over kvaliteten på forskningen. Vi mener det ville være riktig med én milliard i året de neste fem årene for å skape det taktskiftet Norge trenger.

Det er etter vårt syn viktig at midlene ikke bare går forskning, men også til å ta teknologien i praktisk bruk, både for å spare tid og penger, men også for å gi bedre tjenester. Der er det stort potensiale å hente, viser blant annet NHOs analyser.

Når det gjelder offentlig sektor, viser gjentatte undersøkelser, blant annet fra Riksrevisjonen at det offentlige ikke makter å ta ut gevinsten av teknologien.

Norge bør også være en sterk stemme i utviklingen av KI-forordningen og andre europeiske rammeverk, slik at vi får reguleringer som både beskytter og stimulerer innovasjon.

ØVRIGE SKATTEENDRINGER SOM BIDRAR TIL ØKT DIGITALISERING OG REDUSERT KOMPETANSEGAP

IKT-Norge mener at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, herunder økt digitalisering, økt kompetanse, arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide og ikke lønne seg å forurense. Vi tillater oss derfor å foreslå følgende målrettede skatte- og avgiftsforslag.

Gjeninnføre redusert sats i el-avgift for “vanlige” datasenter

IKT-Norge har forståelse for at regjeringen og Stortinget – i en tid med knapphet på elektrisk kraft – ikke ønsker å subsidiere utvinning/mining av kryptovaluta gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi mener likevel det er gode argumenter for å gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for datasenter som ikke kan omtales som “kryptovalutadatasenter”.

Begrunnelsen om at det ikke er avgiftsteknisk mulig å avgrense redusert sats til “vanlige datasenter” er ikke riktig. I den nye ekomloven har Stortinget vedtatt et nytt rapporteringsregime, og det vil være en enkel sak å skille “vanlige” samfunnsnyttige datasenter fra “kryptovalutadatasenter”.  Vi viser også til at regjeringen arbeider med en revidert datasenterstrategi hvor det understrekes at “Mange datasenter leverer viktige tenester til norske innbyggjarar og verksemder og er ein viktig del av den digitale infrastrukturen. Norsk næringsliv har og vore tydeleg på viktigheita av datalagringskapasitet for både å sikre eksisterande verksemder – men og bidra til framveksten av nye løysingar.”

Fjerne den skattepliktige fordelen av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver

Dagens regler er laget for en annen tid og et annet arbeidsmønster. I en tid med en sterk økning av bruk av hjemmekontor er det urimelig at arbeidstakere skal skattlegges for om lag 4 500 kroner (4 392 kroner i 2024) for en fordel som i liten grad kan hevdes å være en fordel. Snarere framstår det som en ekstra belastning for mange. I tillegg bør skattereglene knyttet til hjemmekontor generelt gjennomgås og forenkles. I 2026 bør grensen reduseres til 2 500 kroner for så å avvikles helt i 2027.

Gjeninnføre og forbedre ordningen med skatteincentiver for medeierskap

IKT-Norge beklager at regjeringen avviklet ordningen med skatteincentiver for medeierskap i statsbudsjettet for 2022, selv om denne ikke var optimalt utformet. Medeierskap virker positivt på innovasjon og omstilling, reduserer ulikhet og øker samtidig produktivitet og lønnsomhet i bedriftene. IKT-Norge viser til rapporten «Skatteincentiver for medeierskap» utført av KPMG på vegne av Finansforbundet og Abeila, hvor det er flere modeller for hvordan en slik ordning kan utformes.

Gjennomgå og forbedre skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte

IKT-Norge mener at det er behov for å gjennomgå skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte for å sikre økt kompetanse i norske bedrifter. Spesielt innen teknologiutvikling og digitalisering skjer utviklingen så raskt at dagens regelverk framstår som utdatert. Fradragsretten for kostnader til utdanning bør derfor utvides til også å gjelde for videreutdanning og omstilling, ikke kun for å «vedlikeholde oppnådd grad/kompetanse» slik dagens regelverk er utformet. Tilsvarende at ikke ansatte blir fordelsbeskattet for omstilling betalt av arbeidsgiver.

Gunstigere skatteregler for (enkelte) utenlandske arbeidstakere

Det er sterk internasjonal konkurranse om kompetent arbeidskraft. Mange norske bedrifter er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft, enten midlertidig eller på mer permanent basis. Dette gjelder spesielt innen teknologiutvikling og digitalisering, som igjen er helt avgjørende for grønn omstilling og vekst. IKT-Norge foreslår derfor at det innføres særregler i skattelovgivningen for arbeidstakere innen disse sektorene. Standardfradraget for utenlandske midlertidige ansatte innen teknologi og digitalisering gjeninnføres og settes til 20 prosent av samme beregningsgrunnlag som minsteinntekt og kildeskatten settes til 20 (helst) eller 22 prosent (lik den generelle skattesatsen, mot 25 prosent i dag) uten øvre grense i inntekt og med maksimal varighet på inntil 730 dager innenfor en periode på 3 år.

Fradrag for driftsmidler knyttet til teknologi og digitalisering

Utviklingen innen teknologi og digitalisering skjer raskt. Driftsmidler må oppdateres jevnlig eller blir raskt utdatert. Dagens avskrivningsregler er ikke tilpasset dette, og mange investeringer avskrives lenge etter at de er tatt ut av bruk. Ideelt sett mener IKT-Norge at det bør innføres direkte fradrag for kostnader knyttet til driftsmidler innenfor teknologi og digitalisering, sekundært at det opprettes en egen saldogruppe med avskrivningssats på 30 prosent. IKT-Norge er innforstått med at det vil være enkelte avgrensningsutfordringer knyttet til definisjonen “teknologi og digitalisering” og ber Finansdepartementet vurdere eller utrede dette nærmere.

Ingen selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskaper

IKT-Norge ber regjeringen om å utrede en ordning basert på den irske modellen om fritak for selskapsskatt i de første fem årene for nystartede teknologiselskaper, gitt at overskuddet reinvesteres i bedriften. Vi har forståelse for at dette er et arbeid som krever utredning og avgrensning, men ber regjeringen fatte et internt vedtak på marskonferansen om at dette skal utredes nærmere fram mot budsjettkonferansen i august.

Programmet for et digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL). Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens knyttet til Norges deltakelse og bidrag i EU-programmet DIGITAL. Regjeringen må også videreføre medfinansieringsordningen til norske prosjekter innenfor ordningen i 2026.

SkatteFUNN. Øke beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens. Det samlede beløp bør økes fra 25 til 50 millioner kroner og prosentsatsen økes fra 19 til 22 prosent = generell prosentsats.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. Sette av 1 milliard i året til forskning, utvikling og implementering av KI.
2. Videreføre medfinansieringsordningen til norske prosjekter i forskningsprogrammet digitalt Europa og særlig prioritere prosjekter innen avansert digital kompetanse og kunstig intelligens.
3. Styrke SkatteFUNN-ordningen når det gjelder forskningsprosjekter i næringslivet knyttet til kunstig intelligens.
4. Gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for “vanlige” datasenter fra 1.1. 2026.
5. Redusere det maksimale beløpet for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver til 2 500 kroner i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027.
6. Gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstaker er ansatt.
7. Endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. Mars 1999 nr. 14, §15-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
8. Utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling.
9. Gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering.
10. Redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
11. Utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering.
12. Utrede en ordning med fritak for selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskap etter irsk modell.
13. Vurdere avgiftsendringer som stimulerer sirkulærøkonomi i tråd med anbefalingene fra Skatteuvalget (NOU 2022:20), herunder innføring av avgift på fossil plast og tekstiler, samt redusert mva eller fritak for mva knyttet til reperasjon og omsetning av brukt produkter, i første omgang elektronikk.
14. Endre medfinansieringsordningen i tråd med anbefalingene i evalueringsrapporten og utvide ordningen til også å gjelde kommunesektoren.
15. Øke rammene, og tilsagnsfullmakten, for medfinansieringsordningen til minimum 200 mill. kroner i 2026.
16. Opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester. Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

4.KOMPETANSEBEHOVET VOKSER FORTSATT

Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, mer spesifikk kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. NHOs årlige nylig framlagte kompetansebarometer viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IT-kompetanse.

Det samme budskapet gjentas i Kompetansebehovsutvalgets rapport som ble overlevert til regjeringen våren 2023.  Der framgår det at det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag og at det kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling.

Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet. Veldig mange av regjeringens svært ambisiøse målsetninger i veikartet for grønt industriløft er også avhengig av digital kompetanse som det i dag er stor mangel på.  Regjeringens prioriteringer i Utsynsmeldingen om at antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet skal økes er derfor både nødvendige og riktige, problemet oppstår imidlertid i formuleringen “Universiteter og høyskoler må selv sørge for å omdisponere ressurser slik at kapasiteten økes på områder som er etterspurte.”.

IKT-Norge tror dessverre at det vil skje svært lite dersom økning av antall studieplasser på prioriterte områder skal skje gjennom en “vennlig henstilling” til landets universiteter og høyskoler. Vi mener at det både er behov for flere studieplasser samlet, et sterkere samarbeid mellom akademia og norsk næringsliv og at det dessverre er behov for en sterkere politisk styring av universiteter og høyskoler.

Vi viser imidlertid til del 3, kapittel 11 i KDs budsjettproposisjon for 2024 hvor det framgår at “det kan derfor bli nødvendig at regjeringa kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øyremerking av midlar for å sikre at dei prioriterte områda blir prioriterte. Departementet følger opp dette i dei årlege budsjettprosessane, gjennom dei reviderte utviklingsavtalane med universiteta og høgskulane og i styringsdialogen med institusjonane. Aktuelle grep er mellom anna å gi institusjonane pålegg om å auke kapasitet og å flytte midlar til studieplassar mellom institusjonane basert på faktiske opptakstal dersom institusjonane ikkje har følgt opp i tråd med forventningane.”

Vi forventer derfor at regjeringen følger opp dette denne våren slik at vi ikke igjen opplever at antall plasser reduseres. Det er imidlertid også behov for økte bevilgninger til nye studieplasser i tillegg til omprioriteringer internt hos de ulike utdanningsinstitusjonene. Vi ber derfor regjeringen om minst 1.000 flere studieplasser innen IT fra og med høsten 2026 og sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2.500 flere studieplasser fra høsten 2027.

I tillegg skriver regjeringen i samme melding at “det er avgjørende at flere fyller på med kompetanse gjennom livet. Mye kan gjøres gjennom utdanningssystemet, men arbeidslivet vil fortsette å være den viktigste arenaen for livslang læring.” Dette er IKT-Norge helt enig i. Vi vil i den forbindelse peke på arbeidet med en digital kompetanseplattform for livslang læring som er ferdig utredet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, men som regjeringen har lagt bort. Vi har forståelse for at modellen som er utredet framstår som kostbar, men vil samtidig påpeke, som Direktoratet også gjør i utredningen, at vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom det fører til at et fåtall personer går fra stønad til lønnet arbeid. Vi ber derfor regjeringen se på om det er mulig med en kompetanseplattform-modell som er mindre kostbar og/eller som kan delfinansieres av det private næringslivet.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. 1000 nye IT-studieplasser innen 2026 – en kritisk nasjonal prioritet
   • Norge har stort behov for IT-spesialister. Mangel på teknologikompetanse hemmer innovasjon, verdiskaping og muligheten for å møte framtidige sikkerhetsutfordringer.
   • Regjeringen må, i tett samarbeid med universiteter og høyskoler, sikre en forpliktende plan for 2 500 nye IT-studieplasser fra 2027. Satsingen bør ha særlig fokus på cybersikkerhet, kunstig intelligens og digital infrastruktur.
2. Livslang læring og regionale kompetansefond
   • Etabler en digital kompetanseplattform for livslang læring. Dette skal bidra til kontinuerlig oppdatering av digitale ferdigheter i hele befolkningen.
   • Styrk de regionale kompetansefondene, slik at næringsliv og utdanningssektor kan samarbeide om å dekke kompetansegapet.
   • Viderefør bransjeprogrammene for kompetanseutvikling i minst fem år, med ekstra vekt på fornybar energi, automatisering og IT-sikkerhet.
3. Teknologi- og realfagssatsing i hele utdanningsløpet
   • Øk innsatsen på realfagslærerutdanning og etterutdanning, og utvikle en nasjonal strategi for teknologilærere.
   • Støtt opprettelsen av regionale STEM-økosystemer, som er nettverk bestående av skoler, høyere utdanningsinstitusjoner, vitensentre, næringsliv og lokale myndigheter. Disse nettverkene legger til rette for økt samarbeid om rekruttering til realfag og teknologi.
4. Digital kompetanse, digitale læremidler og digital infrastruktur i skolen.
   • Tilby lærere og skoleledere relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse, inkludert algoritmebruk og kunstig intelligens. Disse programmene bør utvikles i samarbeid med både utdanningsinstitusjoner og næringslivet.
   • Innfør KI som valgfag i videregående skole, slik Sverige allerede har gjort.
   • Gjeninnfør den teknologiske skolesekken, som tidligere bidro til programmeringsundervisning og digitale læremidler. Avviklingen i 2023 har medført økt bruk av gratisløsninger fra internasjonale aktører, med utfordringer knyttet til personvern, reklame og universell utforming.
   • Utvid den rentefrie låneordningen for bygg og utstyr i skolen til også å omfatte digitalt utstyr og infrastruktur.
5. Opprettelse av et vitensenter for digital teknologiforståelse
   • I samarbeid med næringslivet bør regjeringen etablere et nasjonalt vitensenter for digital teknologiforståelse, inspirert av den danske modellen.
   • Senteret skal gi barn og unge konstruktiv og kritisk innsikt i nye digitale teknologier, slik at de står bedre rustet i fremtidens arbeidsmarked.
   • Sikre at alle offentlige skoler har tilstrekkelig digital infrastruktur og tilgang til gode digitale læremidler.
   • Gjeninnføring av StartOff-programmet fra 2026.

5.HELSETEK, RASKESTE VEI TIL EKTE NYTTE AV TEKNOLOGIEN

Vi foreslår en betydelig økning i midlene til Helseteknologiordningen og digital samhandling via Norsk Helsenett for budsjettåret 2026. Dette er kritisk for å møte de omfattende teknologiske endringene kommunene står overfor, og for å sikre effektiv integrering av helsetjenester på tvers av sektorer.

Konkret ber IKT-Norge regjeringen om:

1. Tredobling av helseteknologiordningen:
   • Vi foreslår å tredoble midlene til helseteknologiordningen fra 175,8 millioner kr til 527,4 millioner kr. Dette inkluderer:
     • Fra post 60 (tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste): Økning fra 71,2 millioner kr til 213,6 millioner kr.
     • Fra post 73 (tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste): Økning fra 44,5 millioner kr til 133,5 millioner kr.
   • En slik satsing vil gi kommunene nødvendige ressurser for effektiv implementering av digitale løsninger, noe som vil forbedre helsetjenester for innbyggerne.

1. Prioritering av midler til digital samhandling:
   • Det foreslås 225,2 millioner kr til digital samhandling, inkludert utvikling av løsninger som pasientens legemiddelliste. Dette er en videreføring av tiltakene fra Prop. 1 S (2023–2024), med en samlet styringsramme på 1 250,3 millioner kr over seks år.
   • Norsk Helsenett må få tydelige retningslinjer som fremmer bruken av næringslivet for å akselerere utviklingen av digitale helsetjenester. Dette inkluderer å kanalisere ressurser til innovative aktører som kan bidra til å utvikle moderne løsninger.
   • Ved å sette klare krav til samarbeid med private aktører, kan Norsk Helsenett bidra til en raskere og mer effektiv innføring av teknologi som gagner helsetjenestene og innbyggere.

1. Tjenestefordel for befolkningen:
   • Investeringene i helseteknologi og digital samhandling vil styrke sammenhengende helsetjenester. Ved å bygge digitale løsninger som fremmer samarbeid mellom aktører i helsevesenet, sikrer vi helhetlige og effektive behandlingsforløp for pasientene.
   • Den foreslåtte bruken av næringslivet vil muliggjøre raskere utvikling og implementering av helsetjenester, som gir innbyggerne tilgang til oppdatert informasjon og bedre behandlingsalternativer.

Den foreslåtte tilnærmingen vil styrke helsetjenestens kapasitet, tilpasse oss fremtidige utfordringer, og sikre at både offentlige helseaktører og næringslivet bidrar i en felles innsats for å forbedre helsetjenester. Vi oppfordrer departementet til å anerkjenne behovet for økte bevilgninger til disse kritiske områdene, til det beste for hele befolkningen.

Vi benytter til slutt anledningen til å ønske regjeringen lykke til med arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Det er et svært krevende og viktig arbeid regjeringen nå er i gang med, i usikre og urolige tider. Desto viktigere er det at tiltak som bidrar til langsiktige omstilling og resultater prioriteres.

Med vennlig hilsen

Øyvind Husby

Administrerende direktør