Arendalsuka 2022, torsdag 18.8.

Visjonen og målsetningene for èn innbygger – èn journal ble satt i 2012. i 10 år har vi utredet hvordan visjonen kan gjennomføres, gjennom KVU-er, Aksonprosjektet og nå Felles kommunal journal. Felles for alle planene har vært å legge til grunn store nasjonale fellesløsninger for å realisere målet. Årene har gått, problemene står uløst, samtidig som det har skjedd en stor utvikling i teknologi, plattform- og datatjenester med en tilnærming til innovasjon der brukeren og private leverandører innoverer i samarbeid fremfor gjennom spesifikasjoner og anskaffelser.

IKT Norge ønsker å invitere til en diskusjon om det nå er på tide å forsøke en ny tilnærming. Leverandørene satser nå stort, spesielt mot kommunemarkedet. De har som ambisjon om å løse målsetningene i Én innbygger – én journal gjennom innovative nye løsninger sammen med helsetjenesten, uten å vente på anbud og utredninger. Da er det viktigste behovet å sette tjenesten og spesielt kommunene i stand til å kunne være gode bestillere med nødvendig økonomiske muskler.

IKT Norge vil invitere representanter fra leverandørene, politikere og kommunene for å diskutere forutsetninger og rammevilkår for hvordan helsetjenesten og næringslivet kan samarbeide om den teknologiske innovasjonen som helsesektoren trenger framover.

Program:

Introduksjon ved Fredrik Syversen, IKT Norge

Brukersentrert utvikling reduserer risiko, men krever modigere kommuner. Ved Marius Røstad, Chief Product Officer i Aidn

Hvordan kan vi realisere èn innbygger – èn journal gjennom innovasjonssamarbeid? Debatt med moderator Fredrik Syversen.

Deltakere:
– Even Røed, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet (Helse- og omsorgskomiteen)
– Per Kristian Vareide, kommunedirektør Stavanger kommune
– Thomas Smedsrud, Medisinsk direktør Kernel
– Mariann Hornnes, direktør Direktoratet for e-helse

Det grønne skiftet krever langt flere metaller og mineraler enn vi i dag produserer fra gruvedrift og materialgjenvinningsindustrien. Med krig i Ukraina og de handelsutfordringene det medfører, et Kina som har kjøpt opp store deler av gruver og arealer med metallforekomster i Afrika – og utfordringer med klimaendringer som krever nye energiformer og nye teknologier – hvordan skal vi komme i mål? «Not in my backyard» er svaret når det er snakk om å åpne nye gruver – og den norske havbunnen er for sårbar og verdifull til å åpne gruver utenfor norskekysten. Dilemmaene står i kø – hva skal ofres?


Medvirkende
– Mali Hole Skogen, Teknologi- og bærekraftsdirektør, IKT-Norge
– Guro Kjørsvik Husby, Kommunikasjonsdirektør, Norsirk
– Sissel Solum, Konserndirektør bærekraft og etterlevelse, Nammo
– Tina Sølvberg, Klima- og bærekraftsdirektør, Telenor
– Egil Tjåland, Førsteamanuensis. Institutt for geovitenskap og petroleum NTNU
– Sturla Steinsvik, Industrigründer og styreleder i Rare Earths Norway


Arrangør: Norsirk og IKT-Norge

Gutter topper flere negative statistikker: dårligere skoleresultater, høyere frafall, mer kriminalitet og høyere arbeidsledighet. Vi vet også at gutter leser mindre og dårligere enn jenter. De individuelle og samfunnsmessige kostnadene er store, og Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019:3) gir solid grunnlag for å ta saken på alvor. Etter ti år på skolen har jenter bedre karakterer i alle fag unntatt gym. Også i videregående gjør jentene det bedre, og mer bekymringsfullt – flere gutter enn jenter faller fra. Dette starter allerede i barnehagen.

Hva gjør dette med samfunnet og halve befolkningen? Er velferdssamfunnet mer rigget for jenter enn gutter? Hva skjer når gutter ikke er koblet på kunnskapssamfunnet og hvilke konsekvenser får dette for framtidens verdiskaping? Er barndom i Norge så feminisert at gutter ikke finner sin plass? Hvordan motvirker vi frafall og utenforskap? Er det nå det er guttas tur? Hvordan kobler vi guttene på samfunnet? Kan regjeringens nye mannsutvalg utgjøre en forskjell?

Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet og ledet Stoltenbergutvalget om kjønnsforskjeller i skolen
Jørn Lier Horst, forfatter og tidligere politietterforsker
Abid Raja, Stortingsrepresentant, forfatter og tidligere kulturminister (V)
Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant, Høyre
Tone Fløtten, daglig leder FAFO

Moderator: Håkon Haugsbø


Arrangør: Foreleggerforeningen og IKT-Norge

Pandemien har endret skolenes bruk av læremidler, og digitaliseringen har for alvor skutt fart. Digital teknologi kan åpne for nye arbeids- og vurderingsformer, og elevene kan få flere muligheter til å vise frem hva de har lært.

Nå er tiden inne for å gjøre opp status, og vi spør:

Hva er den digitale tilstanden i skole-Norge?
Hvordan legitimeres implementeringen av digitale enheter i skolene?
Gir digitale læremidler elevene bedre læringsutbytte?
Hvordan reduserer vi forskjellene skolene imellom?


Skolens digitale status
Innledning ved professor Øystein Gilje. Gilje legger frem ferske resultater fra forskningsprosjektet GrunnDig, Kunnskapssenteret for utdanning ved UiS

Panelsamtale. Hvordan gir digitale læremidler merverdi?
– Steffen Handal, leder Utdanningsforbundet
– Aslak Berntsen Husby, leder Elevorganisasjonen
– Øystein Gilje, professor og faglig leder for FIKS (UiO)
– Heidi Austlid, adm. dir. Forleggerforeningen
– Elise Waagen, stortingsrepresentant og APs fraksjonsleder i utdannings- og forskningskomiteen
– Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge.

Moderator: Tone Foss Aspevoll, Agenda Rådgivning.


Arrangør: Forleggerforeningen, Utdanningsdirektoratet, Universitetet i Stavanger og IKT-Norge

Aldri før i historien har vi hatt så god tid. Og aldri før i historien har informasjonsstrømmen vært større. Konkurransen om oppmerksomheten tilspisser seg stadig mer. Så hva skjer når fem mennesker fra fem ulike generasjoner “bytter liv”?

Mediebransjen står midt i en brytningstid. På få år har medielandskapet gått fra et NM til et VM. Dype globale teknologiendringer forandrer stadig raskere våre lokale vaner og forventninger – for alltid. Hva er konsekvensen for redaktørstyrte mediers unike rolle i folks liv, og umistelige rolle i demokratiet?

Konkurransen om folks tid, tillit og betalingsvilje blir stadig tøffere. Derfor jobber Amedia og våre aviser enda smartere for å vinne disse kampene – også fremover. Da må vi best forstå hvorfor og hvordan medievanene endrer seg, innad i de ulike generasjonene, og på tvers av dem.

Amedia inviterer til premiere for vårt sosiale eksperiment “Kampen om folks tid”, og samtale om hva endringene betyr for folks mediehverdag, medienes valg og samfunnsutviklingen fremover.


Deltakere:

Pål Nedregotten, konserndirektør for data og teknologi, Amedia
Aleksander Skadberg, Millennial

«Kampen om folks tid» er laget av og for Amedia. Takk til Kantar som har vært en viktig faglig partner i prosjektet.


Arrangør: Amedia og IKT-Norge

Livene våre digitaliseres på alle kanter. Stemmegivning, banktjenester, undervisning, eksamen, hjemmekontor og helsebehandling på videoskjerm er bare noen av overgangene vi opplever.

Men er digitaliseringen en prosess alle er med i? Og hvis ikke, hva må til for at alle faktisk skal ha en reell mulighet til å bli med?


Medvirkende:
Kristin Skeide Fuglerud, seniorforsker, Norsk Regnesentral
Bjørn Erik Thon, Likestillings- og diskrimineringsombud
Geir Lippestad, Advokat, politiker, eier av Universell Utforming AS
Lubna Jaffery, Stortingspolitiker, Ap
Elin Ruhlin Gjuvsland, Senior kommunikasjonsrådgiver, moderator, Norsk Regnesentral


Arrangør: Norsk Regnesentral og IKT-Norge

Finansforbundet har, sammen med PA Consulting, kartlagt bruken av kunstig intelligens (KI) i norsk bank og forsikring.

Gjennom omfattende dybdeintervjuer med over 30 relevante representanter fra næringen, har man sett nærmere på omfanget av bruken, hva slags type KI-teknologier som anvendes, i tillegg til at man har kartlagt de ulike anvendelsesområdene. Man har også sett nærmere på de etiske sidene ved innføring av disse teknologiene. Funnene viser at norsk finansnæring er inne i en brytningstid i sin anvendelse av kunstig intelligens.

Rapporten er den første av sitt slag i Norden, og legges frem under Arendalsuka. Det blir påfølgende debatt med aktuelle stemmer fra næringen.

Medvirkende:
Frode Lervik, Seniorrådgiver, PA Consulting
Kari Laumann, Seksjonsleder, Datatilsynet
Heidi Nordby Lunde, Stortingsrepresentant, Høyre

Moderator: Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver politikk og digitalisering, Finansforbundet


Arrangør: Finansforbundet og IKT-Norge

Globale hendelser har lokale konsekvenser. Vi spør om det er krigsfrykten i seg selv som har endret debattklimaet? For første gang på generasjoner står vi overfor en helt konkret ytre militær trussel. Hvilke andre konsekvenser har krigen i Ukraina for det norske politiske landskapet, og forholdet mellom sentrum og periferi?

Forsvaret og NATO skal styrkes. Nedbyggingen siden Murens fall ga skarp ammunisjon til konflikten mellom by og land. Sp reddet ikke Andøya i Hurdalsplattformen, men etter Putins krig nedlegges ikke flystasjonen.

Invasjonsforsvaret får en renessanse. Overgangen til innsatsforsvar førte til en kraftig sentralisering av forsvarsanlegg og ressurser. Våre beste soldater, kuler og krutt ble brukt i Afghanistan i stedet for i Troms og Finnmark.

Krigen og pandemiens konsekvenser for selvforsyning. Vi hadde ikke beredskapslagre for mat da pandemien kom. Nå er ord som «matsikkerhet» og «nasjonal sjølberging» hentet frem fra historiens skraphaug.

Har vi en nasjonal ledelse med kløkt til å føre oss gjennom en tid med sikkerhetspolitisk krise, energikrise, prisstigning og økte renter?

Samfunnsamtalen ledes av Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo.

Medvirkende:

Eirik Mosveen, politisk redaktør, Avisa Oslo
Skjalg Fjellheim, politisk redaktør, Nordlys
Guro Brandshaug, daglig leder, Orinor​
Masud Gharahkhani, stortingspresident, Arbeiderpartiet
Anne Ekornholmen, politisk redaktør, Nationen
Gunnar Stavrum, sjefredaktør, Nettavisen

Arrangør: Amedia og IKT-Norge