En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Byggestart for ny E39-strekning

    Nye Veier og Hæhre Entreprenør har signert avtalen som markerer byggestart for utbygging av E39 mellom Mandalskrysset og Blørstad i Lindesnes.

    – Vi har jobbet hardt for å kunne komme i gang raskest mulig etter at arbeidet måtte settes på vent som følge av prisstigning og uoversiktlig marked, sier administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier i en melding.

    Prosjektet omfatter ni kilometer firefelts hovedvei, samt 3,5 kilometer tilførselsvei. Hovedarbeidene starter etter ferien.

    Hæhre har tidligere stått for utbyggingen av E39 mellom Mandal øst og Mandalskrysset.

    Se artikkel
  • Opp mot 1 million fisker er døde på grunn av algeoppblomstring i Nordland og Troms

    Algeoppblomstring har ført til at store mengder fisk er døde hos oppdrettere i Nordland og Troms. Foreløpig er det anslått at 1 million fisker er døde.

    Fiskeridirektoratet opplyser at de følger utviklingen tett og er i løpende dialog med berørte aktører.

    Det har vært utfordringer med håndtering av død fisk, men alle oppdretterne har opplyst at de har hatt kontroll på situasjonen, opplyser direktoratet.

    – Det er foreløpig estimert fra oppdretterne opp mot 1 million død fisk, hvorav 250.000 er smolt. Det pågår fortsatt opprydding i merder der fisk har sunket til bunnen, og tallet på død fisk kan bli høyere, sier Arnt Inge Berget, seksjonssjef for seksjon akvakulturtilsyn og veiledning i Fiskeridirektoratet.

    Se artikkel
  • Polen har beslaglagt Boeing-dekk på vei til Russland

    Det polske tollvesenet har beslaglagt fem tonn med dekk til sivile Boeing-fly som skulle videre gjennom Belarus og Russland.

    Flydekk er underlagt sanksjoner fra EU som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

    – Tollbetjenter oppdaget under inspeksjonen av en lastebil i Koroszczyn at lastebilsjåføren kjørte med dekk til Boeing-fly, istedenfor de bil- og bussdekkene som var deklarert, heter det i en uttalelse fra den polske tollen.

    De legger til at avsenderen var et selskap i Spania, og den angivelige mottakeren var fra Aserbajdsjan. De sanksjonsbelagte varene ble beslaglagt, og det ble igangsatt etterforskning av tollovertredelser.

    Se artikkel
  • Hvor er plan B: – Når BankID er nede, stopper Norge

    BankID er blitt samfunnskritisk infrastruktur. Likevel finnes ingen plan B, ingen helhetlig strategi og ingen med overordnet ansvar, skriver sju professorer og forskere ved Universitetet i Oslo og NTNU i et innlegg i DN.no.

    Når én og samme eID fungerer som en universalnøkkel til hele samfunnet, er konsekvensene store. Både for dem som stenges ute og for dem som får sin identitet misbrukt. Vinnerne i dagens system er de som får enklere hverdag og sparte kostnader. Taperne er de som holdes utenfor, og de som må rydde opp etter feil og svindel.

    Vi trenger en digital infrastruktur der Bendik med downs får tilgang til de samme tjenestene som alle andre. Der Magnhild slipper å utsettes for ID-tyveri, eller i det minste får rask hjelp. Der samfunnet ikke lammes dersom BankID svikter. Og der staten tar ansvar for både inkludering og sikkerhet – i stedet for å overlate dette til markedet alene. Dette er ikke bare et teknologivalg. Det er et politisk valg. Et demokratisk valg. Og det haster.

    Se artikkel
  • Mange minibanker bruker fortsatt Windows XP

    Microsoft avsluttet den offisielle støtten for Windows XP i 2014. Ifølge Elvis Montiero, en minibank-tekniker i Newark i New Jersey i USA, benytter mange minibanker gamle Windows-systemer fortsatt, inkludert XP og NT.

    Han sier utfordringen med å oppgradere disse maskinene knytter seg til høye kostnader ved maskinvare-kompatibilitet, regulatorisk støtte og behovet for å skrive på nytt proprietær programvare for minibankene.

    Det er massevis av andre overraskende anvendelser av gamle Microsoft-produkter gjemt rundt i hverdagslivet vårt. Utgangspunktet for denne artikkelen hos BBC var en feilmelding fra Windows XP på en skjerm i heisen på et topp moderne sykehus i New York. Nevner også at Deutsche Bahn i 2024 søkte IT-administrator som måtte ha kunnskap om Windows 3.11 og MS-DOS, systemer lansert for 32 og 44 år siden. (hf)

    Se artikkel
  • Universet dør langt raskere enn vi trodde – men ingen grunn til panikk ennå

    Universet er i ferd med å dø langt raskere enn forskerne har trodd til nå. Men det tar fortsatt veldig lang tid.

    Det viser ny forskning fra nederlandske Radboud-universitetet, publisert i Journal of Cosmology and Astroparticle Physics.

    Ifølge nyhetsbyrået AFP er det ingen hast med å evakuere. Studien viser at det fortsatt vil ta 10 opphøyd i 78 år igjen. Det tilsvarer et ett-tall med 78 nuller bak seg.

    Langt tidligere enn ventet

    Det nye anslaget fra forskerne er likevel en dramatisk nedjustering fra tidligere anslag. De antydet at universet vil dø om 10 opphøyd i 1.100 år.

    – Den endelige slutten kommer langt tidligere enn ventet. Heldigvis tar det fremdeles veldig lang tid, sier hovedforfatter for studien Heino Falcke.

    Forskerne har forsøkt å beregne hvor lenge såkalte hvite dverger kan overleve. Hvite dverger er de mest slitesterke stjernene.

    Sorte hull fordamper

    De tok utgangspunkt i teorien om Hawking-stråling. Den ble lansert på 1970-tallet av den britiske fysikeren Stephen Hawking og sier at svarte hull sakte fordamper – omtrent som en brusetablett i et glass vann.

    Teorien om Hawking-stråling regnes som et av de mest banebrytende bidragene til moderne fysikk. Han kombinerte kvantemekanikk med generell relativitetsteori for å vise at svarte hull ikke er helt svarte.

    Hawking-stråling er aldri direkte observert, men regnes som en teoretisk nødvendighet dersom både kvantemekanikk og generell relativitetsteori er riktige.

    Brukte teorien på andre legemer

    De nederlandske forskerne utvidet teorien til også å gjelde andre himmellegemer enn svarte hull. De kom fram til at fordampningstiden avhenger av tetthet.

    Dette gjorde at de også kunne beregne hvor lenge universets mest seiglivede objekter, de hvite dvergene, teoretisk kan eksistere før de forsvinner.

    – Ved å stille slike spørsmål og undersøke de mest ekstreme tilfellene håper vi å forstå teorien bedre. Kanskje kan vi en dag løse gåten rundt Hawking-strålingen, sier medforfatter Walter van Suijlekom.

    Livet på jorda blir borte

    Dette har liten praktisk betydning for menneskeheten. Lenge før universet dør vil livet på jorda trolig være slutt.

    Om rundt én milliard år vil sola bli så varm at havene fordamper. I løpet av åtte milliarder år vil stjernen vår utvide seg og sluke jorden – da sannsynligvis en gold og livløs planet.

    Se artikkel
  • Frykter folk vil fryse i hjel om strømmen går

    En tredel av nordmenn er helt avhengige av strøm for å varme opp boligen. Særlig i byene er mange dårlig forberedt på langvarige strømbrudd.

    En undersøkelse fra Fornybar Norge, utført av Norstat, viser at nordmenn i økende grad mangler beredskap for lengre strømstanser. Tallene viser at én av tre husholdninger kun har strøm som varmekilde, melder NRK.

    – I verste fall betyr det fare for liv og helse, sier pressesjef Thor Egil Braadland i Fornybar Norge til kanalen.

    Han peker på at mange nye boliger bygges uten alternative varmekilder, og frykter konsekvensene for sårbare grupper dersom strømmen blir borte over tid.

    – De aller fleste nyere blokkleiligheter har verken pipe eller fjernvarme i dag. Så det er jo hovedsakelig et prisspørsmål, sier Braadland.

    I storbyene mangler over halvparten av innbyggerne tilgang på alternativ oppvarming.

    Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, erkjenner at situasjonen ikke er ideell, men mener det finnes tiltak:

    – Hvis man bor i en leilighet uten annen oppvarming enn elektrisitet bør man enten vurdere en gassovn eller en parafinovn i beredskap, eller ha en plan for hvem man kan reise til, sier han.

    Se artikkel
  • Tekniske problemer rammer flytrafikken fra Paris Orly for andre dag på rad

    Flyselskaper som opererer på Paris Orly lufthavn, er bedt om å innstille rundt 15 prosent av flygingene mandag på grunn av tekniske problemer med trafikkstyringen.

    Det opplyste franske luftfartsmyndigheter søndag kveld.. I tillegg til de planlagte kanselleringene ventes det også mange forsinkelser mandag. Blant de berørte flyselskapene er Air France, Transavia og Vueling.

    Problemene begynte søndag ettermiddag da en teknisk feil i kontrollsystemet førte til begrensninger i flytrafikken og en kraftig kutt i antallet flybevegelser.

    Søndag kveld var rundt 40 prosent av de planlagte avgangene innstilt. Omtrent 130 avganger ble berørt, blant annet ruter til og fra Toulouse, Tunis, Rabat, Mallorca og Alicante.

    Se artikkel
  • Utenlandske turister må snart betale bompenger i Norge

    Etter mange års venting kan det endelig komme en løsning på problemet med utenlandske kjøretøy som passerer norske bomstasjoner uten å betale.

    Liechtenstein har nå godkjent et EU-direktiv som åpner for tilgang til kjøretøysopplysninger på tvers av landegrenser. Dette fjerner et smutthull som lenge har gjort det vanskelig å kreve inn bompenger fra utenlandske bilister, skriver Stavanger Aftenblad.

    – Dette er en svært etterlengtet nyhet. Direktivet vil gi oss mulighet til å kreve inn bompenger fra utenlandske turister i Ryfast og andre bomstasjoner, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) til avisen.

    Norge har for lengst innført regelverket, men et konstitusjonelt forbehold fra Liechtenstein har forsinket prosessen i flere år.

    Bare i Ryfast, landets dyreste bom der det snart koster over 200 kroner å passere gjennom de to tunnelene, ble det registrert 542.959 passeringer av utenlandske kjøretøy uten Autopass-avtale fra mai 2021 til desember 2024. Det utgjorde 2,2 prosent av alle passeringer i prosjektet og millioner i tap for bompengeselskapet.

    – I altfor lang tid har mange hundre tusen utenlandske kjøretøy passert gratis. Vi snakker om flere titalls millioner kroner i tapte inntekter bare i Ryfast, som heller burde gått til å holde prisen lavere for alle, sier Stokkebø.

    Se artikkel
  • Opposisjonen kritiske til kort behandlingstid for nye klimamål

    Stortinget fikk regjeringens nye klimamål til behandling 10. april og må bli ferdige før sommerferien. Det er for dårlig tid, mener flere.

    Regjeringen la tidligere fram Norges nye klimamål på å kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035.

    10. april kom saken til Stortinget. Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, og så skal stortinget behandle det før sommerferien, skriver E24.

    – Regjeringen er på overtid. Dette burde vært lagt fram for lengst, sier Bård Ludvig Thorheim (H) til E24.

    Han sitter i komiteen, og sier at de har mange saker til behandling. Han frykter dårlig behandling på kort tid.

    Une Bastholm (MDG) mener det ligger et stort ansvar på Arbeiderpartiet for å sikre en god prosess, og at de har brukt lang tid på å levere stortingsmeldingen. Hun etterlyser et eget, nasjonalt mål for klimakutt, og får støtte fra SV.

    – Det er ingen tvil om at det haster. Vi er innstilt på et bredt forlik. Det som er viktig for oss er å få fastsatt et nasjonalt mål, slik at vi får fart på omstillingen blant norske bedrifter, sier nestleder Lars Haltbrekken i SV.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier at de ønsker et bredt flertall. Han ønsket å legge fram målet i sammenheng med EUs nye klimamål, men sier at det har dratt ut i tid.

    – Regjeringen ønsket derfor en bred høring hvor alle fordeler og ulemper ble lagt på bordet, før vi foreslo et endelig mål som Stortinget kunne behandle, sier han Eriksen til E24.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: