IKT-Norges veikart for AI (betautgave)

Vi har skissert 10 områder og svar, i tillegg til 8 prinsipper knyttet til regulering og konkrete virkemidler for å styrke kunnskap om og bruk av AI i Norge. 

Vårt forslag til veikartet er i utgangspunktet rettet mot myndighetens rolle i utviklingen og reguleringen av AI i Norge, men bør også kunne være retningsgivende for våre medlemmer og andre som bruker og utvikler AI.

IKT-Norge foreslår at følgende 10 områder og problemstillinger bør inngå i et slikt veikart:

1. Visjon og mål: Hva er Norges ambisjoner og målsettinger når det gjelder AI? Hvordan kan AI bidra til å oppnå nasjonale og regionale mål innen økonomisk vekst, bærekraft, helse og velvære, etc.
2. Nasjonale ressurser og kapasiteter: Hvordan kan Norge maksimere bruk av sin unike posisjon, ressurser og styrker for å fremme utvikling og anvendelse av AI? Norge har sterke data fra offentlige registre, høy digital lese- og skrivekyndighet, rike naturressurser, etc.
3. Forskning og utdanning: Hvilke initiativer bør settes i gang for å styrke forskning på AI og utdanning av AI-kunnskapsarbeidere? Hvordan kan vi styrke samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor?
4. Infrastruktur: Hva slags teknisk infrastruktur (som for eksempel datasentre, bredbåndsnett, skytjenester) er nødvendig for å støtte utbredelsen av AI?
5. Etiske retningslinjer:  Hvordan kan vi sikre at bruken av AI er etisk forsvarlig, og ivaretar grunnleggende rettigheter som personvern og ikke-diskriminering samtidig som vi sikrer innovasjon og full utnyttelse av mulighetene AI gir?
6. Reguleringer: Hvilke lovverk og reguleringer er nødvendig for å sikre at utviklingen og bruken av AI er sikker, rettferdig og transparent, men samtidig ikke er til hinder for innovasjon og utvikling?
7. Samarbeid og partnerskap: Hvordan kan vi fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid om AI? Hvordan kan vi jobbe sammen med andre land, internasjonale organisasjoner, privat sektor, og sivilsamfunnet for å fremme våre AI-mål?
8. Implementeringsstrategier:  Hva er de beste strategiene for å implementere AI i ulike sektorer (for eksempel helse, utdanning, transport, energi mm.)?
9. Målingsmetoder:  Hvordan skal vi måle fremdrift mot våre AI-mål? Hvilke indikatorer og benchmarks skal vi bruke?
10. Risikostyring og sikkerhet: Hvordan kan vi håndtere potensielle risikoer og trusler knyttet til AI, som for eksempel datasikkerhet, og potensielle misbruk av AI?

—

Hvert av disse elementene vil kreve grundig analyse og stakeholder engasjement for å utforme passende strategier og tiltak. Veikartet bør også være fleksibelt nok til å kunne tilpasses etter hvert som teknologien og samfunnet utvikler seg. IKT-Norges forslag (betaversjon) er som følger:

VEIKART FOR AI I NORGE

1. Visjon og mål: Vår visjon er å gjøre Norge til en betydelig aktør i utvikling  og bruk av ansvarlig og effektiv AI. Målet er å fremme bærekraft, forbedre helse, utdanning, cybersikkerhet, personvern, fremme teknologisk innovasjon i offentlig og privat sektor og sikre det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten.
2. Nasjonale ressurser og kapasiteter: Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri.
3. Forskning og utdanning: Norge må styrke investeringene i AI-forskning og utdanning. Vi må få et tettere samarbeide mellom næringslivet, universiteter og forskningsinstitusjoner for å skape mer robuste AI-programmer og forskningsinitiativer. Det er også avgjørende at næringslivet sikrer at det er tilstrekkelig opplæring og omskolering for å forberede arbeidsstyrken for en AI-drevet økonomi. [Se vedlegg 1: Forslag til konkrete tiltak for å støtte forskning og utdanning.]
4. Infrastruktur: Norge må sikre et fortsatt høyt investeringsnivå i nødvendig teknisk infrastruktur som bredbåndsnett (fiber, 5G), datasentre og skytjenester, for å støtte utvikling og utbredelsen av AI. [Se vedlegg 2: IKT-Norges forslag til en langtidsplan for digital grunnmur.]
5. Etiske retningslinjer: Norge må utvikle klare etiske retningslinjer for bruk av AI, som sikrer personvern, forhindrer diskriminering og fremmer ansvarlig og transparent bruk av AI samtidig som den fremmer datadeling og innovasjon.  [Se vedlegg 3: IKT-Norges forslag til prinsipper for regulering av AI]
6. Reguleringer: Vi må ta aktivt del i diskusjonene om utvikling av rammeverket i EU, samtidig som vi sikrer vår egen tilnærming. Dagens teknologinøytrale lover gjelder også for AI, men vi må vurdere behovet for oppdatering av lovverk og reguleringer for å sikre at utvikling og bruk av AI er sikker, rettferdig og transparent, samtidig som vi stimulerer til innovasjon. Målet må være at Norge har den best tilpassede lovgivningen som legger grunnlaget for at Norge blir ledende innen AI. [Se vedlegg 3: IKT-Norges forslag til prinsipper for regulering av AI]
7. Samarbeid og partnerskap: Norge må fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid om AI. Vi må samarbeide med andre land, internasjonale organisasjoner, privat sektor og akademia for å fremme Norges AI-mål. [Se vedlegg 4: IKT-Norges prosjekt næringsliv/akademia/offentlig – GoForIt]
8. Implementeringsstrategier: Norge må utvikle sektorspesifikke implementeringsstrategier for AI, med fokus på helse, utdanning, transport, energi og andre nøkkelindustrier. I tillegg må det offentlige ha egen implementeringsstrategi for hver sektor, bl.a. justis, forsvar, offentlig forvaltning (NAV, Skatt etc) mm.
9. Målingsmetoder: Norge må bruke flere indikatorer og benchmarks for å måle fremdriften mot AI-målene, inkludert nivåer av AI-adopsjon, investering i AI-forskning og -utdanning, og effekten av AI på økonomisk vekst og bærekraft.
10. Risikostyring og sikkerhet: Norge må utvikle robuste strategier for å håndtere potensielle risikoer og trusler knyttet til AI, inkludert datasikkerhet og potensielt misbruk av AI. Det er avgjørende med et tett, gjensidig og tillitsbasert samarbeid mellom det offentlige, industrien og akademia for å sikre at vi har de nødvendige verktøyene og ferdighetene for å møte disse utfordringene.