Januarsalg er ikke noe for offentlige anskaffere

Det offentlige Norge kjøper inn varer og tjenester for over 520 milliarder NOK årlig. Omfanget av disse anskaffelsene er så stort at de utgjør et viktig nasjonalt virkemiddel for gjennomføringen av ambisiøse klimamål og viktig bærekaftspolitikk.

På den ene siden bidrar smarte anskaffelser til utviklingen av smarte, digitale, bærekraftige norske kommuner. På den andre siden er anskaffelsene et viktig verktøy for å skape vekst i bedriftene som produserer disse løsningene og dermed også viktig for utviklingen av fremtidens arbeidsplasser og den grønne omstillingen av Norge. Likevel ser vi alt for ofte i praksis at pris er det eneste eller viktigste kriteriet i anbudskonkurransen. Når det gjelder innkjøp av teknologi kan det fort bli en dyr affære å anskaffe kun etter pris, mens miljø- og klimakostnaden kommer i tillegg.

I stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser» fra 2019, ble det varslet at regjeringen ville komme med en handlingsplan for økt andel grønne og innovative anskaffelser. Innspillsrunden er nå i gang.

Penger er ikke alt

Da Bergen Kommune høsten 2019 skulle anskaffe PC-er til skolene, var anskaffelsens eneste kriterium pris, det vil si hvilket antall enheter kommunen fikk for 15 MNOK. I praksis betyr det at de kommer til å kjøpe inn de aller billigste PCene. De har som oftest kort levetid, er trege og irriterende og tåler lite. Den ekstra kostnaden med maskiner med lengre levetid og som leverandøren kan utøve service og reparasjoner på, vil man på sikt spare inn. Billige maskiner må byttes ut oftere. I tillegg er det en åpenbar miljøgevinst i reparasjon av elektroniske enheter fremfor å kjøpe nytt. Selv i kommuner som styres av politikere med skyhøye klima- og miljøambisjoner glipper dette ubehagelig ofte.

Dyrt

Du kan protestere eller gripe muligheten, men vi blir flere og flere som innser nødvendigheten av og ønsker velkommen en grønn omstilling av oljelandet Norge. Tidligere BI-rektor Torger Reves forskningssamarbeid med MIT Reap peker på at det er 3 ting som er viktig når vi skal omstille en økonomi. Klyngekapasiteten som vi har mye av i Norge. Innovasjonskapasiteten som også er ganske bra, med bl.a. et godt utviklet virkemiddelapparat. Men entrepenørskapskapasiteten står det verre til med. – I Norge har det de siste årene blitt startet mellom 50 000 og 60 000 nye bedrifter i året. Tall fra SSB viser at 29,3% av disse overlever sine første 5 år. Av de som i 2018 hadde overlevd sine 4 eller 5 første år var det kun 879 bedrifter som hadde mer enn 10 ansatte.

Reve skapte debatt da han for et par år siden la frem en modell som slo hull på oppfatningen av at de fleste nye jobbene som skapes i Norge skjer i de godt etablerte bedriftene. Modellen viste at i perioden 2003 – 2014 ble det etablert 350 000 nye jobber i privat sektor i Norge.

Omtrent ⅓ av disse jobbene ble utviklet i “gamle” etablerte bedrifter. ⅓ av jobbene ble utviklet i de unge selskapene med under 10 ansatte og ⅓ av alle nye jobber i privat sektor i denne perioden skapes av noen ganske få bedrifter, de som vokser svært kjapt, Scale-ups. Så mens vi klør oss i hodet og lurer på hva den neste oljen skal bli, bygger altså noen ganske få unge bedrifter svært effektivt ⅓ morgendagens arbeidsplasser i et arbeidsmarked som skal tilpasses automatisering, digitalisering og grønn omstilling. De nye næringene er “den nye olja”.

Derfor er det viktig at vi jobber systematisk med å senke terskelen for at unge, små og mellomstore bedrifter som ikke besitter den samme anbudskompetansen eller har de samme markedsføringsmusklene som de etablerte. Det offentlige må tørre å ta risiko og satse mer på unge bedrifter.

Dyrere

Mange offentlige innkjøpere og utbyggere kjenner ikke til og har ikke oversikten over hvilke geniale teknologier, tjenester og løsninger den norske IT-bransjen kan levere i dag. Vi må stille oss spørsmålet om det er naivt å forvente at kommuner og fylkeskommuner med stram økonomi og mange oppgaver plutselig skal bli eksperter på innovasjon og fremtidens smarte og bærekraftige løsninger uten økte bevilgninger og tilgang på ressurser? For å lykkes med grønne anskaffelser er vi avhengig at anskaffelsene fyller rollen som en viktig driver av den grønne omstillingen av Norge. Skal vi satse, må det kompetanse og ressurser til.

Dyrest

IT-leverandørene trenger offentlig sektor og offentlig sektor trenger IT-leverandørene. Vi i IKT-Norge sitter tett på dette næringslivet og vet at grønn omstilling av Norge og økt digital modenhet i offentlig sektor fort kan være to sider av samme sak. Derfor er det en viktig nyhet at Digitaliseringsminister Astrup har fått oppgaven med å følge opp FNs Bærekraftsmål.

Å mobilisere næringsliv til å i større grad delta i grønne anbudsprosesser og anskaffelsesprosesser er et viktig mål for IKT-Norge. Å være en ressurs for offentlig sektor i prosessen for å anskaffe digitale, bærekraftige løsninger for fremtidens smarte og internasjonale samfunn er et annet. Vi må utvikle arenaer å samarbeide hvor vi sammen kan løse flaskehalsene i anbudsprosessene. Derfor inviterer vi i IKT-Norge med våre samarbeidspartnere til en stor konferanse i Oktober. Der skal vi vise hva som er mulig å få til av bærekraftig teknologi, tjenester og løsninger. Den nye handlingsplanen åpner for en mulighet til å gjøre noen viktige grep og til å fyre av startskuddet for utviklingen av en ny, smart og grønn anskaffelseskultur i Norge.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Computerworld 23. januar 2020.