Langtidsplan for den digitale infrastrukturen

IKT-Norge har utarbeidet en rapport hvor vi tar til orde for at regjeringen bør lage en langtidsplan for digital infrastruktur på linje med tilsvarende planer for andre sektorer som f.eks. samferdsel, forsvar, forskning, energisektoren.

Det er tre grunner til at vi mener at det både er riktig og viktig med en slik plan:

1. Den geopolitiske situasjonen som følge av krigen i Ukraina medfører et helt annet trusselbilde mot Norges digitale infrastruktur enn for bare noen måneder siden. I tillegg eskalerer klimakrisen og vi må forvente mer ekstremvær som igjen øker vår digitale sårbarhet/forsyningssikkerhet i vår digitale infrastruktur.
2. Politikere – bl.a. fra dagens regjeringspartier – har kommet med betydelige og omfattende lovnader knyttet til f.eks. utbygging av høyhastighetsbredbånd, bedre mobildekning og robuste nett som vil kreve betydelige offentlige bidrag, i vår rapport anslått til 20 mrd. kroner de neste 8 årene, litt avhengig av tempo og ambisjoner (se mer under). Til sammenligning har det blitt bevilget ca. 2,3 mrd. kroner til de samme tiltakene de siste 8 årene. Uten en langtidsplan vil det være umulig å nå disse målene og det blir heller ikke enkelt for private utbyggere å planlegge. Fra investeringsbeslutning til faktisk utbygging av f.eks. bredbånd tar det gjerne 3 år.
3. En utbygging av den digitale infrastrukturen i hele landet, være minst like viktig for bosetting, arbeidsplasser og det grønne skiftet som annen infrastruktur.  I dag er det om lag 240.000 husstander eller 500.000 nordmenn som ikke har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det finnes ingen forpliktende plan for hvordan de skal få det, men et flertall på stortinget, bestående av bl.a. dagens regjeringspartier har «lovet» at det skal skje innen 2025. Det skal sågar være med 1Gbps-hastighet. Det samme gjelder mobilnettet.

Alt av grunnlagsmateriale finnes allerede

Etter at St. Meld 28 (2021-2022) «Vår felles digitale grunnmur» ble behandlet i Stortinget våren 2021, har nye analyser synliggjort et stort gap mellom nivået på de siste års statlige bevilgninger til utbygging og forsterkning av ekom-nett og behovet for offentlige midler for å sikre at landets digitale grunnmur er god nok for å understøtte sentrale samfunnsmål. Heldigvis finnes allerede oppdaterte planer, oversikter, virkemidler eller underlag om hva som skal/bør/må gjøres og som kan danne grunnlaget for planen.

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet publiserte 20. januar i år en ny rapport om robuste transmisjonsnett for Norge mot 2030. Rapporten viser hvordan vi kan legge til rette for robust digital infrastruktur som sikrer bosetning, næringsutvikling og innovasjon i hele landet. Anslått kostnad: 7-9 mrd. kroner.

• Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde i mai i år en oppdatert rapport utført av AnalysysMason for å oppnå full gigabit-dekning i hele landet (gigabit-aksess til alle norske husstander og virksomheter): Anslått kostnad: 10-12,7 mrd. kroner.

• På oppdrag fra kommunal- og distriktsdepartementet publiserte AnalysysMason i mai i år en utredning om mobildekning langs riksveiene, som grunnlag for oppfølging av Stortingets vedtak om at regjeringen skal utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier. Anslått kostnad: 775-1323 mill.
• I tillegg kommer Jernbaneverkets kostnadsestimat for å få god mobildekning i alle togtunneler innen 2027 på ca. 2.7 mrd. kroner.

Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer

Dette er store kostnader. Samtidig viser beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse at en forsering av utbyggingstakten for gigabit-nett, slik at ambisjonene for gigabitsamfunnet innfris i 2025 (slik regjeringspartiene har lovet) i stedet for i 2035, vil gi en mervekst i fastlandsøkonomiens verdiskapning på 75 mrd. kroner i perioden 2021-2030.

For å sikre en mer robust digital infrastruktur, og en infrastruktur alle norske borgere og bedrifter kan være en del av, er det behov for en langt større grad av forutsigbarhet enn hva tilfeller er i dag. Derfor er det behov for en forpliktende langtidsplan. IKT-Norge mener ikke at planen skal være like detaljert som NTP, men mer en overordnet plan for hovedprioriteringer de neste 4-8 årene som tydeliggjør det offentliges (først og fremst statens) rolle, ansvar og prioriteringer.

For vår del handler ikke dette utelukkende om offentlige penger, men – for å sitere statsråd Gjelsvik – også om hvordan det offentlige, det offentliges virkemiddelapparat og de private aktører/utbyggere sammen kan sikre en robust digital grunnmur for alle i Norge.

Planen bør i første omgang være for perioden 2022/23-2030 men rulleres hvert fjerde år i tråd med NTP.

Last ned eller les hele rapporten her.