Gründerpolitikk er skattepolitikk

Nylig har næringsminister Jan Christian Vestre både lovet nye statlige (låne)milliarder til grønn omstilling og bedt om enda en runde med innspill fra gründere. Det reelle problemet for gründerne, store og små – nemlig regjeringens skattepolitikk – er derimot ikke på Vestres politiske dagsorden. Uten aktive skattegrep feiler både den grønne omstillingen og gründerpolitikken.

Uten aktive skattegrep feiler både den grønne omstillingen og gründerpolitikken.

Jeg er lei av at vi danser etter politikernes piper når det gjelder såkalt gründerpolitikk. Så snart en statsråd ønsker «råd og innspill», stiller vi opp. Høflige og veloppdratte stiller vi ingen «vanskelige» spørsmål, og politikerne svarer med smil og forteller om at de jobber med en ny strategi.

Vi må snart erkjenne at gründerpolitikk er skattepolitikk. Den viktigste katalysatoren for vekst i nye gründere og nye virksomheter er skatt. Det er ikke statlige låneordninger. Skatt som bidrar til at man kan bygge langsiktige selskaper med visshet om at kapitalen blir i bedriften. Vissheten om at den private kapitalen, den viktigste for alle selskaper ikke blir vannet bort i nye skattegrep, at vi har et byråkrati som legger til rette for at våre minste selskaper skal få en mulighet i offentlige innkjøp, og at ansatte kan eie aksjer i eget selskap uten at de får en kraftig skatteregning før de realiseres. For å nevne noe.

Den negative nettverkseffekten

Den viktigste innsikten våre politikere bør få med seg er sammenhengen mellom formuende personer og fremveksten av nye norske selskaper. Det er disse personene som finansierer og skalerer våre gründere. Det er disse som er de viktigste mentorene for våre nye gründere, og det er disse som står for all privat kapital inn i det grønne skiftet.

Den viktigste innsikten våre politikere bør få med seg er sammenhengen mellom formuende personer og fremveksten av nye norske selskaper

Disse menneskene flytter ikke bare kapitalen, men også fokuset på nyinvesteringer der de flytter. Det bør bekymre alle som jobber med å skape nye norske virksomheter. Dette er reelle utfordringer for gründere og det er de vanskelige politiske sakene fordi symbolpolitikken har vunnet over realpolitikken. Det er saker som krever politisk mot, og standhaftighet. Det ser vi svært lite av dessverre.

En bærekraftig formue- og utbytteskatt

Når det er sagt. Uansett hvor rik du er som privatperson i Norge tror jeg likevel at en eller annen form for formuesskatt er akseptabel. At formuesskatten har noen helt klart negative konsekvenser tror jeg også mange vil være enig i. Jeg tror de fleste også er enige i at det å ha høyt formuende mennesker er livsviktig for å ha tilgang til kompetent risikokapital.

Nå har jeg ikke inngående kjennskap til økonomien til alle jeg har lest om som har flyttet til Sveits de siste årene. Men min oppfattelse av problemstillingen er at det er høyt formuende mennesker som eier norske bedrifter og som flytter nesten utelukkende fordi summen av eierskatten (formuesskatt) og betjeningsskatten (utbytteskatt) blir en likviditetsmessig utfordring både personlig og for selskapene. For de som har største del av formuen i børsnoterte selskaper (f.eks Røkke og Hagen) fremstår det for meg som at Sveits er eneste løsning.

Det merkelig om vi skal ha en skattepolitikk i Norge hvor vi ønsker at slike selskaper skal eies av utlendinger. Et norsk selskap med ambisiøse/spennende fremtidsutsikter (kapitalkrevende) vil redusere sannsynligheten for å lykkes når den norske kapitalen er betydelig dyrere enn statens, svenskenes, amerikanernes eller kinesernes.

Atombomben vi må unngå

Formuesskatten bør være fornuftig innrettet. Hvis Rødt hadde gjort kupp og innført 5 prosent formuesskatt ville det tatt under 5 år før alt norsk næringsliv var eid av kinesere, amerikanere og noen med nytrykt sveitsisk pass. Med dagens politiske klima for skattepolitikk vil det å innføre et formueskattegrunnlag for aksjeinnehavet til norske grundere basert på «virkelig verdi»/sist omsatt/markedsverdi muligens være mulig, men effekten vil være katastrofalt. Startuplab vil ikke si at kun en av 10 får plass der, de vil si at vi har 9 ledige plasser.

Poenget mitt er om det skulle bli et politisk flertall for å skattlegge to 23-åringer for 10 millioner i formue hver fordi de har skrevet en god businessplan og hentet to millioner fra risikovillige investorer på en prising av selskapet på 20 millioner, da flytter de også til Sveits.

Forslag til Vestre

En fornuftig formuesskatt i Norge tror jeg ligger i nivået 0,3 – 0,5 prosent for formuer opptil 20 millioner kroner, og ytterligere 0,2 prosent på formuer over 20 millioner. Det eksisterer kun et formuesobjekt som bør skjermes for formuesskatt og det er din primærbolig. Alt annet kan settes til reelle verdier.

Men hva med utbytteskatten? Utbytteskatt på eierskap til aksjer i norske aksjeselskaper må betales fra utbytte fra det faktiske selskapet. Dette tapper selskapene og kapitaleierne ytterligere. Formuesskatten som private norske borgere betaler, bør derfor trekkes krone for krone mot utbytteskatt for de samme borgerne.

Arbeiderpartiet kommer fra sitt svakeste valg på 99 år. En skattepolitikk som bidrar til vekst og ny næring bør være en soleklar endring for å gjenvinne velgere og tillit. Det er klassisk Arbeiderpartipolitikk. Vestre, hører du?

—

Innlegget er signert IKT-Norges direktør for strategi og forretningsutvikling, Fredrik Syversen og ble først publisert hos Shifter