En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Lege får begrenset autorisasjon etter aksjon mot kosmetiske klinikker

    En lege knyttet til flere kosmetiske klinikker får nå begrenset autorisasjon på grunn av brudd på helsepersonelloven.

    Helsetilsynet besluttet høsten 2024 å innføre begrensninger i legens autorisasjon etter brudd på bestemmelser i helsepersonelloven om faglig forsvarlighet, bruk av medhjelper og krav til journalføring.

    – Helsetilsynet mener legens praksis kan være en risiko for pasientsikkerheten og svekke tilliten til helsevesenet. Legen har skrevet ut medisiner på en uforsvarlig måte og ikke ført journaler som leger skal, sier avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet.

    Begrensningen innebærer at legen må følge bestemte vilkår for å kunne praktisere. Legen har opplyst til Helsetilsynet at praksisen blir innrettet etter tilsynets vurderinger i vedtaket.

    Se artikkel
  • EU har utviklet «bazooka» mot Trump-toll

    EU står klar til å svare med tungt skyts dersom USA og Donald Trump starter en handelskrig med Europa.

    Blant annet vil EU kunne ramme amerikanske selskaper med et nytt verktøy, kalt «bazookaen», skriver Financial Times onsdag.

    Dette er nedfelt i en forordning som EU-landene vedtok i november 2023 om «Beskyttelse av unionen og dens medlemsstater mot økonomisk tvang fra tredjeland».

    Ettersom Trump har truet med høyere toll på varer fra Danmark dersom de nekter å oppgi Grønland, kan dette leses som tvang.

    EU kan da innføre restriksjoner på amerikanske selskaper.

    Utestenges fra anbud og investeringer

    Forordningen gir EU en lang rekke verktøy som kan brukes i en eventuell handelskrig.

    For eksempel kan amerikanske selskaper utestenges fra å delta i offentlige anbud i EU, noe som kan ramme store amerikanske selskaper som Microsoft.

    EU kan også nekte selskaper å investere i EU-land eller å bruke patentene sine i Europa.

    I tillegg kan EU forby eller legge restriksjoner på eksport av varer til USA som landet trenger, som legemidler, medisinsk utstyr og maskiner.

    Forordningen er merket EØS-relevant og kan dermed også bli gjeldende i Norge.

    – Vi reagere tydelig

    Trump har gjentatte ganger gjort det klart at han «absolutt» vil innføre toll på varer fra EU.

    Men foreløpig har han ikke gjort det.

    Trump sa i helgen at det skulle legges 25 prosent toll på varer fra nabolandene Mexico og Canada fra tirsdag av, men mandag fikk begge landene én måneds utsettelse

    Tolltrusselen ble også diskutert på et uformelt møte med EUs handelsministre i Warszawa tirsdag, opplyser EU-tjenestemenn til Financial Times.

    EUs handelskommissær Maros Sefcovic sier han først og fremst vil forhandle for å prøve å unngå Trump-tollen, men legger til:

    – Om vi blir truffet, vil vi reagere tydelig.

    Se artikkel
  • Støre varsler ny helsereform

    En ny helsereform vil gjøre at rusavhengige møtes med god helsehjelp og ikke straff, varsler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

    – Vi vil starte arbeidet med en helsereform for en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling, sier Støre.

    Han sier at det skal være en sammenheng i tjenestene uavhengig om det er staten, kommunen eller private aktører som tilbyr helsehjelp.

    – Og vi vil legge fram en helhetlig rusreform der rusavhengige møtes med god helsehjelp, ikke straff. Befatning med narkotika skal fortsett være straffbart.

    Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, berømmer Støre for å prioritere helsereform.

    – Vi trenger økt produktivitet og effektivitet i helsetjenesten vår. Det som er viktig å få på plass i en helsereform, er bedre offentlig-privat samarbeid, sikre investering i medisinsk utstyr og raskere godkjenning av nye legemidler, mener hun.

    Se artikkel
  • Nissan-aksjene faller etter melding om at fusjonen med Honda kan gå i vasken

    Kursen på Nissan-aksjene falt onsdag etter at japanske medier meldte at Nissan trekker seg fra forhandlingene om en fusjon med Honda.

    Nissan-aksjene falt onsdag ettermiddag lokal tid med 4,8 prosent, mens Hondas aksjer steg med 12 prosent.

    Tokyo-børsen stanset deretter handelen med Nissan-aksjene mens det avklares om meldingene er riktige.

    De to japanske bilprodusentene signerte på tampen av fjoråret en avtale om å innlede forhandlinger om å slå seg sammen.

    Men onsdag meldte flere medier, blant annet næringslivsavisa Nikkei, at Nissan trekker seg fra samtalene etter at Honda foreslo å gjøre Nissan til et datterselskap. Nissan ønsker på sin side at det etableres et nytt holdingselskap som begge bilprodusentene er en del av.

    Nissan har store økonomiske problemer og varslet i fjor høst at det kutter 9000 stillinger verden over. Selskapet skal samtidig redusere produksjonen med 20 prosent.

    Se artikkel
  • Nå starter arbeidet med å fjerne kobbernettet

    Ørsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.

    Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt.

    Se artikkel
  • Vil ha 72 timers batterikapasitet på basestasjoner

    Regjeringa vil øke batterikapasiteten på basestasjoner til tre døgn for å unngå at mobil- og nødnettet faller helt sammen ved langvarige strømbrudd.

    Det bekreftet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Trønder-Avisa, under et besøk hos NTE mandag.

    – Ved små og kortvarige utfall er det bra å ha en batterikapasitet på to til fire timer, men vi trenger å øke batterikapasiteten til tre døgn med reservestrøm. Regjeringa ser på tiltak for å få dette til gjennom forsterka ekom (elektronisk kommunikasjon), sier Tung. I Nord-Trøndelag er det kun to kommuner som har forsterket ekom, Lierne og Nærøysund.

    Se artikkel
  • Luster avviste fiber. Håper på bredbånd via mobilnettet

    Luster kommunestyre valgte å avvise en av de aller siste fiberutbyggingene i kommunen før dekningen er komplett. – En kjedelig og litt merkelig beslutning, mener lederen i Sognenett, Ole Petter Hatlevoll, som skulle bygge ut prosjektet, skriver Telecom Revy.

    Noen dager tidligere hadde formannskapet anbefalt prosjektet, men kommunestyret sa nei. Fiberdekningen i Luster er på 98,45 prosent. Striden står altså om 1,55 prosent av husstandene, altså rundt 45 boliger.

    Se artikkel
  • Apple leder oppgangen i smartmobil-markedet

    Iphone 15 var den mest solgte smartmobilen i 2024. Ifølge analytikerne hos Canalys er det andre året på rad med Apple på topp. Etter to år med nedgang i salg av smartmobiler totalt sett økte salget igjen i 2024, med sju prosent. Antallet solgte smartmobiler i fjor var på 1,2 milliarder. Apple og Samsung stod for 18 prosent av dette. Apple sendte ut 225,9 millioner smartmobiler i 2024 og Samsung 222,9 millioner. Neste på lista er Xiaomi, Transsion og Oppo.

    Apple toppet lista over ledende smartmobil-leverandører i 2024, men et forbud mot Apple Intelligence i Kina og forbud mot Iphone 16 i Indonesia er blant fartshumpene som selskapet møter i 2025, skriver Light Reading.

    Se artikkel
  • MDG etterlyser regjeringens gummigranulat-plan: – Løftet er brutt

    Regjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.

    – Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.

    Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:

    * I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.

    * De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»

    * Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.

    Lover plan «rundt påske»

    Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.

    – Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.

    – Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.

    Akutte utfordringer

    – Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.

    Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.

    Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.

    Se artikkel
  • Møtte EU etter norsk ja til energidirektiver: – Kjempegod stemning

    Norge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.

    Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.

    – Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.

    – At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.

    Etterslep

    I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

    Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.

    I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:

    – Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.

    Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.

    Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.

    Lettere uten Sp

    Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.

    – Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.

    – Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?

    – Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.

    – Norge verdsatt

    En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.

    Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.

    Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.

    – Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?

    – Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.

    Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.

    – Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.

    Se artikkel

Nyheter og meninger:

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: