Ja til økt arbeidsrelevans i høyere utdanning

De delte sine erfaringer om hva som er viktig for at IKT-studenter skal være best rustet for arbeidslivet.

– Vi mener det er behov for å øke arbeidsrelevansen i studiene hos en rekke utdanningsinstitusjoner. Derfor har vi startet arbeidet med en stortingsmelding om arbeidsrelevans, sa Johansen Horringmo (H), som tidligere i år ble oppnevnt som statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

I regi av IKT-Norges kompetanseforum møtte statssekretæren ti nyansatte fra Sopra Steria og Bekk, samt 13 ledere fra IKT-bransjen i Sopra Sterias lokaler i Posthuset, for å få innspill til arbeidet.

– Utdanningsinstitusjoner må ta inn over seg det digitale, grønne skiftet, sørge for god kvalitet i utdanningen, og samtidig sørge for at utdanningsløpet er relevant for samfunns- og arbeidsliv, sa adm. direktør i Sopra Steria Skandinavia, Kjell Rusti.

Økt behov for formalisert arbeidspraksis i teknologiutdanningene ble ytret av både studentene og lederne. Nylig foreslo også et ekspertutvalg i regi av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) at det bør innføres en incentivordning for selskaper som samarbeider med akademia om undervisning:

–  Et sterkt samarbeid med akademia er noe vi i næringen ønsker velkommen og vil bidra til. Det er tydelig for oss at det trengs et betydelig sterkere formalisert samarbeid mellom IT-næringen og utdanningsinstitusjonene, fordi det å prøve seg i arbeidslivet i løpet av studiene, viser seg svært verdifullt, sa Fredrik Syversen, konst. adm. direktør i IKT-Norge.

Statssekretær Johansen Horringmo understreket at dette var et gjennomgangstema fra arbeidet.

Kunnskapsdepartementet jobber med fire fokusområder i arbeidsrelevansmeldingen:

• Bedre og mer gjensidig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet
• Styrke kvaliteten og mengden praksis
• Styrke arbeidstilknytningen til utdanninger
• Kultur for innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning

Administrerende direktør i Sopra Steria, Kjell Rusti, la til at selv om han skulle ønske studentene fikk mer arbeidsrelatert erfaring, blir han hvert år imponert av de nyutdannede:

– Hver høst blir jeg imponert av hvor dyktige de nyansatte som kommer til oss er, hvilket engasjement de har, og hvor fort de lærer seg nye ting, sier Rusti, som får støtte fra statssekretæren på kompetansenivået i Norge:

– Selv om det er muligheter for å øke arbeidsrelevansen for utdanning i Norge, ser vi i dag at det er lite mistilpasning, basert på høy arbeidsdeltakelse for de med lengre utdanning. Men her er det også stor variasjon mellom institusjoner og mellom faglinjer, men som situasjonen er i dag er det i stor grad opp til studentene selv å erverve seg arbeidsrelatert erfaring, sa Johansen Horringmo.

Det kunne nyutdannet ansatt i Sopra Steria, Casper Andersen Rødsrud kjenne seg igjen i:

– Selv om utdanningen min ga meg et godt faglig grunnlag, måtte jeg sørge for praksis og kjennskap til næringslivet på eget initiativ. Jeg tok i bruk linjeforeninger og andre tiltak for å anskaffe relevant sommerjobb, sier Andersen Rødsrud, som håper innspillene kan bidra til mer arbeidsrelevante studieprogram i fremtiden.

Norge er avhengig av en digitalt kompetent og produktiv arbeidsstyrke for å kunne omstille seg. Arbeidsmarkedet er i rask endring med ny teknologi, grønt skifte, globalisering og demografiske endringer som fører til at livslang læring blir stadig viktigere for å opprettholde velferdsstaten.

– Vi må fortsette arbeidet med å åpne høyere utdanning, sa Line Gaare Paulsen, kommunikasjonsdirektør i IKT-Norge, og fortsatte: – IT-næringen ser behov for bedre samarbeidsløsninger på flere områder, som for eksempel en digital arena der næringsmiljøer og utdanningsinstitusjoner kan tilby og etterspørre kurs, og kartlegge behov. Det må også åpnes opp for at etter- og videreutdanning i digital kompetanse tilbys av private aktører. Dette er noe som vil styrke arbeidsrelevansen i det lange løp, sa Gaare Paulsen.

Avslutningsvis takket statssekretær Aase-Marthe Johansen Horringmo for innspillsrunden. Hun mente departementet hadde fått bekreftet en del hypoteser, og samtidig mottatt gode forslag.

Noen av forslagene var:

• Representasjon av næringslivet inn utdanningsinstitusjoners styrer
• Professor-hospitering i næringslivet
• Økt bruk av næringsliv-PhD-er
• Flere IKT-studieplasser
• Teknologiforståelse inn i alle studieløp
• Plattform for etter- og videreutdanning

IKT-Norge vil rette en stor takk til Kunnskapsdepartementet og våre medlemmer som delte av sin kompetanse: Bekk, IBM, Telenor, Microsoft, Atea, Bouvet, Cisco, Capgemini og Sopra Steria.

Regjeringens arbeid med stortingsmeldingen skal ferdigstilles våren 2021.

Har du erfaringer eller tanker du vil dele med oss i IKT-Norge – ta gjerne kontakt.