Omtrent samtidig som FNs klimapanel varsler “kode rød” for planeten kommer det svært skuffende (krise) tall om bærekraft i norske kommuner.
De mindre kommunene er de som i minst grad er tilfreds med tempoet på sitt bærekraftsarbeid, som kan bety at de til tross for å henge etter i arbeidet med bærekraft ønsker å bedre seg. Det kan også tyde på de mindre kommunene trenger støtte fra sentrale myndigheter og andre kommuner for å avansere i bærekraftsarbeidet.
Selv kommuner som styres av politikere med skyhøye klima og miljøambisjoner, har en vei å gå. IKT-Norge mener at dette viser at det er stor avstand mellom politisk ambisjon og det som foregår i praksis i kommunene.
IKT Norge mener kunnskapshullene må dekkes nå gjennom bl. a flere hundre IKT-studieplasser, med mulighet for spesialisering innen bærekraft. Her har Norge en lang vei å gå og det haster.
I FNs klimapanels nylig fremlagte rapport, går det tydelig frem at det haster med å finne løsninger på klimakrisen. Digitale løsninger vil spille en sentral og avgjørende rolle i for at vi skal nå utslippsmålene. Rapporten viser at bare 37% av respondentene oppgir at de har tilstrekkelig kompetanse på informasjonssikkerhet.
IKT- Norge er etter å ha lest dette, svært bekymret for hva som vil skje om teknologiens inntog i offentlig sektor ikke også kommer med strengere krav til digital sikkerhet og personvern. Det fremgår også av analysen at innbyggernes opplevelse av digitale tjenester fra det offentlige dessverre ikke er spesielt god, og flere enn før foretrekker personlig service framfor selvbetjening. Også tilliten til de digitale løsningene er lav og synkende.
I undersøkelsen kommer det frem at på spørsmålet: “I hvilken grad har du tillit til at digitale løsninger fra offentlige myndigheter ivaretar dine opplysninger på en trygg måte?” Svarer under halvparten (47%) at de har tillit, en nedgang fra 2020 hvor 50% svarer at de har tillit på samme spørsmål
På spørsmålet: “I hvilken grad har du tillit til at dine rettigheter blir ivaretatt i digitale løsninger fra offentlige myndigheter?” Svarer kun 52% at de har tillit.
IKT-Norge gjennomførte i desember 2020 en bærekraftsundersøkelse blant 104 norske it-selskaper sammen med analyseselskapet – The Governance Group. I denne undersøkelsen oppgir 92% av selskapene at IT-sikkerhet, personvern og cyber er den enkeltfaktoren som er mest avgjørende for å lykkes med bærekraft.
2021 har til nå vært et spesielt for norske kommuner. I januar skjedde det mest alvorlige cyberangrepet en norsk kommune har vært utsatt for noen gang på østre Toten og Stortinget har opplevd 2 betydelig cyberangrep. Den kriminelle aktiviteten i cyberdomenet har siden nyttår vært stor, og trusselbildet er mer komplekst enn noen gang, samtidig er markedet for personer med it-sikkerhets kompetanse støvsugd.
Funn fra IT i praksis 2021:
Særlig mangelfull kompetanse og oversikt over løsninger utpeker seg som barrierer både for å planlegge og gjennomføre grønne anskaffelser. IT i praksis viser at det er store ulikheter i bærekraftsarbeid mellom de små og store kommunene. Tendensen ser ut til å være at de mindre kommunene henger etter.
I stortingsmeldingen om smartere innkjøp (Meld. St. 22 (2018–2019) varslet regjeringen en handlingsplan for økt andel grønne og innovative anskaffelser. Innspillsfristen var 31.04.2020, men handlingsplanen er fremdeles uteblitt, nå er det 11 dager igjen til valget.
Offentlige anskaffelser utgjør 16% av Norges totale klimafotavtrykk i følge DFØ. Flere grønne teknologianskaffelser kan spille en viktig rolle for å skape en mer bærekraftig offentlig sektor. IT i praksis viser imidlertid at bærekraft i liten grad vektes som tildelingskriterier i både statlige og kommunale virksomheters teknologianskaffelser. Virksomhetene som svarer at de har en tydelig definert bærekraftstrategi har i større grad planlagt og/eller gjennomført grønne teknologianskaffelser enn de som ikke har en tydelig definert bærekraftstrategi.
IKT-Norge mener – dette er ikke godt nok. Iht. forskrift om offentlige anskaffelser (§ 7-9) skal «oppdragsgiveren legge vekt på å minimere miljøbelastningen….” Likevel ser vi alt for ofte i praksis at pris er det eneste eller viktigste kriteriet i anbudskonkurransen. Selv i kommuner som styres av politikere med skyhøye klima og miljøambisjoner glipper dette ubehagelig ofte.
Smarte byer og bygder er ikke smarte dersom de ikke også er bærekraftige. Billig teknologi må byttes ut oftere. I tillegg er det en åpenbar miljøgevinst i reparasjon av elektroniske enheter fremfor å kjøpe nytt. Ved innkjøp av teknologi, digitale løsninger og smarte innretninger, må bærekraftsperspektivet vektes over pris. Forskriften må strammes inn for å fylle sin funksjon slik at miljøforhold, når det er et tildelingskriterium, alltid skal vektlegges med minst 50 prosent ved offentlige innkjøp.
Rambøll Management Consulting utgir IT i praksis i samarbeid med IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, Visma og NTNU. IT i praksis er den mest omfattende undersøkelsen i sitt slag i Norge, og bidrar med viktige faktabaserte innspill til digitaliseringsdebatten. I år blir IT i praksis gjennomført for 14. gang.
Nytt for året er at undersøkelsen retter søkelyset mot bærekraft i offentlig sektor. IT i praksis måler status på arbeid knyttet til FNs bærekraftsmål og vurderer i hvilken grad teknologi brukes som et virkemiddel i dette arbeidet