Høyres landsmøte 2023: – Imponerende ambisjoner for “Høyre-kommunene”

IKT-Norge fortsetter å gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge, tette kompetansegapet og det grønne skiftet. 

Vi er nå inn i en svært hektisk landsmøtesesong. Forrige helg (17.-19.3.) gikk Senterpartiet og SV landsmøter av stabelen. Kommende helg er det Høyre (24.-26.3.). Så følger fortløpende Rødt og KrF (21.-23.4.), Frp (28.-30.4.), Arbeiderpartiet (4.-7.5.) og til slutt MDG (12.-14.5.). Venstre har ikke landsmøte i 2023.

Norges største kommuneparti?

Høyre flyr høyt på meningsmålingene om dagen, og kan fort ende opp med å bli det største partiet ved høstens lokalvalg. I følge nettstedet pollofpolls.no ligger Høyre pt. an til en oppslutning på tett under 30 prosent, mens Arbeiderpartiet til sammenligning ligger på rett over 20. Blir dette valgresultatet er det mange kommuner som blir “Høyre-styrt”. Spørsmålet er hva som skiller et Høyre-styre fra andre partier? 

Større kommuner og exit fylkeskommunen

Det er nettopp dette Høyres landsmøte skal forsøke å gi svar på. Hovedsaken på Høyres landsmøte er behandling av en såkalt “storresolusjon” om “Bedre lokalsamfunn med Høyre”, et 11-siders dokument om hva Høyre vil gjøre i kommune-Norge om de får makt og mulighet.  

Mange har forsøkt å forklare Høyres suksess med at de bare sitter helt stille og ikke mener noe. Til en viss grad har det noe ved seg, men når det gjelder dokumentet som skal behandles på landsmøtet, mener faktisk Høyre en hel del – og mye mer enn det Senterpartiet og SV gjorde på sine landsmøter forrige helg – om hvordan norske kommuner bør og skal styres. Svært mye av det er i tillegg fornuftig. Innledningsvis slår f.eks. Høyre fast at det må bli større og mer robuste kommuner og at fylkeskommunen må legges ned. Kontroversielle, men riktige standpunkt. Høyres utgangspunkt er at handlingsrommet i økonomien blir mindre, og dermed blir det i utgangspunktet strammere budsjetter i kommune-Norge. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må tjenestene effektiviseres, og kommunenes inntektsgrunnlag økes  gjennom en “aktiv” næringspolitikk.

Svært mye av det er i tillegg fornuftig

Bra på klima og digitalisering, forbedringspotensiale på kompetanse og næring

Dokumentet som skal behandles er grovt sett delt inn i 8 områder: 1) En politikk for utvikling av byene og distriktene, 2) skole og oppvekst, 3) mangfold og integrering, 4) eldreomsorg 5) kompetanse og inkludering, 6) samferdsel 7) grønnere kommuner, 8 familie, kultur og fritid og 8) digitale kommuner.

I den første delen slås det fast at Høyre vil “legge til rette for utbygging av digital infrastruktur og utvikling av ny kommunikasjonsteknologi, som reduserer avstandsulemper i distriktene.” og at “de største hindrene for vekst og verdiskaping er høye skatter, omfattende reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse.” Dette er musikk i IKT-Norges ører. I det store og hele er dokumentet en god miks mellom å være visjonært og konkret. Særlig områdene “grønne” og “digitale” kommuner er svært bra. 

Her slås det bl.a. fast at: “Norge må aktivt utnytte mulighetene fra ny teknologi til å styrke konkurransekraften i næringslivet, styrke verdiskapingen i offentlig sektor og håndtere vår tids store samfunnsutfordringer.” og “Vi må stille klimakrav, satse på teknologi og gjøre det lønnsomt å velge grønt. Vi må skape en mer sirkulær økonomi og unngå overforbruk.”. 

Dette er musikk i IKT-Norges ører

Hvor blir det av ungdomsskolereformen?

Når det gjelder kompetanse og næringspolitikk, som er de to andre områdene IKT-Norge er spesielt opptatt av, handler delen om kompetanse veldig mye om å få flere inn i arbeidslivet, og lite om hvordan kommunesektoren kan legge til rette for at det lokale næringslivet skal få tak i kompetansen de trenger. Vi savner en mer konkret oppfølging av Høyres ferske initiativ om en ungdomsskolereform og et løft for realfagssatsing som begge deler vil være kommuner og (så lenge de eksisterer) fylkeskommuner/regioners ansvar. 

Gode endringsforslag fra Bediftskanalen, Nordland og Innlandet Høyre

Vi tillater oss også å mene at det er et forbedringspotensiale i omtalen av næringspolitikk, men her kan Høyres “Bedriftskanal” komme landsmøtet til unnsetning med et godt endringsforslag om et eget næringskapittel.  Forslaget inkluderer både formuleringer om å benytte kommunal innkjøpsmakt mer strategisk til å fremme innovasjon, klimavennlig teknologi, sirkulære løsninger og konkurranseevne i bedriftene og å satse på økt kompetanseutvikling og jobbe for riktig tilgang på kvalifisert arbeidskraft som næringslivet etterspør. Vi anbefaler at Høyres landsmøte støtter dette forslaget. Tar vi i tillegg med endringsforslag fra hhv Nordland Høyre (forslag #290) om beredskap og Innlandet Høyre (forslag #333) om cybersikkerhet kan sluttreslutatet blir riktig bra. 

Nei til grunnrenteskatt på havbruk?

Det mest spennende på Høyres landsmøte kan fort bli om partiet tar et prinsipielt standpunkt mot grunnrenteskatt på havbruk. Det er sendt inn et forslag (#15) til resolusjon “Nei til grunnrenteskatt på havbruk” som samtlige fylkeslag langs kysten fra Agder til Finnmark stiller seg bak.  Det er for øvrig sendt inn over 50 forslag til ulike resolusjoner om alt fra Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, via firefeltsvei gjennom hele Agder NÅ! til sirkulærøkonomi i klesbransjen og forslag om å innføre en prøveordning der det er mulig å gjennomføre videregående skole (studiespesialisering) på to år.  

Gjenvalg over hele fjøla

For øvrig blir Høyres landsmøte neppe det mest spennende i historien. Det ligger an til gjenvalg på hele partiledelsen, arbeidsutvalget og sentralstyret. Den eneste fornyelsen er at Sandra Bruflot ligger an til å bli valgt til ny leder i Høyres kvinneforum (!) etter tidligere stortingsrepresentant (møtende vara) fra Trøndelag, Guro Angell Gimse

Folkepartiet Høyre?

Av de mer kuriøse innslagene på landsmøte er et forslag til lovendring om at Høyre skal skifte navn til “Folkepartiet Høyre”. Det kan se ut som om oppslutningen har gått til hodet på enkelte. Det forslaget blir neppe vedtatt, for å si det slik. 

“Ordførerpartiet”

Det er mulig vi er i overkant positive til Høyre og partiets kommende landsmøte? Utfordringen for Høyre blir å levere i de kommunene de får makt etter valget. Det politiske grunnlaget gjennom vedtak på landsmøte ligger an til å kunne bli svært godt, men i alt for mange kommuner glemmes slike «nasjonale dokumenter» etter valget og i stedet er det “ordførerpartiet” som styrer, i den forstand at ordføreren kunne vært fra hvilket som helst parti. Det er få om noen politiske skillelinjer og hovedoppgaven blir fort å klage/mase på staten. La oss håpe at det skjer en reell endring etter høstens valg. 

—

For orden skyld: 

1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering, kompetanse, næringspolitikk og det grønne skiftet.
2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).

Les mer om Høyres landsmøte her.